STATSRÅD: Bent Høie holdt tirsdag sin sykehustale i auditoriet ved Rikshospitalet.
STATSRÅD: Bent Høie holdt tirsdag sin sykehustale i auditoriet ved Rikshospitalet. Foto: Trond Solberg VG

Bent Høies sykehustale: – Vi må tåle kritikken, vi har ikke noe valg

INNENRIKS

RIKSHOSPITALET (VG) Helseminister Bent Høie brukte store deler av sykehustalen 2017 på VGs saker fra psykiatrien. – Alvorlig og flaut, sier Høie om avsløringene.

Publisert: Oppdatert: 10.01.17 23:08

Helseminister Bent Høie holdt tirsdag formiddag sin sykehustale for 2017 ved Rikshospitalet i Oslo. I sykehustalen gir regjeringen sitt oppdrag til helsevesenet for det neste året.

VGs avsløringer fra psykiatrien var en av sakene Høie brukte aller mest tid på:

– Journalistene avdekket at tvang brukes for mye, på feil grunnlag og ofte basert på lovstridige vedtak. De har vist at helsetjenesten ikke klarer å rapportere, lede eller skape en kultur for at tvang skal være siste utvei, sa Høie i talen.

Sykehusene vil fra 2017 bli målt konkret på hvor mye de klarer å redusere antallet vedtak om bruk av tvangsmidler.

– Vi vet av erfaring at da får dette oppmerksomhet av ledere på alle nivå, så dette er virkemiddel vi igangsetter, sier Høie til VG.

Høie fortsatte talen med å si at han har vært tydelig i å plassere ansvaret i tvangsdebatten de siste månedene - og at mange ansatte kan ha oppfattet dette som urettferdig.

Har ikke fungert

– Jeg er veldig opptatt av å understreke at feil tvangsbruk er ikke noe den enkelte medarbeider skal ta ansvar for alene. Det ansvaret hviler først og fremst på oss som er ansvarlige ledere, sa han - med tydelig henvisning til de mange helsetoppene som fulgte talen fra auditoriet ved Rikshospitalet.

Eposter avslører: Slik jobbet sykehusene for å holde tvangsloggene hemmelige

Videre slo Høie fast at hverken nasjonale planer, strategier, lover eller opptrappingsplaner har hjulpet for å få ned tvangsbruken i psykiatrien.

– Det betyr at vi må tåle kritikken. Vi har ikke noe valg. Det nytter ikke å fortsette som før. Vi må tenke nytt og jobbe på en annen måte.

I styringsmålene for 2017 ble sykehusene gitt en tydelig prioritering innen psykisk helsevern. Helseministeren ga klart uttrykk for at han ikke er fornøyd med tingenes tilstand - og at det fremdeles er en stor jobb å gjøre for å redusere tvangsbruken.

– Flaut

– Målet mitt er riktig og bevisst bruk av tvang i helsetjenesten. Derfor vil jeg ha enda større oppmerksomhet på dette området, og VG har gitt oss viktig drahjelp. Jeg står ved at ledelsen på alle nivåer i psykisk helsevern har manglet innsikt og vilje til å gripe fatt i årsakene til den høye tvangsbruken.

Les også: Hasteinnsetter nye psykiatrisjefer etter VG-avsløring

Helseministeren trakk også frem Stavanger Aftenblads sin sak om Glassjenta.

– VG og Stavanger Aftenblad har gjort viktig journalistisk arbeid. De har vist eksempler på hva pasientens helsetjeneste ikke skal være, sa han i talen.

– De har pekt på manglende åpenhet, manglende melderutiner, manglende systemer for rapportering. Og, ikke minst, manglende ledelse.

På spørsmål om hva han tenker om at det er pressen som har avdekket disse sakene, og ikke de mange tilsynsorganene i helsevesenet, svarer Høie:

– Det er både alvorlig og flaut. Det er alvorlig fordi det som skulle sikre pasientenes rettssikkerhet ikke har fungert. På den andre siden også flaut fordi det viser at en del av de rapporteringssystemene vi har hatt, ikke har vært gode nok, sier Høie.

En rekke avsløringer

– Selv om man har vært klar over det har vært utfordringer på tvang, så har man ikke visst omfanget av det før disse avsløringene. Jeg står ved det jeg sa i Stortinget om at dette er det mest alvorlige som er avdekket om svikt i helsetjenesten i min periode som statsråd.

I løpet av 2016 hadde VG en rekke avsløringer om tvangsbruken i norsk psykiatri.

• I mars fortalte VG historien om en kvinne som i nær to år daglig ble beltelagt ved Gaustad sykehus i Oslo.

• I april avdekket VG at helsemyndighetene ikke vet hvor mange pasienter som reimes fast ved norske sykehus. Nær 1000 vedtak om beltelegging, som utgjorde én fjerdedel, var aldri meldt inn til Norsk pasientregister, slik sykehusene er lovpålagt å gjøre.

• I november kom VG med flere nye avsløringer etter å ha fått innsyn i sykehusenes egne tvangslogger. Gjennom disse kunne VG dokumentere at det i 2015 ble begått et hundretalls lovbrudd mot enkeltpasienter i det psykiske helsevernet. Kontrolkommisjonene, som skal ivareta de tvangsinnlagte pasientene, hadde knapt reagert på sykehusenes praksis.

• VG har videre dokumentert at tvangsbruke nær dobles i fellesferien - og at en stor overvekt av belteleggingene skjer på ettermiddag og kveld når de faste behandlerne har gått hjem.

Her kan du lese mer om