POLITIKERE: Kunnskapsminister Guri Melby (V) og statsminister Erna Solberg (H) under et besøk på Ellingsrudåsen skole i Oslo, da 1.-4. klasse vendte tilbake, Foto: Terje Bringedal

FHI ville trekke lodd om skoleåpning - for å studere effekten

Folkehelseinstituttet foreslo å åpne halvparten av skolene 18. mai – og andre halvparten fire uker senere. Loddtrekning skulle avgjøre hvilke skoler som først skulle få elevene tilbake.

  • Sven Arne Buggeland
  • Espen Solly

Artikkelen er over 146 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Hensikten var å få bedre kunnskap om hvilken effekt skolestengning har for smittespredning under coronaepidemien. Men regjeringen sa nei til den omfattende studien.

– Jeg skjønner at politikerne har mange hensyn de må ta, sier fagdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Atle Fretheim til VG.

1.–4. klassetrinn er tilbake på skolen, men 5–10. klassetrinn fremdeles får hjemmeundervisning. To måneder er gått siden grunnskoler, videregående skoler, universiteter og høyskoler ble stengt.

– Vår politiske vurdering er at det tror vi ikke hadde blitt akseptert. Derfor måtte vi si nei takk til noe som ut fra et kunnskapsperspektiv, og ut fra det som kan trekkes frem som argumenter for, selvfølgelig hadde vært kjempeinteressant. Men vi tror ikke vi hadde fått det norske folk med oss på en slik idé, sier helseminister Bent Høie på pressekonferansen torsdag.

– Noen ganger har kunnskap også en pris. Og her ville prisen vært at halvparten av norske elever ikke hadde fått begynt på skolen neste uke. Den prisen var ikke vi villig til å betale, fortsetter Høie.

les også

Kilder til VG: Vil ha skoleåpning fra kommende mandag og utover i uka

Skolestengningen var en politisk beslutning, i strid med de faglige rådene fra FHI.

– Vi anbefalte ikke å stenge skolene fordi det var så lite overbevisende dokumentasjon om at tiltakene hadde en effekt for å hindre smitte. Både tilhengere og motstandere er usikre på betydningen av å stenge skolene.

– Men smittetallene har gått ned?

– Tiltakene som er satt inn, virker høyst sannsynligvis. Men vi vet ikke om skolestenging er ett av tiltakene som virker, sier Fretheim.

Han legger til at de fleste vil mene at risikoen er liten ved å åpne skolene.

– Det vi har av annen kunnskap, tyder på at det er lite smitte fra barn og mellom barn under denne pandemien.

EKSPERT: Fagdirektør ved Folkehelseinstituttet Atle Fretheim. Foto: Terje Bringedal

Fretheim foreslo et stort nasjonalt forsøk, der alle kommuner skulle delta, for å studere konsekvensene av gjenåpning. Planene ble lagt frem for helse- og omsorgsdepartementet for noen uker siden.

– Vi foreslo å åpne halvparten av skolene for 5.–10. klasse om en ukes tid, så vente fire uker med andre halvparten. Fordelingen skulle skje ved loddtrekning mellom kommunene på TV, sier fagdirektøren ved FHI.

Instituttet ønsket å studere konsekvensene av gjenåpning.

– Først og fremst effekten for smittespredning ut i hjemmene. Men gjennom spørreundersøkelser og ved å se på karakterer på nasjonale prøver ville vi se hvilke konsekvenser det har for elevene ikke å åpne skolene.

– Et slags tombolaspill med elevene?

– Det er helt standard metode når vi er usikre på om tiltak som skal være helsefremmende, virker, sier Fretheim.

les også

Klar til ny skolehverdag: - Dette koster

Han mener største gevinsten av forsøket ville være å lære om skolestengning har noe for seg. Det er en problemstilling som diskuteres ikke bare i Norge, men i alle land.

– Det er dumt om det vi driver med er unødig. Har skolestengning liten virkning for smittespredningen, kunne vi droppe å stenge dem igjen om det kommer nye smittebølger.

– Hva ville elevene hatt igjen for en slik studie?

– Hvis det viser seg at skolene er stengt uten at vi trenger å gjøre det, ville de slupper å bli holdt hjemme under neste runde.

– Men kan du være sikker på at du ville fått svarene du ønsker deg?

– Man kan aldri være helt sikker, men jeg er overbevist om at vi ville fått mye mer kunnskap enn vi har i dag, sier Atle Fretheim.

Les også

  1. Utdanningsforbundet: Ikke mulig å gi skoletilbud til alle mandag

    Utdanningsforbundet frykter dårligere tilbud til elevene og unødvendig smittespredning om skolene ikke får god nok tid…
  2. Corona-tiltak fra Melby: Lettere skoleløp for yrkeselever for å hindre bråstopp

    STRØMMEN (VG) Mens rundt en halv million elever venter på å begynne på skolen igjen, er en del av yrkesfagelevene i gang.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Folkehelseinstituttet

Flere artikler

  1. Skal gi råd om skoleåpning: Kartlegger smittespredning blant barn

  2. Ny studie: Coronasmitte kan være mer skjult hos barn

  3. Tilbakegang for coronaviruset i Norge: – Ingen garanti for at det fortsetter

  4. Skal forske på hvilke studenter som blir mest smittet

  5. Slik skal de nye corona-tiltakene avgjøres

Fra andre aviser

  1. Norge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper. Slik har tiltakene og fagrådene sprikt.

    Aftenposten
  2. Ikke skoleåpning på denne måten

    Aftenposten
  3. Ville la loddtrekning bestemme hvor barn skulle tilbake på skolen først. Uetisk, mener kunnskapsministeren.

    Aftenposten
  4. Hundretusener av nordmenn satt for lenge i karantene. 14 dager er «unødvendig», ifølge FHI.

    Aftenposten
  5. Er vi ikke villige til å bli med på loddtrekning, kan vi takke oss selv for at vi ikke får de svarene vi trenger

    Aftenposten
  6. Slik var spillet om de mest dramatiske tiltakene i Norge siden krigen

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no