Frank Bakke-Jensen visste ikke om sitt samiske opphav - tar oppgjør med hets

Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (53) ville undersøke om familien hadde samiske aner, ble han bedt om å holde tett om det han fant.

I dette intervjuet med VG forteller den profilerte Høyre-politikeren og finnmarkingen om prosessen som førte til at han som godt voksen oppdaget sitt samiske opphav og meldte seg inn i samemanntallet.

For halvannen uke siden brukte han sin personlige historie til å ta et oppgjør med egne partifeller – og debattklimaet i nord.

– Jeg reagerer på intoleransen og på måten vi debatterer saker på. Sosiale medier har gitt alle tilgang til å delta, men brukes i for stor grad til å fordømme, sier Frank Bakke-Jensen.

– Ikke si noe

Frank Bakke-Jensen har vært statsråd i Erna Solbergs regjering siden 2016 og ble av avisen Nordlys kåret til Nord-Norges mektigste i 2017.

Han vokste opp i den lille kystkommunen Båtsfjord i Finnmark, i det han trodde var en familie uten samisk tilknytning. Da han som voksen begynte å nøste i en annen sannhet, ble han advart.

– I Båtsfjord snakket man ikke om at man hadde noe samisk i seg. Den generelle kommentaren fra familien var: Finner du noe, ikke si noe. Veldig mange var ikke interessert i å synliggjøre noe samisk i familien vår.

– Hvorfor ikke?

– Jeg tror det skyldes debatten om det samiske i Finnmark. Det var laget et negativt bilde av det samiske. Reindriften var en næring som bare krevde erstatning for land og som det var umulig å forhandle med. Det ble laget en karikatur av det samiske som man ikke ville identifiseres med, sier Bakke-Jensen.

Onsdag er samefolkets dag - send din hilsen her!

Samiske oldemødre

For tolv år siden fikk han ved en tilfeldighet høre en ukjent historie om oldefaren sin: Han hadde mistet odelsretten og brutt med familien fordi han hadde forelsket seg i en samisk kvinne.

– Vi diskuterte det i familien, men fortsatt ble det sagt at det overhodet ikke stemte at oldemoren min var samisk.

Det skulle vise seg at historien var sann.

– Da fikk jeg høre at familien på den andre siden i alle fall var av finere byfamilie, det vil si fra Vardø. Men da vi sjekket i kirkebøkene, sto hun registrert som sjøfinn, altså sjøsame, fra Persfjorden.

– Har oppdagelsen endret deg på noe vis?

– Jeg liker å tro at jeg ikke har vært negativ til det samiske tidligere. Men jeg så på det med nye øyne. «Dem» ble til «oss» – eller, jeg ble en av «dem». Jeg innså at min finnmarksidentitet var mer mangfoldig enn det jeg hadde tenkt på.

– Primitivt

Senere har han meldt inn i Sametingets valgmanntall. Det har også datteren, Hanna (23), gjort. Den siste helgen i januar deltok begge på Høyres årsmøte i Tromsø, der Bakke-Jensen bor sammen med kona Hilde.

Ukene i forveien hadde debatten rast om samiske stedsnavn og samiske skilt etter at formannskapet hadde godkjent samiske navn på en rekke bygder og bydeler i Tromsø. Også fra Høyre-hold ble det hevdet at byen aldri hadde vært samisk.

– Jeg diskuterte dette med datteren min i forkant av årsmøtet. Hun var redd for debatten og syntes det var forferdelig at vi skulle debattere på dette nivået.

Ifølge Bakke-Jensen ble det argumentert med at samiske skilt var for dyre og at det samiske var noe fremmed. Da det ble vist til statistikk fra 1847 om at det bare var registrert to samer i Tromsø, bestemte han seg for å ta ordet.

– Det å kjempe mot erkjennelsen av at vi er noen som har samiske aner, er litt for primitivt når vi skriver 2019, sier han til VG.

– Sterkt øyeblikk

I det Nordlys har beskrevet som et følelsesladet innlegg, beskrev Bakke-Jensen hans egen vei til å erkjenne sin samiske bakgrunn.

– Jeg fortalte historien vår som et eksempel på at den statistikken kanskje ikke var så mye verdt.

Han viste til partiets formålsparagraf og krevde at Høyre skal være et inkluderende parti.

– For meg var det et sterkt øyeblikk. Det var viktig å markere det jeg mente i den saken. Det gjorde det også sterkt at Hanna var til stede, og at hun ble så stolt av oss.

Historien hans er ikke unik. Norske myndigheters harde fornorskningspolitikk overfor samene førte til at mange valgte bort sin samiske tilhørighet.

Bakke-Jensen mener det skjer mye bra, blant annet ved at samisk kunst og kultur løftes frem, men:

– Ting går litt sakte. Når vi leser om hvordan man tenkte om jøder og «tatere», tenker alle på hvor fælt det var. Men vi har kanskje litt vanskelig for å ta innover oss at man tenkte helt likt om det samiske for ikke så lenge siden.

Finnmarking

Selv om han har meldt seg inn i samemanntallet, kjenner han seg ikke igjen i alt han har forbundet med det å være same.

– Man skiller ikke det å være samisk, og politikken som føres av Sametinget, sier Bakke-Jensen, som blant annet har kalt sametingsrådet for aksjonistdemonstranter.

Han sier han ikke har rukket å etablere noen tradisjoner for 6. februar. Han har heller ikke fått seg kofte.

– Jeg tror det er viktig å komme til erkjennelsen av at det å ha samisk bakgrunn i nord, er ganske vanlig. Det blir feil hvis vi må peke på Sametinget eller reindriften, det erketypiske, for å kunne være samisk.