FORSKERNE: Forskerteamet fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Fra venstre: Forsker Linda M. Pedersen, forsker Line Melå Jacobsen, doktorstipendiat og lege Bendik Winsvold og professor i nevrologi og overlege John-Anker Zwart. Foto: Trond Solberg / VG

Norske forskere med migrene-gjennombrudd

Fant 12 områder i arvestoffet som kan gi sykdomsutvikling

Disse norske forskerne har bidratt til å lokalisere hvor i genene man kan finne årsaken til migrene.

Thor Harald Henriksen
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Hele 14 prosent av verdens befolkning lider av migrene, i større eller mindre grad. Ifølge studien «The Global Burden og Disease Survey 2010», som ble publisert i The Lancet i fjor, blir sykdommen som kan gi kraftig hodepine og kvalme utpekt som den sjuende viktigste årsaken til uførhet globalt.

Likevel har det vært forsket lite på sykdommen, sammenlignet med andre lidelser.

Nå har en internasjonal forskningsgruppe, koordinert av Wellcome Trust Sanger Institute i Cambridge i England, gjennomført en omfattende studie for å komme nærmere en forklaring på migrene-gåten.

Har tegnet kart

Over 23.000 pasienter og 100.000 friske har deltatt i det som er en av de største genetiske studiene som noensinne er gjennomført på noen sykdom.

Den norske delen av forskningsgruppen har bidratt med 2000 prøver fra norske migrenepasienter, rekruttert gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Resultatet ble søndag publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics.

- Vi har undersøkt hele arvestoffet, på jakt etter de områdene som kan bidra til å utvikle migrene. Du kan si at vi nå har tegnet et kart som peker ut hvor forskerne kan lete videre etter svar, sier lege og doktorstipendiat Bendik Winsvold, en av hovedforfatterne bak artikkelen.

Forskerne mener i dag at den viktigste årsaken til migrene ligger i genene våre (50 prosent). Hormoner og miljøfaktorer som lite søvn, stress, uregelmessig eller usunn livsstil spiller også en viktig rolle.

Tidligere trodde man at årsaken var knyttet til at blodårene utvidet seg og trakk seg sammen. Nå mener forskerne at man kan finne forklaringen i hjernen og nervesystemet.

Unik studie

De norske forskerne har sammen med sine internasjonale kolleger identifisert i alt 12 områder i arvestoffet som ga økt sårbarhet for utvikling av migrene.

Åtte av disse ble funnet i gener som har kjente roller i kontrollen av hjerneaktivitet.

- 11 av de 12 genene har en funksjon i nervesystemet. To av dem i blodårene, forteller Winsvold til VG.

Forskerne fant også at noen av risikoregionene for migrene ligger i nærheten av gennettverk som er følsomme for oksidativt stress, en biokjemisk prosess som fører til funksjonsforstyrrelser i celler.

- Dette er et stort gjennombrudd for migreneforskningen. Studien er unik, siden alle de fremste forskningsmiljøene på området i USA og Europa har samarbeidet. Å få på plass et slikt samarbeid er i seg selv en bragd, mener John-Anker Zwart, professor i nevrologi ved Oslo universitetssykehus.

Han tror studien på sikt vil være til stor hjelp for denne pasientgruppen.

- Studien øker forståelsen av hvilke biologiske mekanismer som ligger bak utviklingen av migrene. Neste steg er å forske videre på de utpekte genområdene, og finne bedre og mer effektive behandlingsformer, sier Zwart til VG.

Fare for hjerneslag

I dag behandles migrene med smertestillende medikamenter og såkalte triptaner. Sykdommen rammer ulikt fra person til person. Migreneanfall kan vare fra fire til 72 timer. Mens noen en sjelden gang får anfall, blir andre sengeliggende flere ganger i måneden.

Utfordringen for forskerne er at migrenepasientene er helt friske mellom disse anfallene.

Zwart mener man også vil ha en enorm samfunnsøkonomisk gevinst av mer effektiv behandling av migrene, som rammer spesielt kvinner i fruktbar alder.

- Migrene er den mest utbredte av alle nevrologiske sykdommer som gir funksjonssvikt. Sykdommen koster skjorten i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Tidligere studier har vist at migrenepasienter med aura - syns- eller taleforstyrrelser, nummenhet eller prikking like før et anfall - har dobbel så stor sjanse som friske til å få hjerteinfarkt og hjerneslag.

- Vi vet fortsatt ikke hvorfor det er slik. Men vi vet at oksidativt stress er viktig i utviklingen av hjerteinfarkt og hjerneslag. Denne studien kan derfor åpne forståelsen for mekanismene også på andre områder, sier Bendik Winsvold.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder