PUST I BAKKEN: Jørgen og Gunn Sogge var evakuert seksten ganger, sist gang en uke. Her får de endelig i seg et knekkebrød trygt hjemme på gården dagen etter at Veslemannen raste. Foto: Jørgen Braastad, VG

Fem år langt mareritt er over

RAUMA (VG) I fem år har hjertet dundret så fort farenivået på Veslemannen har blitt hevet til oransje. – Du vet aldri når det blir rødt, sier Gunn og Jørgen Sogge. Nå er det over.

Ekteparet står ved kjøkkenbenken med hvert sitt knekkebrød med gulost. Få timer tidligere fikk de vite at farenivået på Veslemannen var senket til grønt og at de kunne få flytte hjem – for siste gang.

– Når vi kom hjem i dag? Jeg husker ikke engang, sier Gunn.

Det har gått i ett med presse, ministerbesøk og samtaler med venner og kjente.

Et døgn tidligere var familien evakuert for 16 gang på fem år, men de kunne bare drømme om at fjellet ville rase på tross av kjempebevegelser. Like før klokken 21 skjedde det likevel.

Se bildene: Før og etter Veslemannen-raset

TRYGGE: Fjellsidene stuper ned rundt gården til Jørgen og Gunn Sogge. Her har de bodd i nærmere 30 år. NVEs geolog anslår at 50.000 kubikkmeter har rast ut, og slik det ser ut nå er det ikke lenger fare for store ras. Foto: Jørgen Braastad, VG

– Du blir kjempestresset

På gården har ekteparet høner, hest, bikkjer, katt og flere hundre sau. Dundrende steinsprang er de vant til – men aldri har en stein nådd jordene deres. Det er varslene fra NVE om farenivået på fjellet familien har vært redd for.

Det verste er oransje. Du aner ikke når det blir rødt, og du har kun en time på deg til å pakke og evakuere på ubestemt tid.

– Da jeg spilte på Moldejazz i sommer, så jeg fra scenen at Jørgen og datteren vår så på mobilen og hverandre. Da skjønte jeg at det var blitt oransje, sier Gunn.

Men hun hadde allerede tenkt tanken, for det regnet i bilen på vei dit. Noen ganger føler ekteparet at de ikke har gjort annet enn å sjekke værmeldingen de siste årene.

Bakgrunn: Store deler av Veslemannen har rast

De måtte hive seg i bilen så fort Gunn var ferdig å spille. Egentlig skulle de tilbringe dagen i byen og kose seg.

– På vei hjem ble det rødt. Da var det bare å ringe kjente. Søsteren til Jørgen hjalp oss med å pakke ting, sier Gunn.

Over telefonen forklarte hun hvor alt de trengte lå. «Husk å ta ut søppelet», ba hun blant annet.

– Du kjenner hjertet slår. Du blir kjempestresset, sier hun.

– Blir man utmattet av dette?

– Ja, du blir det. Vi kjenner det begge to, vi har blitt helt utladet. Samtidig skal du bo borte, det tar også på, forteller ekteparet.

Men de har stolt på NVE, som tross alt har gjort jobben sin. Fagfolkene har også vært en trygghet.

PAKKER UT: Gunn har pakket kasser og kurver med datautstyr, klær, kattedoen, kodebrikker og alt man trenger når man evakueres på ubestemt tid – hver gang. Kurvene fra den aller siste evakueringen er enda ikke pakket helt ut. Foto: Jørgen Braastad, VG

Flere ganger har de forsøkt å få brakker på den trygge siden til å ha ting stående i, uten å lykkes. De har bodd i hytter, på camping, i hus og i bobil.

– En periode var det forskjellig sted hver gang. Det er kummerlig å bo slik med tre bikkjer og en katt, forteller Gunn. De siste gangene fikk de bo på samme sted.

Men ekteparet er ikke i tvil om at kommunen har gjort absolutt alt de har kunnet for å hjelpe dem.

Det største problemet med evakueringene har vært sauene. Å sanke 350 sau fra et to kilometer stort beiteområde, jage dem over jordet, togskinnene og til slutt hovedveien, der politiet har måttet sperre av, har ikke vært lett.

Det var én gang det ikke gikk. Gunn var hjemme alene og måtte evakuere på en time. Klokken var ni og det striregnet.

– Du klarer det ikke alene, sa Jørgen støttende. Gunn hadde ikke sjans. Heldigvis gikk det bra.

MANNEHUMOR: Jørgen Sogge og nabo Sigurd Pedersen fleiper om Mannen, for humor har de, selv om dette har vært fem håpløse år. Foto: Jørgen Braastad, VG

Allerede lørdag starter sankingen av sauene fra beite. De skal hjem – og bli der. Nå gleder familien seg til endelig å få ro og kunne slippe å forholde seg til evakueringer, værmeldinger og journalister.

– Vi er vant til å sitte i stua her og se på verden gjennom TV-en. Plutselig var det vi som var der. Det har vært helt utrolig, sier Gunn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder