VARSLEREN: Det var politimannen Robin Schaefers innsats som gjorde at Monika-saken til slutt ble tatt opp igjen. Foto: VG/Privat

Granskerne om Monika-saken i Bergen: Granskingen har gjort ting verre

Advokatfirmaet Wiersholm skulle granske om varslerne i
Bergenspolitiet hadde blitt behandlet i strid med loven. Nå konkluderer firmaet med at granskingen har vært unødvendig.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I midten av mars kom advokatfirmaet Wiersholm med sin andre rapport om hvordan politiledelsen i Hordaland politidistrikt behandlet fire interne varslere i forbindelse med den omstridte Monika-saken.

Politijuristene Liv Giertsen og Line Skjengen, HMS-rådgiver Per Terje Engedal og politioverbetjent Rigmor Isehaug hadde alle varslet om kritikkverdige forhold i politidistriktet.

Den første rapporten: Kraftig kritikk av Hordaland-politiet

Rapporten konkluderte med at de fire varslet forsvarlig da de sa fra om kritikkverdige forhold i forbindelse med Monika-saken. Rapporten fant også at de ikke ble utsatt for gjengjeldelse i strid med forbudet i arbeidsmiljøloven.

Utfordringene forsterket

Nå har VG fått tilgang på en til nå ukjent del av rapporten. Under et punkt kalt «Hva kan læres» kommer det frem at selve granskningen av forholdene rundt varslerne, som i vinter hadde kommet opp i en sum på 13 millioner kroner, har hatt flere negativ effekter:

I rapporten står at saker som springer ut av sammensatte arbeidsmiljøproblemer, «reiser granskninger særlige utfordringer», og videre:

* «Den beskrevne prosessen kan forsterke problemene kan forsterke problemene snarere enn å løse dem».

* «De underliggende utfordringene varslene springer ut av er ikke løst, men tvert om blitt forsterket».

* «De berørte på begge sider har vært og er sterkt preget av saken og prosessen. Enkelte har blitt syke og ute av stand til å arbeide».

SNAKKET UT: Les politimannens sterke historie her.

Videre står det i rapporten: «I saker som gjelder sammensatte arbeidsmiljøutfordringer, som beskrevet i denne rapporten, bør arbeidsgiver i stedet for å iverksette granskninger, nøye seg med klarlegge problemenes omfang, slik at arbeidsgiver har tilstrekkelig kunnskap til å iverksette nødvendige tiltak».

KRITISK: President Curt A. Lier i Juristforbundet er skeptisk til offentlige granskninger, og spesielt den såkalte Wiersholm-granskningen av Monika-saken. Foto: Bjørn Aslaksen, VG Foto: Bjørn Aslaksen VG

Kritikk fra Juristforbundet

Curt A. Lier, president i Juristforbundet er glad for konklusjonen til Wiersholm.

– Det er fint at også granskerne er enig i at gransking i slike saker er en dårlig løsning, sier Lier og fortsetter:

– Men det er fristende å si at dette er noe vi har sagt hele tiden. Vi påpekte problemene med en gransking overfor Justisdepartementet, men ble avvist. Nå får vi håpe at også departementet tar konklusjonen innover seg, sier Lier.

– Hva tenker du om pengene som har gått til Wiersholms gransking?

– Det har gått fryktelig mye penger til å kanskje gjøre situasjonen i Hordaland politidistrikt verre. Dette har vært en kvalifisert sløsing med penger, sier Lier.

Har du lest? Monika-saken – slik ble den en politiskandale

Politimester i Hordaland politidistrikt, Kaare Songstad, ser på konklusjonen fra advokatfirmaet som «lærdom»:

– Vi har selvsagt lagt merke til den delen av konklusjonen fra Wiersholm, og dette er nyttig lærdom for både offentlige og private arbeidsgivere som må håndtere konflikter og andre utfordringer ved arbeidsplasser, sier politimesteren til VG.

Anundsen: Gransking kan forlenge problemene

INNRØMMER: Justisminister Anders Anundsen innrømmer at granskinger ikke alltid er det beste virkemiddelet. FOTO: ROBERT S. EIK, VG Foto: Robert S. Eik VG

Til VG sier justisminister Anders Anundsen at hans departement har sett på saken som svært vanskelig, og at de derfor mente det var helt nødvendig med en uavhengig gjennomgang.

– At slike gjennomganger kan være krevende for de involverte viser rapporten klart, men den sier ikke noe om konsekvensen av å ikke gjennomføre en grundig gjennomgang. Det vil alltid være kryssende hensyn som skal tas.

Han mener rapporten gir gode innspill til hvordan slike saker bør håndteres i fremtiden.

– Jeg er ikke enig i at denne gjennomgangen har vært unødvendig. Samtidig har oppdraget utviklet seg til noe betydelig mer omfattende enn vi så for oss i utgangspunktet.

– Hvilke tanker gjør dere rundt verdien av denne granskningen?

– Et hovedlæringspunkt er at granskning ikke alltid er det beste virkemiddel i saker som gjelder sammensatte arbeidsmiljøutfordringer. Granskning kan i noen tilfeller forsterke og forlenge problemene. Det taler for at antall granskninger bør begrenses.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder