DEN GANG DA: KNM «Helge Ingstad» (fremst) sammen med fartøy fra andre NATO-land i forbindelse med øvelsen Trident Juncture i fjor høst. Noen dager senere krasjet og havarerte den norske fregatten. Foto: Emil Wenaas Larsen / Forsvaret

Nye fregatter: Kan tidligst være klare i 2030

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ber regjeringen om å anskaffe to til fire nye fregatter. Men det vil ta minst 11 år før de kan tas i aktiv bruk.

I sitt fagmilitære råd til regjeringen, anbefaler forsvarssjefen at Norge anskaffer to nye fregatter som et minimum, slik VG meldte mandag.

Men i sitt foretrukne alternativ, forsvarssjefens plan A, står det at Norge trenger fire nye fregatter for å møte det nye og mer usikre sikkerhetspolitiske bildet.

Norge anskaffet fem nye fregatter av Nansen-klassen mellom 2006 og 2011. «Helge Ingstad» forliste i fjor høst, og kan ikke repareres. En fregatt er ute av drift og i tungt vedlikehold, en er i NATO-tjeneste, og Marinen har derfor bare to operative fregatter i norske farvann i øyeblikket.

les også

Forsvarssjefens ønskeliste: Vil ha 15000 flere hoder i Forsvaret

Vil samarbeide om fregatter

Det er for lite, ifølge forsvarssjefen.

Men siden det ikke lenger er mulig å anskaffe nye fregatter i Nansen-klassen, anbefaler Bruun-Hanssen at Norge går sammen med et annet NATO-land som har fregatter i bestilling:

«Forsvarssjefen anbefaler å anskaffe fra en eksisterende produksjonslinje for å redusere tid og kostnad», heter det i det fagmilitære rådet som regjeringen nå har mottatt.

Men det vil likevel ta mange år før nye skip er klare:

«Det finnes flere fregattprosjekter som enten er pågående eller er under oppstart hos våre mest sentrale allierte. Selv med en slik tilnærming vurderer forsvarssjefen at nye fregatter tidligst vil nå operativ status rundt 2030», skriver forsvarssjefen.

les også

VG mener: Lytt til Forsvaret!

Ønskelisten

Forsvarssjefen la tirsdag fram sin «ønskeliste» til regjeringen i form av et fagmilitært råd til regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret. Av fire alternativer, anbefaler Bruun-Hanssen et forsvar med til sammen 15.000 flere ansatte og soldater.

Han vil blant annet ha større styrker i Hæren og flere helikoptre både til Hæren og Sjøforsvaret.

Men prisen er høy: Et forsvar slik forsvarsledelsen selv nå beskriver det, er beregnet til å koste 25 milliarder kroner mer per år fra 2028, sammenlignet med dagens forsvarsbudsjett.

Her kan du se hele ønskelisten:

Mer missilforsvar

I langtidsplanen som ble vedtatt i 2016, skal flystasjonene i Ørland og Evenes, hvor de nye F-35 kampflyene skal ha sine baser, beskyttes mot missiltrusselen med langtrekkende luftvern.

Nå anses det som for lite.

Ifølge forsvarssjefen har Russland de siste årene utviklet nye typer missiler som er langtrekkende og som har høy presisjon – og mange av dem kan også utstyres med atomstridshoder.

Fra russisk territorium og fra fly kan disse missilene nå mål i hele Norge. Forsvaret har spesiell oppmerksomhet mot en ny generasjon stillegående ubåter som også er utstyrt med missiler med høy presisjon.

Denne trusselen må Norge besvare, ifølge Bruun-Hanssen:

– Nå foreslår vi en komplett pakke til, som skal være fleksibel slik at vi kan etablere et områdeluftvern enda et sted, rundt en by eller rundt en base. I tillegg ønsker vi å anskaffe kortholds luftvern som kan følge ulike avdelinger i operasjoner, sier Bruun-Hanssen til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder