Solberg: Danmark og Sverige ville ha Norge inn som SAS-eier

Erna Solberg bekrefter at Sverige og Danmark ville ha Norge inn som eier i SAS, men sier det var uaktuelt fordi regjeringen vil likebehandle SAS, Norwegian og Widerøe så godt som mulig.

– Det har kommet spørsmål fra våre naboland om vi ville gå inn med eierskap eller hybridkapital, og det betyr at dagens eiere ville at vi skulle ta mer av regningen fremover. Men vi har tenkt at vi skal likebehandle SAS, Norwegian og Widerøe så godt som mulig, og derfor var det uaktuelt, sier statsminister Erna Solberg til NTB.

Solberg viser til at regjeringen allerede har tilbudt de tre flyselskapene SAS, Norwegian og Widerøe lånegarantier, og at Norge også betaler SAS 500 millioner kroner for å sikre et grunnleggende flytilbud.

– Det ville ha vært urimelig av oss å behandle SAS på en annen måte enn Norwegian. Vi er opptatt av konkurransen i det norske markedet, og det innebærer at vi har flere flyselskap og at folk får et godt flytilbud, sier hun til nyhetsbyrået.

Hun mener at det er riktig at eierne går inn og redder selskapet. Norge solgte seg ut i 2018.

– Mer aktiv

Tirsdag morgen ble det klart at Danmark, Sverige og Wallenberg-familien stiller opp med milliardbeløp for å redde SAS.

Selskapet får inn 12 milliarder svenske kroner i frisk kapital. Norge står utenfor.

– Det viser jo at den svenske og danske stat ser at det er viktig at vi klarer å redde SAS. Vi skulle ønske at den norske regjeringen hadde vært med på dette og vist den samme viljen, sier transportpolitisk talsperson Sverre Myrli i Arbeiderpartiet.

– Vi i Arbeiderpartiet har ikke et sterkt ønske om å eie flyselskaper, men det er viktig for staten og for samfunnet at vi har flyselskap basert i Norge og Skandinavia, også etter at denne krisen er over. Vi skulle ønske at regjeringen var mer aktiv, sier han.

Det synes også Senterpartiet.

Finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik sier at det ikke er noe motsetningsforhold mellom å være på eiersiden i et selskap og legge godt til rette for andre selskap i samme bransje.

– Det er helt avgjørende i et langstrakt land som Norge å ha et godt flytilbud, sier fiananspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet.

– Vi har ikke råd til å la være å bruke penger. Det er uklokt at en fra norsk side ikke skal stille opp som Sverige og Danmark gjør. Vi må i fellesskap bidra til at en har et velfungerende tilbud, sier han.

VG har stilt flere spørsmål til statsråd Iselin Nybø (V). Næringsdepartementet svarer i en generell kommentar på e-post fra kommunikasjonssjef Trond Viken.

– Vi har solgt oss ut av SAS, og det var med stor støtte i Stortinget. Regjeringen er opptatt av konkurranse i luftfarten, og at vi skal ha gode flyselskaper i Norge. Men det må gjøres på andre måter enn å eie. Det er naturlig at den svenske og danske staten, som aksjonærer i selskapet, har en annen rolle enn Norge i rekapitaliseringen av SAS, skriver Viken til VG.

Pekefinger til Arbeiderpartiet

SV-leder Audun Lysbakken mener Norge og Erna Solberg burde bidratt, men minner også om at Arbeiderpartiet har vært for å selge SAS tidligere.

– Jeg mener at Norge burde vært med. Først og fremst så mener jeg dette viser at det var en feil å selge staten sine aksjer i utgangspunktet. Nå har vi en situasjon hvor både den svenske og danske staten er på eiersiden av viktig norsk infrastruktur. Vi risikerer å svekke norsk innflytelse i et viktig norsk selskap, sier han til VG.

Han sier det er grunnen til at SV har vært villig til at staten går inn på eiersiden i SAS nå.

– Men jeg finner også grunn til å minne ikke minst Sverre Myrli og Arbeiderpartiet på at de så sent som i 2016 var for å selge seg ut av SAS. Da var SV det eneste partiet som sa nei til det, nettopp fordi vi pekte på at vi kunne komme i situasjoner som i dag, sier han.

Tommelen ned

Ifølge LO og Arbeiderpartiet var det et ønske fra Sverige og Danmark om at Norge bidro til å redde selskapet.

– Den norske regjeringen vendte tommelen ned med en gang. Vi stilte oss åpne for å finne en god løsning. Sammen med andre løsninger, så var vi også åpne for at den norske stat kunne gå inn igjen på eiersiden, sier Myrli.

Næringsdepartementet bekreftet overfor VG forrige uke at Norge hadde vært i dialog med den svenske og danske staten om enkeltselskaper i flybransjen. De ville ikke si hvilke selskaper det gjaldt.

Flere tiltak

Myrli tror at staten må stille opp for flybransjen i lengre tid.

– Vi vil trolig måtte kjøpe ruter, stille opp med kapital, kutte flyplassavgifter og ha ulike tiltak slik at luftfarten kan klare seg. Husk at det til vanlig er rutetrafikk fra nesten femti flyplasser hver dag. Det sier noe om hvor viktig luftfarten er i Norge, sier Myrli til VG.

Blant tiltakene er å kutte i flyavgiftene som finansierer norske flyplasser. I utgangspunktet er norske flyplasser selvfinansierende.

– Vi har fjernet eller kuttet mange av avgiftene. Jeg ser for meg at vi må videreføre det også i 2021. Vi har fått signaler fra luftfarten på at situasjonen vil vare, sier Myrli.

– Hele 2021 kan gå med på å få normale tilstander, legger han til.