BEKYMRET: Helsetilsynets assisterende direktør Jo Kittelsen er bekymret for resultatene av den ferske rapporten om barnevernstjenesten. Foto: Lone Lohne, VG

Ny barnevernsrapport avdekker alvorlig svikt

– Det de ikke får til er å gjøre gode vurderinger og analyser av det enkelte barn, sier Helsetilsynets Jo Kittelsen om fersk barnevernskartlegging.

– Barn lever for lenge i situasjoner med dårlig omsorg, og i noen tilfeller grovt dårlig omsorg. Vold og annen problematikk som de ikke skal leve under, sier Helsetilsynets assisterende direktør Jo Kittelsen til VG.

Torsdag morgen presenterte Helsetilsynet sin gjennomgang av 106 barnevernssaker fra 60 kommuner på Ingensteds i Oslo. Dette på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Sakene har vært behandlet i fem ulike fylkesnemnder i tidsrommet januar 2016 til mai 2017.

Rapporten avdekker både god og dårlig praksis i de fleste saker. Et av hovedfunnene er manglende fokus på det enkelte barns behov. Dette bekymrer Kittelsen.

les også

Erna Solberg om barnevern i nyttårstalen: – Må skape flere suksesshistorier

– Vi ser at barna i større grad må i sentrum, enn de er i disse sakene. Sakene handler ikke i tiltrekkende grad om det enkelte barnet, og det er ikke analysert og vurdert hva det barnet trenger, i den grad det burde vært, sier hun.

«Andre saker, og mange saker, viser store mangler når det gjelder faglige vurderinger og tydelighet i beslutninger», står det i rapportens sammendrag.

Rapporten viser at den mest alvorlige svikten er at barneverntjenestene i svært mange saker ikke bruker den informasjonen de har, og den kompetansen de besitter, til å gjøre en grundig vurdering av det enkelte barns behov.

RAPPORT: Barnevernsrapporten ble lagt frem på Ingensteds i Oslo torsdag morgen. Den avdekker blant annet rutinesvikt, store mangler og dårlig praksis . Foto: Lone Lohne, VG

Alvorlige konsekvenser

Rapporten fastslår at «manglene har alvorlige konsekvenser for barn og foreldre».

Det er særlig barnets medvirkning som må bedres, ifølge Helsetilsynet.

– Den gode praksisen er ikke veldig mystisk og annerledes, det er bare det at folk ikke gjør det. Det de ikke får til er å gjøre gode vurderinger og analyser av det enkelte barn, fortsetter Kittelsen.

– Handler det om mangel på kompetanse?

– Det viser seg ofte at kompetansen er der, men den brukes ikke i de innledende fasene, slik at sakene starter feil. Når de ansatte begynner å skrive det de skal til en fylkesnemnd, for å få gjort et vedtak, så skriver de godt. Men i innledningsfasen er det nesten tilfeldig, i hvert fall ikke systematisert rundt hva må vi vite om akkurat denne 6-åringen, sier hun.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Griper inn i saker med god grunn

Rapporten viser også at det ikke er grunn til å si at barnevernet griper inn i saken uten grunn. Det gjør barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) lettet.

– Det er jeg glad for, for dette er kritikk jeg blir møtt med veldig, veldig ofte, sier hun fra scenen.

Videre er hun bekymret for andre funn.

– Det bekymrer meg at rapporten viser at alvorlig informasjon glipper og at hjelpetiltakene dessverre ikke er det beste for barnet eller familiesituasjonen. Her har vi mye å lære, her skal vi bli bedre, sier hun.

– Vi skal være så tydelige på at vi ønsker å lære av våre feil, og sikre at vi har systemer som hele tiden er det beste, for å ta vare på det aller mest sårbare, fortsetter hun.

Også barneombud Inga Bejer Engh er bekymret over funnene.

– Det er i dag for tilfeldig hvilke tiltak den enkelte kommune tilbyr disse familiene. Regjeringen bør sikre at det er nok kunnskap om hvilke hjelpetiltak som fungerer og at alle kommunene har tilgang på gode tiltak for familier med sammensatte behov. Dette er viktig for barns rettssikkerhet, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder