SKRIVER BREV: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (til venstre) med forgjengeren, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og NATO-sjef Jens Stoltenberg i Oslo sist mandag.
SKRIVER BREV: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (til venstre) med forgjengeren, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og NATO-sjef Jens Stoltenberg i Oslo sist mandag. Foto: Tore Kristiansen, VG

Regjeringen «skylder» Forsvaret 16 milliarder kroner

Publisert:
INNENRIKS

Forsvarsbudsjettet i 2018 er 16 milliarder kroner under NATOs felles mål om å øke forsvarsutgiftene mot to prosent av BNP, ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Regjeringen kommer med nye forklaringer på hvorfor Norge beveger seg i gal retning i forhold til NATO-forpliktelsen, om å øke andel av nasjonaløkonomien til forsvarsformål.

Nå ligger det an til at BNP-andelen blir 1,56 prosent i år, for så å falle til om lag 1,5 prosent i 2020 og årene etter.

Benekter feilinformasjon

I et nytt brev til Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, avviser Bakke-Jensen at Stortinget ble bevisst feilinformert med langt mer optimistiske prognoser i 2016.

Forgjengeren Ine Eriksen Søreide (H) meldte da til Stortinget at andelen til forsvar ville ligge mellom 1,58 og 1,71 prosent i 2020, og at «uansett prognose vil BNP-andelen øke».

Nå skriver forsvarsministeren at dersom Norge skulle brukt 2 prosent av BNP til Forsvaret i 2018, måtte dagens forsvarsbudsjett på om lag 55 milliarder kroner, vært økt med om lag 16 milliarder kroner:

«Det vil være krevende i en tid der det vil være færre midler til rådighet. Dette har regjeringen vært tydelig på», skriver Bakke-Jensen.

Går motsatt vei

Men Anniken Huitfeldt fastholder at Stortinget skulle vært orientert om at tallene endret seg fra pluss til minus:

– Jeg reagerer sterkt på at regjeringen ikke informerte Stortinget. Da vi vedtok langtidsplanen i 2016, ble vi orientert om at BNP-andelen uansett ville øke. Nå bringer regjeringen oss motsatt vei, sier Huitfeldt til VG.

Nye NATO-tall

I neste uke møtes NATOs forsvarsministere i Brussel, og da vil NATO for første gang legge fram sammenlignende tall fra 29 NATO-land om hvilken vei hvert enkelt land beveger seg i forhold til to prosent-målet.

Mye tyder på at Norge faller nedover på denne listen. Det gikk NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg langt i å antyde da han møtte statsminister Erna Solberg (H) i Oslo mandag:

– Alle NATO-landene som grenser mot Russland – med unntak av Norge – vil nå NATOs felles to prosent-mål i 2018, sa Stoltenberg.

En av flere indikatorer

Tirsdag, dagen etter Stoltenbergs besøk i Oslo, sendte Frank Bakke-Jensen brev til Huitfeldt:

«I NATO opereres det med mange ulike indikatorer, både kvalitative og kvantitative, for å kunne gi et mest mulig helhetlig og dekkende bilde. Forsvarsbudsjettets andel av BNP er kun en av disse», skriver forsvarsministeren.

«Formuleringen i svaret om at BNP-andelen uansett vil øke, må sees i forhold til det som var referansepunktet på det tidspunktet svaret
ble gitt», legger han til.

Truet med kutt

USAs president Donald Trump har flere ganger gjort det klart at han vil måle NATO-landenes lojalitet til et felles forsvar etter størrelsen på forsvarsbudsjettene.

For ett år siden, i februar 2017, kom Trumps ferske forsvarsminister James Mattis til NATOs forsvarsministermøte med en krystallklart melding til sine allierte:

NATO-landene må øke pengebruken på forsvar innen året er omme, hvis ikke vil USA «moderere sin forpliktelse» overfor land som ikke følger opp.

– Amerikanerne kan ikke ta mer vare på deres barns sikkerhet enn dere selv gjør, sa Mattis på det lukkede møtet i Brussel.

Her kan du lese mer om