FULLRENSER CO2: Teknologidirektør Max Ball og Colin Campbell fra SackPower i Canada motsier det Statoil-sjef Helge Lund sa i Stortingets Mongstad-høring.

Stortinget kan være feilinformert i Mongstad-høringen

Slik blir Canadas «månelanding»

Statoil avviser feilinformasjon

Stortinget kan ha blitt feilinformert om det verdensledende anlegget for CO2-fangst og lagring som snart står ferdig i Canada. Men Statoil avviser at Helge Lund ga feilaktige opplysninger.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Månelanding? Vel, vi er veldig stolte av den jobben vi har gjort. Vi har levert et fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring på tid, og under budsjett, sier Max Ball til VG.

I april starter Boundary Dam-anlegget i den canadiske delstaten Saskatchewan, et modernisert kullkraftverk som skal fange og lagre en million tonn CO2 hvert år.

Max Ball er teknologidirektør i SaskPower, som eier anlegget.

Onsdag deltok Ball og hans canadiske kollega Colin Campbell på et seminar i Bellona og presenterte SaskPowers anlegg for fangst og lagring.

Overfor VG avviser Ball flere av påstandene som ble reist mot anlegget da Stortinget holdt Mongstad-høring i januar.

I høringen sa Statoil-sjef Helge Lund at anlegget opprinnelig var like stort som Mongstad, men at det var «betydelig nedskalert i størrelse» - og med høye og stigende kostnader.

- Vi leverer litt under budsjett, men for å være ærlig er vi litt forsinket med ombyggingen av kullkraftverket. Det er ikke uvanlig, og det har til tider vært vanskelig å få tilstrekkelig med kvalifiserte fagfolk, sier Max Ball.

Misforstått- Statoil-sjefen sa at dere opprinnelig hadde et større prosjekt enn Mongstad, men at dere møtte de samme problemene?

- Han kan ha misforstått, jeg vet ikke hvor han har sine opplysninger fra. Riktignok var vårt aller første konsept noe større. Vi jobbet ut fra større forventninger, men vi oppdaget underveis at våre kapasitetsstørrelser ikke stemte. Men så kom vi ut med en god forretningsplan, og den følger vi nå. Vi lærte mens vi jobbet oss gjennom dette.

- Og hvor mye CO2 skal dere nå fange?

- En million tonn. Vi fanger 100 prosent av de flyvende gassene, og vil fange om lag 90 prosent av all CO2 fra kullkraftverket. sier Ball.

25 milliarder
Det er nøyaktig samme kvantum CO2 som Statoil hadde i oppdrag å fange fra varmekraftverket på Mongstad, forutsatt full drift.

Så viste det seg at varmekraftverket ikke ville bli brukt full ut, og at Statoils siste plan var å fange 500.000 tonn CO2 til en beregnet pris på 25 milliarder kroner.

I Canada vil man altså fange en million tonn CO2, etter å ha brukt 1,2 milliarder canadiske dollar - omlag 7,7 milliarder kroner - på hele anlegget.

For den prisen har de bygget om et 45 år gammelt kullkraftverk som skal produsere 140 megawatt strøm, et fullskala renseanlegg, og infrastruktur til å lagre 1 million tonn CO2 til trykkstøtte for oljeproduksjon i nærheten.

Statoil: Godt prosjekt
Men informasjonssjef Morten Eek i Statoil avviser at Statoil-sjef Helge Lund har gitt Stortinget misvisende opplysninger om SaskPower og Boundary Dam-anlegget.

- Vi mener at canadierne har fått fram et godt prosjekt som kan stå som forbilde for mange andre. Det Statoil imidlertid ønsket å formidle til Stortinget under høringen var at man burde gå noe mer i dybden og undersøke forhistorien for Boundary Dam for å forstå forskjellen mellom disse prosjektene. Dette siden det har blitt likestilt med Mongstad-planene av andre aktører, sier Eek til VG.

- SaskPower har offentlig presentert at de opprinnelig planla å bygge et helt nytt 300 megawatt kullkraftverk med fangst og lagring av CO2, det såkalte Shand2-prosjektet. Men de erfarte slik vi forstår det at kostnadsbildet utviklet seg negativt, og at de teknologiske utfordringene var store. Derfor kansellerte de Shand2 og utviklet i stedet Boundary Dam, et betydelig mindre prosjekt hvor de har modernisert et eksisterende kullkraftverk og koblet på et anlegg for fangst og lagring.

- Men de skal fange like mye CO2 som Mongstad-anlegget?

- Ja, men effekten i kraftverket er mye mindre. Mongstad er på til sammen 480 megawatt, mens det canadiske anlegget skal levere 140 megawatt. Mongstad var dermed dimensjonert til å være fire ganger større, og dermed også betydelig dyrere. Helge Lunds poeng var å vise at canadierne har nedskalert sitt anlegg i forhold til det som var utgangspunktet opprinnelig. Men vi synes det er spennende å se hva de nå har fått til i Canada, og samtidig lære av de erfaringene de har gjort underveis, sier Eek.

Testsenter
SaskPower bygger nå et testsenter på et annet og eldre kullkraftverk for å utvikle teknologien videre til selskapets øvrige kullfyrte kraftverk.

Ball sier at det må SaskPower gjøre for å komme innenfor nye nasjonale utslippskrav fra Canada.

- Er teknologien fra kullkraftverket direkte overførbar til et gasskraftverk som Mongstad?

- Nei, svarer han.

- Men er det mulig å tilpasse teknologien?

- Ja, sier Ball.

Men han legger til at de har hentet lærdom fra testsenteret på Mongstad på ett viktig område.

- Vi erfarte også problemene med kreftfare i forbindelse med aminteknologi i rensningen. I testsenteret på Mongstad fant vi imidlertid en «verktøykasse» som vi kunne benytte oss av, og som forhindret forsinkelser for vår del, sier den canadiske teknologisjefen.

Feil opplysninger
Abid Q. Raja fra Venstre er saksordfører for Mongstad-granskingen i Stortinget. Han er overrasket over de nye opplysningene fra SaskPower.

- Det er ikke uvesentlig å vite nøyaktig hva SaskPower har fått til, og som vi ikke fikk til på Mongstad. Dersom det er slik at komiteen har fått feil opplysninger, så må vi vurdere hva vi skal gjøre videre, sier Raja til VG.

Han sier at det kan bli aktuelt å sende et brev til SaskPower fra Stortinget, for å få korrekte opplysninger.

- Vi kan ikke skrive en innstilling til Stortinget basert på informasjon som senere viser seg å være uriktig. Jeg foreslo at vi skulle innkalle SaskPower til høringen, men møtte innvendinger om at oversettelse fra engelsk var vanskelig, sier Raja.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder