Krafteiere betaler naboer for å leve med for høy støy.
Naboene til Tysvær vindkraftverk i Rogaland får 500.000 kroner.
De har skrevet under på at de aldri kan klage.

De hemmelige støyavtalene

  • Runa Victoria Engen
  • Gisle Oddstad (foto)

Torsdag ettermiddag, 22. august i fjor, møtes en gruppe lokale menn i Falkeid Bygdehus.

På andre siden av bordet sitter to menn fra britiske Green Investment Group (GIG), heleid av den australske giganten Macquarie.

De har med seg en norsk konsulent og en advokat.

I nærheten av bygdehuset skal elleve vindturbiner reise seg, på fjelltoppene ute ved fjorden.

Under planleggingen har utbyggerne i GIG fått et problem. Flere nabohus ved vindturbinene vil trolig få støy over det som er tillatt, viser beregninger.

Syv menn eier gårdene og boligene der støyen blir høyest. I tillegg ligger en hytte midt mellom turbinene.

Derfor har GIG tatt kontakt og tilbudt eierne en kompensasjon.

Flere av huseierne har beskrevet forhandlingsmøtet for VG:

Mennene har møttes i forkant av møtet og er blitt enige om kravene de skal stille. De mener tilbudet fra GIG er for lavt.

Under møtet i Falkeid Bygdehus tar en av dem ordet, og forteller hva de mener er rett.

De vil ha 500.000 kroner.

Halvparten er kompensasjon, uten krav om hva huseierne bruker dem til. Resten skal dekke regninger for tiltak mot støy.

Til gjengjeld frasier huseierne seg retten til å klage. Hverken de eller fremtidige eiere kan fremme krav mot utbygger.

Ikke bare for støy, men også alle andre mulige ulemper av vindkraftverket.

– Det er et valg du må ta, det er det jo. Vi hadde ventet på dette prosjektet så lenge, sier en av huseierne som deltok i forhandlingene.

I en pause i møtet tar representantene fra GIG noen telefoner. Det endelige svaret kommer ikke i møtet, men utbyggerne aksepterer motbudet.

I kontraktene står det at avtalene er konfidensielle.

For utbygger ville alternativet være kostbare tiltak mot støy, med tap av fortjeneste hvert år.

Med avtalene kan de betale en engangssum – og slippe tiltakene.

100.000 kroner utbetales når myndighetene godkjenner de endelige byggeplanen. Videre skal 150.000 kroner utbetales når byggingen går i gang.
Avtalen sier at naboene mister retten til å klage – ikke bare på støy.

Vindkraft bygges nå ut i høyt tempo langs hele kysten.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stiller som krav at ingen bolighus skal ha støy over 45 dB i årsgjennomsnitt.

Grensen er satt for å ivareta helse og velvære for de som bor der.

Samtidig godkjenner NVE at utbyggere kan komme seg unna kravet ved å avtale kompensasjon og penger til tiltak på husene.

Direktoratet har ikke oversikt over hvor ofte støyavtaler brukes i planleggingen av vindkraftprosjekter.

De stiller ingen krav til utbygger om hvor langt de må strekke seg før avtaler vurderes.

Det er heller ikke noen øvre grense for hvor mye støy over 45 dB en nabo kan skrive under på.

NVE har ikke innsyn i kontraktene, og sier at de derfor ikke kan sjekke innholdet.

Flere av huseierne sier til VG at siden de skrev under på at avtalene er konfidensielle, kan de ikke fortelle om innholdet

Samtidig er de konfidensielle avtalene nå tinglyst som heftelser på naboenes eiendom. Det vil si at de er registrert i Kartverket.

VG fant frem til avtalene ved å bruke koordinater fra støyrapporter til å søke fram eiendommene. I grunnbøkene står et punkt merket «kompensasjonsavtaler» med et dokumentnummer.

Deretter kan dokumentet bestilles.

Bruken av avtaler har fått kritikk, men NVE vurderer ikke om avtalene er rimelige for naboene:

«(NVE) viser til at vi ikke kan gripe inn i eller vurdere hvilke avtaler konsesjonær har inngått med aktuelle eiere i området.»

I Tysvær sprenges det grunn for å gjøre klart for vindturbiner på tre fjelltopper, ut mot Boknafjorden.
Mellom disse fjelltoppene ligger flere klynger med hus.

Mange av de som eier gårdene og husene her, eier også grunnen vindturbinene skal stå på.

Rundt år 2000 inngikk naboene avtaler med de første utbyggerne, om bruk og leie av jorda.

Da NVE godkjente endringer i byggeplanene for tre år siden, krevde de bedre undersøkelser av hvor mye støy turbinene ville skape for naboer.

Britiske konsulenter i Wood Group leverte en rapport i april 2019, som viste at flere av husene lå over grensen på 45 dB.

Konsulentene la frem en plan for hvordan de kunne få støyen ned, innenfor tillatt nivå.

Alle vindturbinene måtte gå i støyredusert modus. Svært forenklet betyr det at de går i lavere gir.

Da produserer de også mindre strøm enn de er i stand til.

Kostnaden ble for stor, skrev konsulentene i rapporten. De anbefalte utbygger å unngå dempingen:

«Det er anbefalt at klienten vurderer å ta kontakt med beboere med mål om å finne fram til en økonomisk kompensasjon, for å lette på støyreduksjonen».


Overfor VG påpeker daglig leder i Tysvær vindkraft at terskelen på 45 dB bare er en anbefalt grenseverdi. Det er NVE som stiller det som krav.

– Når man får tillatelse til å etablere et vindkraftverk, setter NVE som betingelse at eieren av vindparken bestreber seg på å overholde en grenseverdi for støy, skriver daglig leder Leon Notkevitch i en e-post.

NVE tillater likevel at avtaler blir inngått.


Senere ble det klart at den britiske konsulenten hadde brukt en eldre standard for hvordan man beregner støy.

I august 2019 kom en ny og oppdatert beregningfra en norsk konsulent.

Den viste enda høyere støynivå.

Av de 12 husene med støyavtaler i dag, viste den høyeste støymålingen 49,8 dB.

Når utbyggere undersøker støy, skal de legge «worst case»-scenarioet til grunn for sine planer.

Det vil si at den reelle støyen trolig blir lavere enn det som oppgis i rapportene.

Samtidig vil støyen i perioder være høyere, fordi beregningene viser et gjennomsnitt for et helt år.

Det gule feltet representerer områder som vil oppleve et støynivå på 45 dB eller mer.
Støyrapporten viste at en rekke hus havnet innenfor dette feltet.

Da naboene gikk inn til forhandling, lå den norske støyrapporten på bordet.

Den viste også hvordan utbyggeren hadde en plan for å kutte støyen.

Seks av elleve turbiner skulle gå i støyredusert modus, noe som dempet støyen med 1,3 decibel i snitt.

For mange av husene ville fortsatt støyen være over grensen. Derfor var det fortsatt behov for støyavtalene.

VG har intervjuet flere av mennene som skrev under på kontrakten. Ingen ønsker å stille med navn og bilde.

De forklarer at de har valgt å holde en lav profil i media, i det som etterhvert er blitt en konfliktfylt sak.

Motstanden mot vindkraft har økt det siste året. En del retter kritikk mot grunneiere, og kritiserer dem for å ha inngått leieavtaler med utbyggerne.

Siden naboene også er grunneiere, er de redde for hets og sjikane mot seg selv og familien, dersom de står frem.


VG møter en av naboene. Fuglekvitter og sauebjeller høres på tomta. De er vant med støy i området, sier naboen. Tankbåter i fjorden, flyplassen ved Haugesund, og den jevne duren fra landbruksmaskiner.

– Personlig tror jeg ikke at det vil bli så mye støy. Ingen vet egentlig hvordan lyden blir før turbinene står her. Jeg ser ikke så mørkt på det, sier naboen.

Huseierne hadde leieavtaler med utbyggerne for jorda på de tre fjelltoppene, men de var avhengig av at prosjektet ble noe av.

– Hvorfor skrev du under på avtalen?

– Vi har vært med på å jobbe for at dette vindkraftprosjektet skal komme hit siden starten, for 20 år siden. Da var kommunen og samfunnet positive til dette. Da blir det gjerne feil ikke å skrive under nå.

– Hvorfor skrev du samtidig under på at du ikke kan klage, for alle andre ulemper også?

– Det er et valg du må ta. Vi har vært forberedt på dette veldig lenge.


VG har stilt eierne, Green Investment Group, flere spørsmål om avtalene.

Eierne vil ikke stille til intervju. Daglig leder i Tysvær Vindkraft, Leon Notkevich, svarer på deres vegne.

– Når det er inngått en avtale om kompensasjon eller avbøtende tiltak, kan byggeierne ikke fremme nye krav i ettertid, skriver Notkevich.

I kontrakten er det ikke satt noen grense for hvor høyt støynivå beboerne godtar. Likevel er det støynivået i rapporten som er gjeldende, ifølge Notkevich.

– Avtalene tar ikke fra byggeierne retten til å klage dersom støyen mot all sannsynlighet blir høyere enn beregnet. Men de kan naturligvis ikke fremme ytterligere krav hvis støyen blir som beregnet. Eller lavere, som er det mest sannsynlige, skriver han videre.

– Hvorfor sier kontrakten at huseierne frasier seg retten til å fremme ethvert krav, også for alle andre ulemper enn støy?

– Kompensasjonen er ment å være en engangssum som skal dekke eventuelle ulemper. Dette er en juridisk tekst som sikrer at man gjør seg ferdig med spørsmålet om kompensasjon, skriver den daglige lederen.


En drøy uke etter at avtalene med naboene var signert, endret utbygger planen.

Selskapet droppet størsteparten av kuttene i støy.

I stedet for seks turbiner, skulle nå tre turbiner gå i støyredusert modus. Resten skulle gå for full maskin.

Den forrige planen ville kutte støyen for naboene med 1,3 dB i snitt.

Den nye planen ville gi kutt på 0,2 til 0,4 dB.

Ifølge utbyggeren erstatter avtalene disse tiltakene på turbinene.

Selskapet ser seg ikke forpliktet til å redusere støyen lenger:

– Hovedforklaringen på forskjellene i støyplanene, er at det ble inngått avtaler med eierne av de berørte nabobyggene. De avbøtende tiltakene for støy kommer i stedet for at enkelte av turbinene kjøres i støyredusert modus, skriver Notkevitch.

Selskapet mener at naboene ble orientert om dette. Huseierne fikk tilsendt endringen i støyplanene, ifølge Notkevitch.

De huseierne VG har snakket med, sier at de ikke var klar over denne endringen.

– Nei, jeg har ikke lagt merke til det. Det var den støyen som sto i rapporten fra før forhandlingsmøtet jeg forholdt meg til, sier en av naboene til VG.

– Var kontrakten ment som at det nå er fritt frem, fordi dere har signert på avtalen?

– Nei, men det kan de uansett ikke. Det er fortsatt andre hus i nærheten, og utbyggerne må begrense støyen på grunn av dem.


Støy kan være vanskelig å forstå. Hver tredje decibel betyr en dobling i effekten.

45 dB ligger et sted mellom hvisking og en normal samtale.

Naboene i Tysvær er spente, sier de til VG. De vet ikke helt hva som kommer.

Beregninger kan ikke fullt ut forutse hvordan støyen slår ut.


Lisa Svalestad og familien hennes har kjent lyden på kroppen.
De bor i et hus med seks vindturbiner tett inntil – i Egersund.
Den nærmeste turbinen er 500 meter fra huset.

– Det er som lyden av et fly, som flyr høyt over deg, bare at det aldri forsvinner. Noen dager er det helt lydstille, og de dagene er fantastisk. Men det kan gå måneder mellom hver gang vi har lydstille dager, sier Svalestad.

Familien hører ofte en tung rumling i huset. Hun beskriver det som en «woom woom woom» lyd.

De fikk tilbud om en støyavtale, men sa nei.


Foto: Gisle Oddstad

Før turbinene kom, viste beregningene at flere hus ville få støy opp mot 50 dB. Noen av naboene godtok en kompensasjonsavtale.

To av dem sier nå til VG at de angrer.

Blant dem er Terje Svanes, som fikk 60.000 kroner i kompensasjon.

– Jeg trodde lyden ikke kom til å bli så merkbar. Lyden er veldig høy i perioder, mens enkelte dager er det helt stille, forklarer Svanes.

Målinger i ettertid viser at støyen i gjennomsnitt er rett under 50 dBL. Det har han skrevet under på at han skal godta.

– Jeg hadde ikke skrevet under hvis jeg hadde visst at det ville bli slik, sier Svanes.

VG har spurt eierne av prosjektet, Norsk Vind, hvor godt og ærlig de har informert naboene før kontraktene ble signert. 

De svarer at de har forsøkt etter beste evne å beskrive nøyaktig hvordan vindkraftverket ville bli. Norsk Vind understreker at de har fulgt retningslinjene, og at de ønsker å være minst mulig ulempe for naboer.

Terje Svanes ønsker en endring.

– Det burde ikke være tillatt å inngå slike avtaler. Det burde heller være regelverk som sier at vindturbiner ikke kan stå så nære hus at dette blir et problem.

Ingen må finne på å skrive under på en slik avtale, sier Svanes.


Foto: Gisle Oddstad

I ettertid har nye støymålinger blitt gjort i Lisa Svalestads hage.

Målingene viser at familien i snitt har et støynivå som er akkurat innenfor det tillatte. Det betyr også at støyen i perioder er høyere.

– Jeg prøver å lære å leve med det, men jeg klarer det ikke. Når jeg stikker hodet ut døren, er det som om ørene automatisk værer etter hvilket støynivå vi får i dag, sier Svalestad.

Rapporten ble betalt for av utbygger, og Svalestad har vurdert å få en ny utført.

Hun mener, som Svanes, at støyavtaler ikke burde være tillatt.

NVE lar det være opp til utbygger å legge fram støyproblematikken for huseierne, sier Svalestad.

– Det blir et asymmetrisk forhold der utbygger har alle svarene. Vi huseiere er i utgangspunktet uvitende om prosessene og faktagrunnlaget. Vi har ikke forutsetninger for å vite om den informasjonen vi får er sann, eller om noe tilbakeholdes. Dersom utbygger sier at vi mest sannsynlig ikke vil se eller høre vindturbinene – ja, da er det lett å tro på det, sier Svalestad.

Hun sier at hun ikke forstår hvordan NVE kan tillate det.


NVE har ingen oversikt over hvor mange vindkraftprosjekter som har støyavtaler.

Avdelingsdirektør Rune Flatby vil heller ikke anslå hvor hyppig det blir brukt i dagens konsesjonsbehandlinger.

– Vi har ikke oversikt fordi avtalene er privatrettslige. Vi stiller krav til at støyretningslinjene skal overholdes, men vi er kjent med at det i noen saker er gjort avtaler om kompensasjon, sier Flatby.

Støyavtaler og andre kompensasjonsavtaler er ikke uvanlig, sier avdelingsdirektøren.

– Miljødirektoratet har laget retningslinjer og veiledere for hvordan støy skal behandles. Der står det at man kan inngå avtaler om støy, sier Flatby.


Men Miljødirektoratet er tydelig overfor VG på at det ikke skal planlegges med brudd på støygrensen.

– Man skal planlegge slik at støy ikke kommer over anbefalte grenseverdier for bebyggelse rundt vindkraftverket. Den grensen på 45 dB er satt av en grunn. Man bør absolutt holde seg innenfor den, sier seksjonsleder Steinulf Hoel i Miljødirektoratet.

NVE har ikke satt krav for hvor høyt støynivå som kan avtales, og krever ikke at alle andre tiltak må være forsøkt.

– Utbygger er pålagt å gjennomføre grundige støyutredninger. Gjennom NVEs konsesjonsvilkår må utbygger forholde seg til grenseverdien, men kan i visse tilfeller inngå avtaler med huseiere om tiltak og kompensasjon, sier Flatby.

– Hvilket ansvar har utbygger for å forsøke å komme under grenseverdien, før avtaler inngås?

– Det er tiltakshavers ansvar å komme under grenseverdien. I veiledningen åpnes det for at det i enkelte tilfeller kan inngås avtaler. NVE er generelt restriktive til å tillate støy over grenseverdien, sier Flatby.

NVE sjekker aldri innholdet i kontraktene selv.

– Vi har ikke innsyn i privatrettslige avtaler. Vi ble orientert av utbygger i Tysvær om at det er inngått avtaler. Utbygger har levert en plan for håndtering av støy, og den har vi godkjent, sier Flatby.

Vedtaket har mottatt klager som nå skal behandles, ifølge Flatby.

Siden NVE ikke har tilgang til avtalene, sjekker de heller ikke om planene de godkjenner har dekning i avtalene. Det vil si at om utbygger gjør noe som øker støyen, vet ikke NVE om dette er innenfor det som er avtalt med naboene.

– Dersom avtalene skulle vise seg ikke å være gyldige, fordi støyen endrer seg etter at avtalene er inngått, blir det en sak mellom utbygger og huseierne, sier Flatby.

Selv om naboene i Tysvær har skrevet under på at de ikke kan klage på andre ulemper enn støy, vil ikke det ha noe å si for deres rettigheter.

– Kontraktene er en privatrettslig avtale mellom utbygger og boligeiere. Det vil ikke ha noen betydning for om man kan klage på et vedtak vi i NVE gjør, sier Flatby.

Naboer i Egersund klager nå på støyen til kommunen, selv om de har skrevet under på at de skal godta den.

Først når turbinene står på fjelltoppene i Tysvær, vil huseierne der vite sikkert hva de har godtatt.

Mer om

  1. Rik artikkel
  2. Under
  3. Webview

Flere artikler

  1. Støyavtaler: Naboer føler seg lurt av utbygger

  2. Miljødirektoratet tar oppgjør med hemmelige støyavtaler

  3. Regjeringen om støyavtaler: – Det er bare å si nei

  4. Ba om slutt på støyavtaler i stortingshøring

  5. Ta ansvaret for egen politikk!

Fra andre aviser

  1. Til innbyggere i Birkenes og Lillesand spesielt

    Fædrelandsvennen
  2. Ordføreren i Sandnes sier nei til mer vindkraft der. I Sirdal er han en av grunneierne som sier ja.

    Fædrelandsvennen
  3. De kjøpte hytte for still­heten. Nå frykter de konstant lyd fra vindtur­biner.

    Fædrelandsvennen
  4. Vi fulgte kampen: Åsane-seier

    Aftenposten
  5. Video: Dette sier landslagssjefen om Vipers’ Champions League-drøm

    Aftenposten
  6. TIL-børsen etter dramaet i Sogndal: «Her scorer han klassemålet som sikret et uhyre viktig poeng»

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no