IKKE HØRT: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la fram sitt fagmilitære råd i oktober i fjor. Han ville ha langtrekkende luftvern. Det får han ikke. Foto: Tore Kristiansen

Forsvarssjefen ville ha nye missiler - ble ikke hørt av regjeringen

Kryssermissiler utgjør den skarpeste luft-trusselen mot Norge. Men regjeringen hører ikke på forsvarssjefens råd om å anskaffe langtrekkende missiler for å matche Russlands mest avanserte våpen.

  • Alf Bjarne Johnsen

Langtrekkende luftvern, som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen foreslo i sitt fagmilitære råd, er nå skjøvet ut i tid i langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen presenterte fredag:

– Vi skal modernisere NASAMS og anskaffer et komplementært missil som baseforsvar. Og så skal vi i et lengre perspektiv se på langtrekkende luftvern, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til VG, på spørsmål om det norske svaret på missiltrusselen.

les også

Forsvarets langtidsplan: Hæren får to nye bataljoner – Marinen må vente lenge på nye fartøy

Tar minst 10 år

Når langtrekkende luftvern ikke er inne i planen, betyr det anskaffelse en gang etter 2028, i praksis minst 10 år fram i tid.

Forsvarssjefen bekrefter overfor VG at han ønsket en raskere anbefaling:

– Min anbefaling var å trekke de langtrekkende missilene til oss i tid. Jeg hadde ønsket dem noe tidligere enn det regjeringen legger opp til, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, til VG etter at regjeringen fredag presenterte sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret.

les også

Ap kritisk: Forsvaret blir for lite

Ingen kapasitet

I vinter innrømmet Frank Bakke-Jensen, i et brev til Stortinget, at «Forsvaret har i dag en begrenset evne til å skyte ned langtrekkende kryssermissiler, men ingen kapasitet til å skyte ned ballistiske missiler».

Russland har de siste årene utviklet flere nye missilsystemet som direkte kan true norske mål i en skarp situasjon:

Høsten 2017 viste Russland for første gang fram sitt nye kortholds missilsystem av typen Iskander like ved grensen til Norge. Missilet, som både kan bære atomstridshoder og konvensjonelle våpen, ble flyttet helt fram til den norske grensen i Petsjenga-dalen, bare noen titalls kilometer fra Kirkenes.

les også

E-sjefen: Russland øvde på angrep mot Nord-Norge

40 minutters varslingstid

I januar viste sjefen for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, fram et annet nytt russisk missil som kan skytes ut fra fly:

– Vi har observert fly-tester av det luftleverte ballistiske missilet Kinzhal, et av de nye våpnene. Våre beregninger viser at dersom dette missilet skytes ut fra et fly over Kola, vil varslingstiden – gitt at vi detekterer aktiviteten – være cirka 40 minutter fra flyets avgang til missilets nedslag i et mål i Norge, sa Haga Lunde i Oslo Militære Samfund.

Bruun-Hanssens begrunnelse for denne kritiske anskaffelsen var slik i fjor høst:

«Det er avgjørende for forsvarsevnen at de viktigste militære styrkene ikke blir nøytralisert i et innledende angrep. Forsvarets evne til å drive operasjoner må beskyttes. Dette krever en styrking av Forsvarets luftvern», slo han fast.

les også

Norge mangler missilforsvar – NATO-sjefen urolig over kortere varslingstid

Russerne ruster opp

I langtidsplanen som nå går til Stortinget til behandling, beskriver regjeringen hvordan Russland er i gang med omfattende og kostbar opprustning av sine kjernevåpen-, rakett- og luftleveransesystemer.

Regjeringen skriver videre at Norge støtter etableringen av NATOs missilforsvar, det såkalte rakettskjoldet. – som de presiserer ikke er rettet mot Russland, men som Norge ikke deltar i selv. Slik vil det være i de neste åtte årene også:

«Norge vil ikke vurdere anskaffelse av egne øvre lags sensorer eller avskjæringsmissiler som kan gå inn i NATOs missilforsvar», skriver regjeringen.

les også

Irak: Norske soldater under angrep var uten missil-beskyttelse

Fikk ikke ønsket volum

Forsvarssjefen fikk heller ikke den økningen i størrelsen på Forsvaret som han hadde sett for seg i sitt fagmilitære råd. Regjeringen legger seg på det laveste anbefalte alternativet fra forsvarssjefen.

Bruun-Hanssen sier til VG at forsvarsbudsjettet vil ha økt med 50 prosent fra 2017 til 2028, og at dette er en «formidabel satsing».

Likevel er det for lite til å både delta i internasjonale operasjoner med NATO andre, og samtidig holde en fullt forsvarlig norsk beredskap:

– Det gjør at vi ikke har det volumet til å ta et større ansvar eller å bidra ytterligere til NATO. VI må hele tiden prioritere mellom å bidra internasjonalt, og beredskapen hjemme, sier forsvarssjefen til VG.

Mer om

  1. Forsvaret
  2. Solberg-regjeringen
  3. Frank Bakke-Jensen
  4. Haakon Bruun-Hanssen
  5. Atomvåpen
  6. Russland
  7. Nato

Flere artikler

  1. Forsvarets langtidsplan: Hæren får to nye bataljoner – Marinen må vente lenge på nye fartøy

  2. Forsvarssjefen feller hard dom over operativ evne og beredskap

  3. Eirik Kristoffersen blir ny forsvarssjef

  4. Forsvarets langtidsplan til ompuss

  5. Pluss content

    Britene ruster opp atomubåt-flåten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder