HARDT UT MOT: SV-leder Audun Lysbakken anklager arbeids- og sosialministeren for å drive med moralisme overfor uføre. Foto: Ola Vatn / VG

SV-leder Audun Lysbakken om uføre-økningen: – Du har kastet bort seks år!

SV-leder Audun Lysbakken (SV) tordner mot arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksens forsøk på å komme på offensiven for å bekjempe uføre-eksplosjonen.

  • Bjørn Haugan

Rettelse i original tekst:

VG skrev i en første versjon i denne saken at det er første at andelen uføre er over ti prosent - 10,3 prosent.

Det er ikke riktig. Den var på 10,4 prosent i 2003 og 2004.

– Jeg vil si det rett ut til arbeidsministeren: Du og regjeringen har kastet bort seks år i kampen for å holde antallet uføre nede. Dere kunne handlet, men dere gjorde det ikke, sier Lysbakken.

Antallet uføre stiger og stiger og kostnaden passerer i år 100 milliarder kroner i årlige utgifter, for å betale folk i arbeidsfør alder uføretrygd.

Bare i fjor steg antallet uføre fra 339.245 til 352.197 og utgjør nå 10,3 prosent av den voksne befolkningen.

Og antallet unge uføre mellom 18 og 29 år er doblet siden 2013, da Solberg-regjeringen tiltrådte, og har nådd over 20.000.

– Deres tiltak virker ikke

Isaksen sa til VG tirsdag at de ber NAV forsterke innsatsen for å stanse veksten.

– Han slår alarm igjen, slik denne regjeringen har gjort gang på gang. Alle skjønner at dette ikke er lett. Problemet er at deres tiltak ikke virker, snarere tvert om. Kutt i arbeidsavklaringspenger har bidratt til at flere blir uføre.

SV-lederen utfordrer Isaksen ved å fremme et forslag Isaksen selv har støttet.

– Det er ett av forslagene som SV tok opp i en interpellasjon i 2012, og som Isaksen den gang synes var en god ide:

– Jeg husker godt hva daværende stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, sa fra Stortingets talerstol i 2012, året før Høyre overtok regjeringsanvaret. Han kommenterte en tale fra SVs Karin Andersen som foreslo at ungdom og unge på uføretrygd skulle ha samme rett til oppfølging fra Nav som dem som går på arbeidsavklaringspenger.

«Jeg har lyst til å gi skryt til representanten Karin Andersen. Hun lufter to problemstillinger, og hun kommer med skisser til løsninger, som jeg også synes er gode. (…) Jeg synes også en slik «rett til oppfølging» er en god idé», sa Isaksen i følge referatet.

Fremmer forslag

– Men det lyttet hans regjering ikke til da vi fremmet lignende forslag i 2014 og 2018; blant annet en rett til arbeidsmarkedstiltak til unge uføre på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP).

– År for år har antallet og andelen uføre økt og økt, uten at tiltakene til regjeringen har greid å snu utviklingen. Da er det - nå som han selv er blitt ansvarlig statsråd for arbeidslivsfeltet, på tide å vurdere det han var så positiv til i 2012, sier Lysbakken.

Han sier det vil fremme et enda mer generelt forslag, som ble stemt ned med 49 mot 52 stemmer i 2019.

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket med mål om å bedre oppfølgingen av ungdom som står i fare for å bli eller er blitt uføretrygdet.»

Lysbakken sier det kan tenkes at Frp vil være med på det, hvis Høyre ikke vil.

– Siden det er en ny dynamikk i Stortinget med mindretallsregjering, og Frp i opposisjon, så fremmer vi det igjen, i håp om å få flertall bak å pålegge regjeringen å utføre dette arbeidet.

Han sier det er fire konkrete veier som kan hjelpe.

De kan du lese om her:

– Slutte å klage

– Jeg synes Isaksen skal slutte å klage og begynne å jobbe, sier Lysbakken.

– Hva mener du med å klage?

– Han står for en moralisme overfor trygdede som ikke hører hjemme i denne debatten: Han erkjenner at psykiske lidelser er viktigste årsak til at unge blir uføre, men når de bevisst gjør folk fattigere, fordi de mistenker at folk foretrekker trygd fremfor jobb, da er vi på ville veier, sier han og viser til Isaksens uttalelser til VG:

«Vi kan ikke ha ordninger som gjør det mer lønnsomt å motta trygd enn å være i jobb eller utdanning».

VG har tidligere skrevet at medisinske fremskritt er en viktig årsak til at unge blir registrert som uføre i ung, voksen alder.

I LO organiserer Fellesorganisasjonen profesjoner som daglig er nære på unge som sliter: barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

– Å lykkes her krever helhetlig sosialfaglig oppfølging, miljøterapeutisk kompetanse i skolen og samspill mellom Nav og videregående skole, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen.

Hun sier politikerne må legge til grunn at veien til utenforskap starter lenge før ungdommene blir uføre.

– Det starter med at de ikke fullfører videregående, vokser opp i fattige kår eller har belastninger knyttet til rus og psykisk helse. For ikke å nevne hvordan dagens arbeidsliv har utviklet seg de siste årene, med forventning om full produksjon, høy kompetanse og 110 prosent innsats. Det er vanskelig å få plass i dette arbeidsmarkedet, sier hun.

– Grunnleggende uenig

Isaksen avviser beskyldningene fra SV-lederen.

– Det måtte en høyreregjering til for å få et skikkelig løft for psykiatrien, gjøre det enklere for NAV-brukere å ta utdanning og tørre å stille krav til unge sosialklienter.

– Du var enig i 2012?

– Mye av det jeg snakket om i 2012 er gjort under denne regjeringen. Uføre som kan komme seg tilbake i jobb skal få hjelp av NAV, samtidig jeg er aller mest opptatt av å følge opp unge før de havner i utenforskap.

Han legger til:

– Jeg er grunnleggende uenig med mye av SVs politikk på dette området. Blant annet ser ikke partiet at det må lønne seg å jobbe, og er derfor mot å redusere ekstra ytelser til unge, et forslag som for øvrig også er anbefalt av et ekspertutvalg, Sysselsettingsutvalget.

Mer om

  1. Uføretrygd
  2. Trygd
  3. Audun Lysbakken
  4. Torbjørn Røe Isaksen

Flere artikler

  1. Krever NAV-kraftløft mot uføre

  2. Én av ti er uføretrygdet: – Inkluderingsdugnaden ser ut som en flopp

  3. Isaksen om Nav-avslag til svaksynte Birgitte: – Jeg er åpen for regelendringer

  4. NAV-sjefen går av i august

  5. Røe Isaksen: - Forlenger dagpengetiden til sommeren

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder