VARSLER KRISE:  Senterpartiets Marit Arnstad mener regjeringen mangler sammenheng i alle de nye beslutningene den har gått inn for i skolen de siste årene. Her er hun fotografert på Senterpartiets valgvake i Oslo i høst.
VARSLER KRISE: Senterpartiets Marit Arnstad mener regjeringen mangler sammenheng i alle de nye beslutningene den har gått inn for i skolen de siste årene. Her er hun fotografert på Senterpartiets valgvake i Oslo i høst. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

Sp-Arnstad: Regjeringen styrer inn i lærer-krise med åpne øyne

INNENRIKS

Faren for lærermangel er mer reell enn mange tar innover seg, mener Marit Arnstad (Sp). Hun anklager regjeringen for å styre norsk skole rett inn i en åpenbar lærerkrise.

Publisert: Oppdatert: 04.01.18 08:49

– Regjeringen styrer nå rett mot en lærerkrise med åpne øyne. Alle beslutningene som regjeringen har gått med på, er ikke satt i sammenheng eller utredet. Samlet sett vil det føre til en betydelig lærermangel etter innføringen av en lærernorm, sier Arnstad til VG.

I romjulen skrev VG om Oslo kommune som må opprette 850 nye lærerstillinger som følge av en lærernorm med maks antall elever pr. lærer i hele grunnskolen.

I tillegg kom det frem at 2021 blir et unntaksår uten nye lærerkull fra lærerutdanningene. Årsaken er overgangen fra fire- til femårig lærerutdanning med oppstart sist høst.

Les mer: Røe Isaksen motstander av lærernorm

– Innføringen av en dårlig forberedt lærernorm kommer samtidig med at elever fra videregående må ha karakteren 4 eller høyere i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. De kan ha 4 og 5 i alle andre fag, men med en 3-er i matte, er studiet stengt. Dette er demotiverende for potensielle søkere som kunne ha styrket en sårt tiltrengt lærer-rekruttering, sier Arnstad.

Hun er parlamentarisk leder for Senterpartiet på Stortinget og sitter i utdanningskomitéen.

Frykter søker-flukt

– Men det er jo mulig å ta forkurs og jobbe litt ekstra for å skaffe seg den 4-eren?

– Ja, men det skaper en skjevhet, og kan føre til at unge mennesker som var motivert for å bli lærer, velger andre utdanninger. Nå trenger vi alle de motiverte lærer-spirene vi kan få, svarer Arnstad.

Hun vil heller at snitt-karakterene skal brukes under opptak – fremfor spesielle krav til utvalgte fagkarakterer. I tillegg mener hun avskilting av allmennlærere som ikke vil tilfredsstille de nye kompetansekravene innebærer at skolen skyver fra seg lærerressurser som er viktige for samfunnet.

Les gjerne: Færre søkere til grunnskolelærer-utdanningen

Like før jul presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en liten julegave til noen av landets lærerutdanninger, i form av 7 millioner kroner for å få flere søkere til lærerutdanningene. Fra før er det brukt flere titalls millioner kroner blant annet på reklame- og PR-byråer for å øke søkningen.

Les også: Lærer-økningen kom ikke tross 870 mill.

I budsjettforliket som sikret flertall på Stortinget for både ny lærernorm og fortsatt både karakterkrav for nye- og kompetansekrav for eksisterende lærere, gikk både Høyre og KrF med på saker de egentlig er uenige om.

• Høyre er egentlig motstandere av en lærernorm.

• KrF er egentlig motstandere av karakterkrav i matematikk.

Få med deg: Tjora kaller kompetansekrav en spyttklyse fra Isaksen

KrF: Historisk reform

Men partiets budsjettforhandler på Stortinget, Kjell Ingolf Ropstad, gjør det klart at lærernormen har vært så viktig for partiet, at den overskygger det meste.

– Jeg tror det blir en historisk reform, der vi virkelig setter inn den største innsatsen på de yngste elevene, sier Ropstad til Kristelig Folkepartis eget medlemsavis «Idé». Han synes partiet får mye igjen for sine fire prosents oppslutning ved stortingsvalget.

Erna og Røe Isaksen: Flere skal få tidligere hjelp

Samtidig har statsminister Erna Solberg (H) sagt til VG at hun og Høyre gikk med på å gi KrF en klar seier i statsbudsjett-forliket, selv om det ble den største kamelen å svelge for henne i det samme forliket.

Her kan du se og høre Ernas halvårlige oppsummering lik før jul:

– For KrF var det viktig med en ren seier. Det har de fått. Så har de gitt oss noen garantier i skolepolitikken som gjør at dette er mulig å mestre. Vi er for flere lærere, men vi er aller mest for å gi lærerne den spesielle kompetansen som gjør at tidlig innsats blir mest mulig effektivt, sa statsministeren til VG på sitt pressetreff tirsdag før jul.

– Utestenging

Marit Arnstad synes regjerings-partienes ja-til-alt-politikk er smått utrolig.

– Ved å opprettholde karakterkravet i matematikk på lærerutdanningene, stenger regjeringen og budsjettkameratene ute folk som kunne blitt gode lærere i en tid da det vil være stor mangel på lærere, sier Sp-veteranen til VG.

Hun kaller miksen av nye beslutninger fra regjeringspartiene, Venstre og KrF for en eksplosiv cocktail med lærerkrise som resultat.

– Vi mangler jo allerede 3800 lærere, minner hun om.

Nye tall som kom på slutten av 2017, viser dessuten at i et fylke som Finnmark mangler en av ti lærere i grunnskolen godkjent lærerutdanning.

Ifølge tallene fra GSI (Grunnskolenes informasjonssystem) er andelen ukvalifiserte lærere på 5,6 prosent i landet sett under ett.

Marit Arnstads partifelle på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik, sendte i romjulen et spørsmål til kunnskapsminister Røe Isaksen om saken. Der spør han om det er aktuelt å revurdere kompetansekravet for etablerte lærere og karakterkravet for opptak til lærerutdanningen dersom man ikke på annet vis klarer å skaffe nok faglærte lærere.

Røe Isaksen: Uaktuelt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier det er helt uaktuelt å revurdere såvel kompetansekrav som karakterkrav.

– Nei, og dette er også en del av budsjettavtalen med KrF og Venstre. Vi vet at hva slags lærer elevene får er det som betyr aller mest for hvor mye de lærer. For eksempel fra TIMSS-studien som kom i fjor vet vi at det er en sammenheng mellom lærernes utdanning og elevenes læring. Derfor fortsetter vi den store satsingen på videreutdanning for lærere, sier Røe Isaksen som mener Sp er nær norske mestere i å beskrive problemer fremfor løsninger.

– Hvordan kunne Høyre gå med på en lærernorm i budsjettforliket – en norm som du og dere er så kraftig mot?

– Blant annet fordi vi fikk fastsatt både kompetansekravene til lærere og firerkavet i matematikk for lærerutdanningene. Dette er viktige saker for oss, som kunne vært satt i spill med et nytt flertall i Stortinget.

Skolestatsråden vedgår imidlertid at lærer-rekruttering er en utfordring.

– Vi har en ekstra utfordring i å rekruttere lærere for småskole-trinnet og i Nord- Norge, det er riktig. Men det stod på ingen måte bedre til med lærerrekrutteringen under de rødgrønne, minner han om.

– Tatt flere grep

– Hva er planen for å skaffe nok kvalifiserte lærere til innfasingen av lærernormen?

– Vi har allerede tatt flere grep for å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv og dermed få flere dyktige lærere inn i skolen. Fra i år kan studenter som starter på lærerutdanningen og fullfører på normert tid, få ettergitt inntil 161.000 kroner av studielånet. Den nye masterutdanningen vil også gi fremtidige lærere høyere lønn – og mer status, mener Røe Isaksen.

Han mener rekrutteringen av lærerstudenter ikke er så helsvart som mange gir inntrykk av. Både grunnskolelærer-utdanningen for 5. til 10. trinn og lektorutdanningen hadde økning i henholdsvis søkning og fremmøte før dette studieåret.

Her kan du lese mer om