DRØMMEN SOM DRUKNET: «Ukjent barn» står det på det sprukne marmorstykket over jordhaugen. Som alle andre rundt henne, skulle jenta til Europa for å starte et nytt liv. Men det korte havstrekket mellom Tyrkia og Hellas har tatt minst 600 liv så langt i år. Nå er kirkegården i Mytilini på Lesbos full. Foto: Aris Messinis , Afp

Druknede flyktninger legges i anonyme graver

Den ukjente flyktnings grav

LESBOS (VG) Det er ingen blomster på den lille jentas grav. Heller ikke noe navn. Det er fordi ingen vet hvem hun er. Og ingen slektninger vet at hun ligger her.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Men hun er langt fra alene.

Rundt den provisoriske gravsteinen på Agios Panteleimonas-kirkegården ligger 70 lignende skjebner i lignende graver.

De er menn, kvinner, barn. Alle med en drøm om et bedre liv i Europa – en drøm som fikk en våt slutt i bølgene et sted mellom Tyrkia og Hellas, og endte på stranden på ferieøya Lesbos.

– Det er fryktelig trist. Spesielt med barna.

Stella Simandir fra den lokale menigheten i Mytilini på Lesbos rister på hodet.

– Tenk å måtte legge noens barn i anonyme graver på et sted så langt hjemmefra. Det er grusomt.

PREGET: En av innbyggerne tar til tårene med den døde kroppen til et barn som druknet utenfor strendene nord på Lesbos i armene. Foto: Santi Palacios , Ap

Mer enn 400.000 flyktninger har krysset det korte havstykket fra Tyrkia til Lesbos i år. 600 av dem mistet livet i forsøket – så langt.

Kirkegården full

Lokale fiskere funnet har funnet kropper skylt opp på strendene på ferieøya i flere dager etter de dødeligste forlisene.

– Noen vet vi litt om. De fleste vet vi ingenting om. Det er nesten umulig å finne ut hvem de er. De har ikke papirer, ingen ID-kort eller pass. Noen reiser alene. Andre mister kanskje alle de reiste sammen med, sier Simandir.

De ingen savner og ingen klarer å identifisere, blir tatt med til likhuset ved øyas største sykehus. De blir stelt, tatt en DNA-prøve av og registrert. Så blir de liggende.

Det er nemlig ikke plass til flere på kirkegården på bakketoppen ovenfor øyas hovedstad.

Flere i kø

– Det er mange som venter, mange vi enda ikke har begravet. Men det er bare ikke plass til flere. Det er helt fullt. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre hvis det fortsetter på denne måten, beklager Simandir seg.

LES REPORTASJEN – SE BILDENE: På jobb med norske redningshelter utenfor Lesbos

Den lille samlingen av mer eller mindre anonyme graver ligger i et eget hjørne av kirkegården fra slutten av 1800-tallet. Det er ikke bare håndskriften på marmor-restene som skiller dem fra resten av gravene.

I motsetning til gresk-ortodokse gravene med store kors og friske blomster, er de nye og langt mer spartanske vendt mot Mekka.

– Dette er jo en kristen kirkegård. Men vi må jo la de stakkars menneskene få sin siste hvile. Og det er viktig å gjøre det så verdig som mulig, sier Simandir.

Merket med dato

LITEN SEREMONI: En håndfull flyktninger og frivillige sørger over de døde kroppene til en kvinne og et lite barn på kirkegården i Mytilini. Det kan være mor og datter, men ingen er helt sikre. De andre som var i båten sammen med dem da den gikk ned, kjente dem ikke. Foto: Will Vassipoulos , Afp

Lokale grupper har sørget for en kort seremoni, og kanskje noen blomster. Og de provisoriske gravsteinene. Noen ganger deltar andre flyktninger i begravelsene.

– Vi tar med det lille vi vet. Hvis noen av dem som var med dem vet navnet, skriver vi navnet, forklarer hun.

«Anonym afghaner» står det på en, etterfulgt av en dato. «Mohammed», står det på en annen.

I en grav ligger en uidentifisert kvinne sammen med det som trolig er barnet hennes.

Noen graver er merket med nummer.

De mest anonyme er bare identifisert av datoen de døde:

«25 – 8 – 2015».

«28 – 10 – 2015».

– Kanskje sitter det en mor eller far et sted uten å vite hva som har skjedd. Kanskje de dro først, og resten av familien skulle komme etter. Tenk deg følelsen av å sitte og bare vente. Og kanskje aldri få noen beskjed, sier Simandir.

Håper på reserveløsning

De lokale myndighetene sier til VG at de håper å ha en reserveløsning klar «snart».

Inntil da må de uidentifiserte vente i sitt foreløpige hvilested – en frysecontainer utenfor det lokale sykehuset, sponset av en britisk kvinne.

Artikkelen fortsetter under bildet

DEN NEST SISTE HVILE: Kirkegården i Mytilini er full. Mens myndighetene leter etter en løsning, ligger flere titalls flyktninger som har mistet livet i forsøket på å nå Europa her - i denne frysecontaineren utenfor det lokale sykehuset på Lesbos. Foto: Aris Messinis , Afp

– Flyktningsituasjonen er forferdelig. Spesielt for dem som flykter, men også for alle som bor her på Lesbos. Vi synes synd på dem som kommer, og prøver å hjelpe dem så godt vi kan. Men ingenting er dimensjonert for noe slik, sier Simandir.

Den enorme tilstrømningen av flyktninger, har satt snudd ferieøya Lesbos på hodet. Politiet, helsevesenet og de lokale myndighetene har ingen sjanse til å håndtere det voldsomme antallet mennesker som reiser gjennom denne og andre ferieøyer.

Samtidig svikter turistene de populære øyene.

Simandir har sett hvordan hjemstedet hennes har blitt et sted av nødvendighet, et sted flyktningene, de fleste på vei mot Nord-Europa, vil bort fra så fort som mulig.

– Men ikke disse. De blir her for alltid.

FLYKTNINGKIRKEGÅRDEN: I flere år har druknede flyktninger blitt lagt i anonyme graver på Lesbos. Noen av dem er bare merket med tall, og datoen de ble gravlagt. Foto: Dimitris Michalakis , Reuters

HVEM ER «MUHAMMED»?: En spade er plassert på en av gravene på kirkegården i Mytilini. Alt de lokale myndighetene vet om mannen, er at de andre som var i båten sammen med ham sier at han kalte seg selv "Muhammed". Foto: Dimitris Michalakis , Reuters

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder