REPRESENTERER KVINNEN: Advokat Helge Hjort i sal M22 hos Borgarting Lagmannsrett. Foto: Jørgen Braastad , VG

Advokat om Gaustad-saken: – Beltebruken må granskes

«Hun har et liv som på mange måter ikke er et liv»

På Gaustad sykehus har en kvinne vært beltelagt hele eller deler av døgnet i to år. Kvinnens advokat mener saken er så alvorlig at den nå må granskes av helsemyndighetene.

Publisert:

Gjennom over 250 e-poster har hun skildret sitt liv som beltelagt på lukket avdeling. Lørdag fortalte VG kvinnens historie.

Kvinnen har flere ganger klaget til kontrollkommisjonen ved Gaustad sykehus, og har også tatt saken til rettssystemet, i et håp om å slippe fri fra tvunget psykisk helsevern og få lov til å dø. Saken ble til slutt avvist av Høyesterett.

Kvinnens advokat, Helge Hjort, mener Gaustads omfattende bruk av tvangsmidler mot kvinnen må granskes og prøves på nytt av domstolene.

– Det er helt opplagt at all denne ekstremt inngripende tvangsbruken bør ettergås. Det er tvingende nødvendig å få avklart hvor lenge et slikt belteregime kan fortsette, sier Hjort til VG.

– Fylkeslegen har full adgang til å iverksette et tilsyn på eget initiativ, påpeker advokaten.

Flere klageinstanser

Selv om saken allerede er prøvd rettslig én gang, har kvinnen fremdeles en rekke muligheter for å få saken sin prøvd videre også i domstolen, forklarer Hjort.

Europarådets torturkomité: – Ikke hørt om en lignende sak i nyere tid

Én mulighet er å kreve en dom for om sykehusets bruk av belter krenker menneskerettighetene. Hun kan også velge å ta saken inn for kontrollkommisjonen på Gaustad på nytt.

I tillegg kan saken klages inn til blant annet FN eller Europarådets torturkomité, Sivilombudsmannen eller Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Vurderer du selv å klage saken inn til ett eller flere av de nevnte organene?

– Ja, svarer Hjort, som nå er ferd med å gjennomgå kvinnens journal fra Gaustad sykehus for det siste året.

GAUSTAD: Kvinnen har vært tvangsinnlagt i psykiatrien i ti år. Foto: Jørgen Braastad , VG

– Det er svært viktig å få avklart om en så omfattende tvangsbruk samsvarer med våre menneskerettighetsforpliktelser, poengterer advokaten.

Feilbehandlet over tid

Kvinnen har vært tvangsinnlagt på Gaustad sykehus i ti år. Først i 2014 ble hun diagnostisert med Asperger syndrom, en medfødt autismediagnose som hun ikke kan «bli frisk» av. Hun har også diagnosen «emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse», anoreksi, samt at hun selvskader ofte og alvorlig.

Etikkprofessor: – Må kunne spørre oss hva det er vi redder henne til

Hjort sier at kvinnen opplever at hun blir behandlet godt av personalet på Gaustad, og at de «gjør så godt de kan».

– Gaustad har åpenbart mye kompetanse til å behandle folk som bør være på høy sikkerhet. Jeg er ikke like overbevist om kompetansen til å behandle autismelidelser som Aspergers syndrom, sier Hjort.

– Det står i journalen allerede i 2008 at hun bør utredes for «en mulig utviklingspsykopatologi.» Likevel tok det seks år før hun faktisk ble utredet og fikk påvist diagnosen. I retten erkjente hennes behandler at henvisningen til utredning simpelthen var oversett, og det gikk mange år før behandlerne fattet mistanke om den diagnose hun først fikk i 2014.

Kvinnens psykiater Gunnar Henden bekrefter overfor VG at notatet i journalen som antydet at kvinnen kunne ha Asperger syndrom ble oversett.

– Godt belyst

– Det var overlegen på akuttavdelingen som skrev dette, jeg vet ikke nøyaktig når. Da Helge Hjort skulle ha alle journaler, så reiste han herfra med en enorm bunke. Jeg var ikke klar over at det notatet var der, man klarer ikke ha oversikt over flere tusen siders journaler, sier psykiater Henden.

ANSVARLIG: Psykiater Gunnar Henden er kvinnens behandler. Foto: Jørgen Braastad , VG

– Første gang jeg kom på sporet av en mulig Asperger-diagnose var på bakgrunn av mistanke som ble fattet da hun ble flyttet til psykoseavdelingen i en periode, sier Henden videre.

Psykiateren sier til VG at man gjerne må vurdere å granske saken, men påpeker at den allerede er godt belyst gjennom rettsbehandlingen.

– Det som blir viktig for meg, som jeg tenker belyser min holdning til tvangsbruken, er at jeg har kunnet stå for den tvangsbruken hele tiden. Om vi mislykkes nå og ikke får henne ut av belter, og den tvangsbruken ikke har noen retning, men bare er preget av kontroll, så vil ikke jeg stå for det lenger. Man må gjerne se på dette på nytt, men det er blitt veldig godt prøvd i retten.

Advokat Hjort er også svært kritisk til det han omtaler som en manglende kontroll med tvangsmiddelbruken i norske institusjoner fra myndighetene sin side.

– Svakt lovverk

– Det er veldig viktig at man nå får en viss kontroll på denne tvangsmiddelbruken, som åpenbart går under radaren til våre sentrale helsetilsynsmyndigheter. For meg er det en grense for hvor lenge man skal utsette henne for så mye grov tvang. Hun kan ikke leve resten av livet sitt i reimer. Jeg, og tror jeg de fleste med meg, ville ikke klare å leve et slikt liv.

Bruken av såkalte «mekaniske tvangsmidler» som belter og reimer er regulert i psykisk helsevernforskriften. Beltelegging skal være absolutt siste utvei i behandlingen av psykisk syke mennesker, og gjøres så kortvarig som mulig.

Om en pasient er reimet i mer enn åtte timer skal hun eller han få en såkalt «friere forpleining» i en periode. Men lovforskriften sier ingenting om hvor lenge sammenhengende en pasient kan være beltelagt.

– Mener du lovverket er for svakt for denne gruppen?

– Ja. Mer enn dette kan et menneskes personlige integritet knapt krenkes. Det å tvangsfore deg med sonde. Det å reime deg fast til sengen om natten, det å ta deg inn i dusjen og kle av deg, og å utsette deg for overvåkning 24 timer i døgnet. Hun har overhodet ikke noe privatliv. Hun har et liv som på mange måter ikke er et liv, sier advokaten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder