VIL HA HJELP: – Hvis krigen i Syria ikke stopper kan vi ikke bli kvitt terror, sier Abdulkarim Omar, leder for Utenriksdepartementet i de kurdiske selvstyremyndighetene i nordlige Syria. Foto: Mattis Sandblad

Kurdiske myndigheter til VG: Vil starte straffeprosesser mot IS-kvinner. Vil sende barna hjem alene etter dom

En kurdisk delegasjon er i Oslo for å be norske myndigheter om å hente IS-kvinner og deres barn hjem til Norge. Nå åpner de for at barna kan sendes hjem alene hvis kvinnene blir dømt i Syria.

– Vi trenger hjelp til å straffe IS-kvinnene og -krigerne, som har vært delaktig i tortur og drap, sier Abdulkarim Omar til VG.

Han er leder for Utenriksdepartementet i de kurdiske selvstyremyndighetene i nordlige Syria, og var sentral da to norske barn og deres mor ble hentet hjem i januar i år.

Fremdeles sitter fire norske kvinner og deres fire norske barn internert i kurdisk-styrte leirer i Syria.

AL HOL: VG besøkte Al Hol leiren i Nord-Øst Syria i oktober. Delen der de internasjonale kvinnene er internert er fullstendig avstengt. Foto: Harald Henden, VG

VG møter Omar i Oslo. I morgen skal han og den kurdisk-syrisk toppolitikeren Îlham Ehmed møte norske myndigheter.

Ifølge Omar ønsker de kurdiske selvstyremyndighetene nå å sette i gang rettsprosesser mot utenlandske IS-kvinner som er internert i de kurdisk-styrte leirene.

– I løpet av de to ukene som kommer skal vi begynne å straffeforfølge dem. Vi har en antiterrordomstol hvor flere fra Syria har blitt dømt allerede, men ikke de fra Europa. Det kommer vi til å begynne med, sier Omar til VG.

Ifølge Omar sitter mellom 11.000 og 12.000 kvinner og barn internert i leirene. Av disse har 5000 europeisk bakgrunn.

– Vil dere starte straffeforfølgelse av de norske IS-kvinnene?

– Ja, alle IS-kvinnene, ikke bare de norske, sier Omar.

Ingen av de fire norske kvinnene har etter det VG kjenner til en aktiv søknad hos UD om bistand til retur.

SENDT HJEM: Russiske kvinner og 25 barn ble sendt hjem for to uker siden. Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

Vil sende hjem barn alene

Flere europeiske land har tatt i mot barn av IS-kvinner, men flere har ikke ønsket å få hjem de voksne. Nå åpner kurdiske selvstyremyndigheter for å sende hjem barn, uten at mødrene følger med:

– I utgangspunktet ville vi ikke fjerne barna fra mødrene. Men den dagen moren blir dømt for sine forbrytelser, så er det ingen problemer med å skille dem, sier Omar til VG.

De fire norske kvinnene som VG er kjent med at sitter internert er Aisha Shezadi (med ett barn), en kvinne som konverterte til islam (uten barn), og de to norsk-somaliske kvinnene kjent fra Åsne Seierstads bok «To søstre» (til sammen tre barn).

VGs spesial om Syria-farerne: DETTE ER ARVEN ETTER IS

Overrasket

Mads Harlem er folkerettsjurist og advokatfullmektig i Nordhus og Arø. Sammen med Nils Christian Nordhus jobbet han for å få en IS-kvinne og hennes to barn hjem til Norge.

– De signalene vi fikk, da vi jobbet med den internerte terrorsiktede moren og de barna var at en rettsprosess der nede lå langt fram i tid. Det er derfor nytt for meg at straffeprosessene vil starte i løpet av noen få uker uker, sier Harlem til VG.

– Det er også nytt at de åpner for å skille barna fra mødrene når mødrene dømmes, og deretter sende barna hjem, sier Harlem.

Vil be Norge om penger

Selv om de kurdiske selvstyremyndighetene vil starte straffeprosesser, er det mye som gjenstår. De kurdisk-styrte områdene har ikke et fungerende statsapparat eller moderne domstoler.

Derfor vil de i møtene med Utenriksdepartementet be Norge om å bidra med både penger og ekspertise.

– Vi ønsker et samarbeid med de ulike landene. Hvis en norsk kvinne skal i retten vil vi ha norske observatører og vi vil at den norske staten skal godta dommen, sier Omar til VG.

Omar reiser denne måneden rundt med det samme budskapet til blant annet Nederland, Storbritannia, Finland og Sverige.

ØNSKER PENGER OG EKSPERTISE: Utenrikssjef Abdulkarim Omar ønsker hjelp fra norske myndigheter til rettsoppgjøret. Foto: Mattis Sandblad, VG

Det norske utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere utspillene i intervjuet med VG.

Harlem tviler på at kurdiske selvstyremyndigheter vil få anerkjennelsen.

– Det er interessant at de ønsker anerkjennelse av rettsprosessene fra norske myndigheter. Jeg er nok tvilende til at det vil være folkerettslig mulig å anerkjenne slike rettsprosessen siden de kurdiske områdene ikke er å anse som et eget land. Disse rettsprosessene vil isåfall måtte godkjennes av syriske myndigheter, sier han og fortsetter:

– Jeg er skeptisk til rettsprosesser i de kurdiske områdene i Syria. Både av hensyn til rettighetene til de som straffeforfølges, men også av hensyn til ofrene for de mange grusomhetene som er begått. Ofrene fortjener grundige rettssaker og at alle overgrepene blir belyst. Det er jeg tvilende til at vil skje ved kurdiske domstoler.

I DELEGASJONEN: Îlham Ehmed, kurdisk-syrisk politiker, en av to presidenter i det øverste rådet som styrer Rojava, den selvstyrte regionen nordøst i Syria som domineres av kurdere. I bakgrunnen er portretter av avdøde utenlandske krigere for den kurdiske militsen YPG. Foto: HARALD HENDEN, VG Foto: Harald Henden

– Katastrofe

Den kurdiske delegasjonen landet i Norge onsdag.

– Vi er her blant annet fordi vi trenger akutt hjelp med Al Hol-leiren. Vi trenger en løsning for å skille kvinnene fra hverandre, sier Omar.

VG har tidligere skrevet om hvordan en gruppe ekstreme, utenlandske kvinner har opprettet et sharia-rettssystem i Al Hol-leiren, der de dømmer andre kvinner til døden.

Omar forteller at radikale IS-kvinner utdanner sine egne barn til å drive terrorvirksomhet, og mener at det er de som i stor grad styrer hva som skjer i leiren.

– Vi legger vekt på at de ekstreme kvinnene skal flyttes fra hverandre og ikke være sammen. De har stor innflytelse på hverandre, sier Omar.

Han mener det internasjonale samfunnet må stille opp.

– Disse barna er uskyldige og trenger rehabilitering. Hvis de blir i leirene er det en katastrofe, både for oss og for Europa i fremtiden.

FREXIT: I Norge gikk Fremskrittspartiet ut av regjering da en IS-kvinne og hennes to barn ble hentet hjem. Abdulkarim Omar mener han har større problemer: 11.000–12.000 IS-kvinner og barna deres. Foto: Mattis Sandblad

Det finnes hundrevis av barn i leirene med ukjente foreldre, forteller Omar. Mange mangler dokumenter, som fødselsattester, og sakene er kompliserte fordi mange IS-kvinner giftet seg på nytt da mennene deres døde.

– En kvinne kan ha fire barn med fire forskjellige menn fra ulike land. Hvordan skal vi løse det problemet? Dette er et internasjonalt ansvar der alle land må bidra, sier han

Omar ler når han blir spurt om han kjenner til at hjemhentingen av den norske IS-kvinnen og hennes to barn i januar førte til at Frp forlot regjeringen i protest.

– Ja, jeg har fått med meg det. Vi leverte én kvinne og to barn til den norske staten, og regjeringen gikk nesten i oppløsning. Hvordan skal vi håndtere dette selv, spør han, og understreker at de kurdiske myndighetene til daglig har ansvaret for over 11.000 kvinner og barn fra ulike land.

UTSENDELSER: Abdulkarim Omar har jobbet med hjemsendelse av IS-medlemmer i flere år. Her fra hjemsendelsen av en somalisk kvinne i 2018. Foto: RODI SAID / REUTERS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder