HYPE: Kontrollkomiteens leder Martin Kolberg (til venstre) tok imot de tidligere olje- og energiministrene Åslaug Haga og Odd-Roger Enoksen til komitehøring torsdag formiddag. Foto: SCANPIX

Haga: Voldsomt trykk for å «crack the coconut»

Grilles på Mongstad-høringen

Åslaug Haga (Sp), tidligere olje- og energiminister, mener at fangst og lagring var «hypet» internasjonalt for å hindre at den globale temperaturen steg med over to grader.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Det var et voldsomt trykk for å «crack the coconut», sa Haga i Stortingets Mongstad-høring torsdag formiddag.

Haga var leder i Sp i 2005 og ledet partiets delegasjon under regjeringsforhandlingene på Soria Moria, da Jens Stoltenbergs flertallsregjering ble dannet.

I ettertid måtte Haga konstatere at «månelandingen» som den rødgrønne regjeringen ville gjennomføre - gjennombruddet i teknologien med fangst og lagring av CO2 på Mongstad-anlegget - ikke ble noe av.

Syv milliarder

Den rødgrønne regjeringen brukte mer enn syv milliarder kroner på Mongstad-prosjektet - før den samme regjeringen la bort ambisjonen om å rense Mongstad i statsbudsjettet i fjor høst.

høringen tidligere torsdag formiddag sa to representanter for ledende teknologiselskaper at Stoltenberg-regjeringen kunne ha sluppet unna med fullrensing av gasskraftverket på Mongstad til en brøkdel av prisen - dersom de hadde sjekket ut hva som fantes av kjent teknologi.

Haga ble «grillet» av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite sammmen med forgjengeren i departementet,
Odd Roger Enoksen, og etterfølgeren Terje Riis-Johansen.

De kunne i liten grad kaste nytt lys over de interne beslutningene i regjeringen fram til 2011, da Riis-Johansen gikk av.

Kreft-alarmen

Det var Riis-Johansen som måtte håndtere utsettelsen av investeringsbeslutningen i 2010, da Statoil slo alarm om mulig kreftfare i renseteknologien.

Tidligere under høringen mandag, sa Bellonas Frederic Hauge at Statoil dyttet kreftfaren foran seg da de alarmerte regjeringen om at de trengte mer tid på å hindre kreftfaten.

Statoil-sjef Helge Lund har avvist at dette var en falsk alarm, og sa i Stortinget at han ville gjøre det samme igjen.

- Kunne du gjort en bedre jobb i forhold til kreftfaren, spurte hans partifelle Per-Olaf Lundteigen.

- Det er interessant at debatten kommer nå og ikke da den ble lagt fram, svarte Riis-Johansen.

Avtalen

De tre eks-statsrådene mente at avtalene de inngikk med Statoil ikke levnet noen tvil om at også Statoil hadde stor interesse av å levere på avtalen, og til å få til rensing og lagring av CO2 på Mongstad.

- På Soria Moria ble det definert en offensiv klima- og miljøpolitikk. En viktig del av satsingen var CO2-håndtering, Norge skulle bidra til 2-gradersmålet. Da trodde vi at 2-gradersmålet var innenfor rekkevidde. Nå når man snakker om 3-4 grader, er betydningen av CCS enda større, sa Haga.

CCS er den engelske termen for fangst og lagring av CO2, «Carbon Capture and Storage».
Odd Roger Enoksen fastholdt at det ikke var noe alternativ til å la Statoil føre fram prosjektet.

- Statoil var eier og utbygger, og den aktuelle parten. Det var da ingen andre alternativer enn Statoil. Dette var, så langt det var mulig, en balansert avtale. Det var åpenbart at staten måtte ta et betydelig ansvar for teknologiutviklingen, sa Enoksen.

Alle de tre eks-statsrådene fra Sp avviste blankt at de holdt informasjon tilbake fra Stortinget, verken om kreftfare, om kostnadene for anlegget, eller om avtalestrukturen med Statoil, som var prosjektleder for anlegget mens staten skulle betale kostnadene før mulige ovetrskridelser.

Under høringens første del på mandag, vedgikk tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Mongstad-rensingen var et høyrisiko-prosjekt.

Høsten 2013 valgte Stoltenberg-regjeringen, etter valget, å skrinlegge Mongstad-prosjektet.

- Da hadde kostnadsanslaget økt fra fem milliarder til 25 milliarder. Utslippene viste seg å være 500.000 tonn i året fra Mongstad, mens utslippet opprinnelig var beregnet til en million tonn, sa Stoltenberg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder