TESTER: Etter ti år med VW Passat falt valget til slutt på BMW 520d som ny liten patruljebil. Her fra testkjøringen på Rudskogen i 2015. Foto: Magnar Hansen/Politiet

Politibilanbudet: Nekter å fortelle hvem sjåførene er – av frykt for «nettroll»

Testsjåførene som valgte BMW holdes hemmelig

Ekspert på offentlighet: – Uhørt

Politiets fellestjenester, som hadde ansvaret for anskaffelsen av politiets nye patruljebiler, ønsker ikke å fortelle hvem som sto for vurderingen av bilene.

David Bach
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

VG avslørte i juni at politiets nye patruljebiler kan ha blitt valgt på ulovlig grunnlag. På oppdrag fra VG vurderte flere advokater og bilkyndige det mye omtalte politibilanbudet, og kom frem til at flere av politiets vurderinger bar preg av subjektive vurderinger.

«Generert interesse blant nettroll»

Advokat Marianne Dragsten i AnskaffelsesXperten og nemndmedlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, var kritisk etter sin omfattende gjennomgang av politiets kvalitetsevaluering:

– Evalueringen bærer preg av mye subjektiv synsing og når denne synsingen ikke er i overensstemmelse med objektive målinger av bilene, kan det absolutt settes spørsmålstegn ved om dette er en lovlig måte å evaluere på, konkluderte Dragsten.

Bakgrunn: VGs gransking av millionbilene

VG forsøkte etter dette å få innsyn i en liste over de 15 testsjåførene som fattet valget av BMW 520 xDrive Touring, men fikk til svar fra Politiets fellestjenester, som har ansvaret for anskaffelsen, at dokumentene som omtaler testsjåførenes navn er såkalt «organinterne».

NY POLITIBIL: Grafikken viser hvordan de nye politibilene antakelig vil se ut. Foto: Grafikk: CHRISTOPHER ROGNSKAUG

Dette innebærer at de er interne arbeidsdokumenter, og heller aldri har blitt sendt ut av PFT. Offentlighetslovens paragraf 11 sier også at man bør få innsyn dersom offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for å hemmeligholde dokumentet.

Til det svarer PFT blant annet følgende:

«De opplysningene som klager ønsker innsyn i er forhold som kan være egnet til å krenke privatlivets fred for testsjåførene. Det vises her til at media har hatt flere store oppslag om anskaffelsen, og således har generert interesse blant ulike "nettroll" for å undersøke privatlivet til de ulike testsjåførene. PFT har i forkant av testen foretatt en vurdering av habiliteten, og kan ikke se at det er behov for å eksponere testsjåførene ytterligere.»

Les også: Må bytte ut anbudsvinneren etter trimmetrøbbel

– Uhørt

Spesialrådgiver Nils E. Øy i Norsk Presseforbund er ekspert på offentlighet og innsyn, og har gått gjennom innsynsbegjæringen og klagene på avslag. Han reagerer på PFTs begrunnelse.

– Etter min oppfatning er dette ganske uhørt, å begrunne unntak – eller å unnlate merinnsyn etter § 11 – med at det oppstår fare for privatlivets fred for politifolkene, og dertil på grunn av at de kan bli sjikanert av skjermtroll. Det er i mine øyne i høy grad utenforliggende og ikke realistiske hensyn, og ingen saklig begrunnelse for å nekte innsyn i en sak som har stor allmenn interesse, sier Øy til VG.

Les også: Ødelagte biler må taues 80 mil

Han sier videre at han har sett mange underlige unnskyldninger og forklaringer på at man ikke vil gi innsyn i offentlige dokumenter.

– For det er ufattelig stor fantasi når det gjelder å finne på slike ting. Likevel stiller nok denne begrunnelsen i absolutt øverste klasse av ting som er utenforliggende, sier han, og legger til:

– Å ta høyde for risiko for nettroll er jo noe man kan finne på i enhver sammenheng. Det har ikke noe med innsyn å gjøre.

Så du? Bilmerkene eierne er mest og minst fornøyd med

Nekter å svare

PFT oversendte avslaget på klagen til sin overordnede instans, Politidirektoratet (POD), den 28. juli. Siden da har klagen ligget ubehandlet hos POD. Den 26. august bekreftet POD at de fortsatt ikke hadde påbegynt behandlingen av klagen, og viste til ferieavvikling og stor saksmengde.

Etter avsløringene i juni har PFT rettet et ønske til VG om kun å kommunisere skriftlig. For å la PFT imøtegå Nils E. Øys uttalelser, ble de dermed tilsendt en e-post med hans sitater. PFT ble i tillegg spurt direkte hvorvidt medieoppslagene i juni faktisk hadde generert nettroll, eller om sjåførene var utsatt for noe.

PFT ønsker ikke å kommentere Øys uttalelser eller spørsmålene, utover å henvise videre til neste klageinstans. Senior kommunikasjonsrådgiver Bente S. Klæstad i PFT skriver til VG i en e-post at saken er ferdigbehandlet hos dem og oversendt Politidirektoratet.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder