«MINI-REG»: Menn venter på registrering i Politiets utlendingsenhets venterom i gigantmottaket på Råde, der man har brukt såkalt «minimumsregistrering», eller «innledende registrering» som politiet vil kalle det fra nå av.
«MINI-REG»: Menn venter på registrering i Politiets utlendingsenhets venterom i gigantmottaket på Råde, der man har brukt såkalt «minimumsregistrering», eller «innledende registrering» som politiet vil kalle det fra nå av. Foto: Terje Bringedal , VG

Mangelfull ID-kontroll av minst 13.000 asylsøkere

Tillitsvalgte er bekymret for asylregistreringen

INNENRIKS

Minst 13.000 asylsøknader er så mangelfullt registrert hos Politiet Utlendingsenhet at tillitsvalgte frykter
at man glipper på personer som burde vært undersøkt grundigere.

Publisert: Oppdatert: 18.11.15 10:38

– I en normal asylprosess brukes det alltid tolk. Det stilles mange spørsmål. Det ligger kompetanse bak spørsmålene og det settes av tid til å få svar. Det sier seg selv at ut fra det mannskapet vi har og tiden vi nå kan bruke på hver enkelt asylsøker, lar det seg ikke gjøre å stille spørsmål på samme måte. Jeg er like bekymret som min arbeidsgiver for at vi kan glippe på noen, sier Carina Fossberg Øisjøfoss.

Hun er tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NLT) i Politiets Utlendingsenhet.

VGs kilder understreker at de aller fleste asylsøkerne som har kommet til Norge ikke utgjør noen som helst sikkerhetsrisiko. Samtidig er de bekymret for at kombinasjonen av store ankomster og mangelfull registrering kan gjøre at personer som ikke er ønsket i landet, slipper inn.

Les også: 1.500 asylsøkere er forsvunnet

For å få fart på asylregistreringen la Politiets Utlendingsenhet midt i august vekk normale rutiner og innførte det som internt ble kalt «mini-reg». PU kaller det nå «innledende registrering».

Midt i august var det kommet rundt 14.000 asylsøkere, mens tallet siden har steget til over 27.000. Det betyr at minst 13.000 personer er registrert på måten de tillitsvalgte mener er mangelfull.

Utfordrende

NTL-medlemmer beskriver overfor Fossberg Øisjøfoss et enormt press for å oppfylle justisminister Anders Anundsens måltall for uttransporteringer, samtidig som de skal håndtere store asylankomster. Minst 10.100 asylsøkere skal returneres i 2015, fordelt på 7800 tvangsreturer og 2300 assisterte returer.

Husker du? Vil snu asylsøkere på russergrensen.

– Det er særdeles utfordrende. Bare det å få så mange skjebner på nært hold, er en enorm belastning, sier hun.

Hun beskrev i et intervju med Fri Fagbevegelse allerede i august at man var gått over til såkalte «miniregistreringer».

– Det er et enormt press på å få registrert alle, sa hun da.

Siden har flyktningestrømmen økt voldsomt.

Les også: Bare fire av de 75 som kom til Storskog mandag 9. november var syrere.

Ikke gode nok beredskapsplaner

Hovedverneombud i Politiets Utlendingsenhet, Einar Sagli, bekrefter at det ikke har vært mulig å gjennomføre fullverdige registeringsundersøkelser de siste månedene. Det bekymrer.

– Vi gikk inn i denne situasjonen med ansatte som hadde jobbet veldig mye siden høsten i fjor blant annet for å oppfylle måltallene for uttransportering, sier han og legger til:

– Folk var utslitte da flyktningestrømmen kom, systemet var uforberedt og politiet hadde ikke gode nok beredskapsplaner, sier Sagli.

– Hvorfor bekymrer en forenklet registreringsprosess?

– De aller fleste som søker asyl, er den de oppgir å være. Men registreringen gjennomføres nå så raskt og forenklet, at man kan gå glipp av personer som burde sjekkes nøyere. Det er ofte politiblikket som under normale omstendigheter gjør at en erfaren politibetjent bestemmer seg for å gjøre en grundigere sjekk av en person. Det går man glipp av nå, sier Sagli.

Bakgrunn: UDI: Ikke bemannet til å håndtere alle flyktningene.

Både han og Politiforbundets tillitsvalgte i PU, Andreas Adolfsen, er bekymret for mangelen på opplæring av nyansatte.

– Vi har veldig mange nyutdannede i midlertidige stillinger. Hvem skal lære dem opp? Det tar tid å bygge opp kompetanse, sier Adolfsen.

Han er selv ID-etterforsker i PU og sier at vanligvis behandler en ansatt mellom to og fire saker per arbeidsdag. Nå sluses asylsøkerne gjennom registreringen mye raskere.

– Jeg tror ikke alle vil bli oppsøkt på nytt. Men det er viktig å oppsøke de gruppene der man vet at avslagsprosenten er høy. Det er viktig å vite hvem de er, slik at vi klarer å returnere dem fort, sier Adolfsen.

– Vet politiet hvem som er kommet til landet?

– Det er viktig for Norge som nasjon å vite hvem som er i landet. Nå er det mange vi ikke vet hvem er, det er det ikke tvil om. Det er situasjonen i hele Europa, sier Adolfsen.

Les også: Dette må du vite om flyktningkrisen.

Mange nyansatte

Inntil for fem uker siden ble de fleste asylsøkerne registrert hos Politiets Utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Nå er det gigantmottaket på Råde som tar unna det meste av registreringen med opptil 350 personer i døgnet. PU-leder i Råde legger ikke skjul på at man har måttet redusere omfanget av registreringen.

– Vi har mange nyansatte, og det er knapphet på tid og hender til å gjøre jobben, sier Rolf Hegli til VG.

– Vi er blitt enige med UDI om noen maler for hva som trengs for å sikre et minimum av sikkerhet og identifisering. Det betyr personalia, familieforbindelser, fingeravtrykk og foto, fortsetter han.

Hegli sier han skjønner at PST er bekymret for registreringen.

– Vi er også bekymret for den generelle situasjonen, for det er ikke en idealsituasjon. Ankomstene er rekordhøye nå. Det er bakgrunnen for at vi gjør det slik.

VG vet at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nå er i dialog med PU om å bedre kvaliteten på den første registreringen, ved at man øker omfanget noe.

Mandag sa PST til VG at utfordringen knyttet til «kontroll og identifisering» er et viktig element i PSTs forebyggende arbeid.

Les også: Regjeringen vil fengsle grunnløse asylsøkere.

Varsler PST

Ledelsen i Politiets utlendingsenhet vedgår at den begrensede registreringen, kan ha svekket troverdigheten.

– Vi er i en svært krevende situasjon, sier Snorre Øynes, leder for avdeling for identitetsfastsettelse og registrering i PU, til VG.

– Vi har mange nyansatte som kommer fra Politihøgskolen og har god faglig kompetanse. De gjennomgår i tillegg intern kursing og får jobbe sammen med erfarne kolleger, fortsetter han.

Les også: Varsler PST ukentlig om «bekymringssaker».

I midten av august, da antallet asylankomster begynte å øke voldsomt, valgte de å kutte ut deler av det tidligere «registreringsintervjuet» som PU gjennomførte.

– Vi spør ikke om årsaken til å søke asyl og om reiseruten på samme måte som før, men dette er uansett spørsmål som UDI tar opp i asylintervjuet.

– Men bidro ikke de spørsmålene til at man dannet seg et bilde av troverdigheten rundt identitet?

– Lengden på samtalen og antall spørsmål kan medføre at vi har mindre å gå på når det gjelder vurdering av troverdigheten. Jeg vil understreke at vårt fokus og oppdrag også i disse tider er å vurdere samfunnssikkerhet, kriminalitetsbekjempelse og identitet.

Se bildespesial: Fire år med krig i Syria

Profilering

I den pressede situasjonen har PU benyttet «sikkerhetsprofilering» basert på målgrupper. For eksempel vil eldre og barnefamilier få mindre oppfølging enn unge, enslige menn.

PU bekrefter at de har avdekket funn og materiale som de har varslet PST om, men vil ikke svare på omfanget av disse «bekymringssakene».

– PST uttrykker bekymring rundt identitet og registrering. Deler du den?

– Jeg er bekymret for at det skal slippe gjennom saker vi burde avdekket. Men jeg vil understreke at grunn til bekymring gjelder et lite mindretall av det store antallet asylsøkere som kommer nå.

– Når det gjelder identitet så er det svært mange som kommer uten ID-dokumenter, og da vil uansett ikke foto og fingeravtrykk kunne si hvilket navn vedkommende har.

Her kan du lese mer om