LOVER ENDRING: Av hensyn til ofrene og den generelle rettsoppfatningen skal ingen forbrytere slippe straff, mener Fremskrittspartiets Per Sandberg. Her er han fotografert foran Stortinget i juni. Foto: TROND SOLBERG/VG

Frp vil kaste rettspsykiatere ut av rettssalen

(VG Nett) Fremskrittspartiet vil ha sakkyndige ut av domstolene og etablere egne fengsler for psykisk syke forbrytere.

Artikkelen er over seks år gammel

Psykisk helsevern

Mindre enn tre uker før valget lanserer partiet en plan som innebærer en radikal forandring i hvordan det norske rettsvesenet behandler personer som i dag regnes som for syke til å straffes.

De vil at psykotiske, som i dag regnes som strafferettslig utilregnelige, skal få fengselsstraff på lik linje med andre forbrytere.

- Når du begår kriminelle handlinger skal du berøves for frihet uansett, sier Fremskrittspartiets nestleder og justispolitiske talsperson, Per Sandberg, til VG.

- Kan ikke slippe ut

I dag kan en tiltalt dømmes til tvungent psykisk helsevern dersom rettspsykiatere vurderer at vedkommende er utilregnelig og altså ute av stand til å forstå rekkevidden av sine egne handlinger.

En dom til tvungent psykisk helsevern må prøves for retten hvert tredje år. I januar skrev Aftenposten at halvparten av de som dømmes er ute av sykehuset etter ett år.

- Med den strukturen jeg lanserer nå vil det ikke være muligheter for å bli frisk og frikjent - du må sone straffen din uansett, sier Sandberg.

- Er det ikke en fare for at rettsvernet til psykisk syke mennesker svekkes når domstolene ikke tar hensyn til psykiatrien?

- Det kan være motsatt. Du sikrer mer profesjonell og mer spisset hjelp til disse menneskene.

Nytt system

Inspirert av Nederland vil Fremskrittspartiet filleriste rettsvesenet slik at psykiatrien mister sin plass i norske rettssaler:

** Bruken av rettspsykiatere skal opphøre
** Særreaksjonen tvungent psykisk helsevern skal utgå
** Psykisk syke skal få en tidsbestemt straffereaksjon på lik linje med friske lovbrytere
** Psykisk syke skal sone i spesialtilpassede fengsler der de samtidig får behandling

- Domstolen sin oppgave må rendyrkes. De skal fordele skyld eller uskyld og utmåle straff, uavhengig av den medisinske situasjonen til den kriminelle. Hvis det er snakk om syke mennesker får psykiatrien komme inn i ettertid, sier Sandberg.

AVVENTENDE: Høyres André Oktay Dahl vil ikke ta stilling til Fremskrittspartiets forslag. Foto: ESPEN BRAATA/VG


- I det blå

Høyre er slett ikke avvisende til forslaget fra det som kan bli deres fremtidige regjeringspartner. De mener erfaringer fra blant annet 22. juli-rettssaken tilsier at det er grunn til å se på endringer.

- Vi hopper ikke rett på modellen, men det har en retning som vi kan være åpne for å vurdere, sier partiets justispolitiske talsperson André Oktay Dahl, som nevner minimumslengde på den reaksjonen man får som en mulig endring.

I september 2014 skal et regjeringsoppnevnt utvalg levere en utredning som vurderer straffelovens regler om tilregnelighet. Justisminister Grete Faremo har varslet en omfattende gjennomgang i kjølvannet av debatten etter terrorsaken.

Høyre vil ha grundige analyser på plass før de bestemmer seg hvilken retning partiet skal gå i.

- Med andre ord er det litt i det blå hva en borgelig regjering vil gå for?

- Det er for så vidt også litt i det blå hva nåværende regjering vil gå for. Spørsmålet trenger mer utredning enn tre linjer i VG, sier Dahl.

- Historieløst

KRITISK: Rettpsykolog Pål Grøndahl mener Fremskrittspartiets forslag er historieløst. Her er han avbildet under 22. juli-rettssaken. Foto: NTB SCANPIX


Ifølge rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl regner man med at hver femte drapsmann har en psykose som er så alvorlig at det tilfredsstiller utilregnelighetskriteriet.

Han mener det vil være en trussel mot rettssikkerheten å utvise sakkyndige fra domstolene, og kaller det både gammeldags og historieløst.

- Hele poenget med utilregnelighetsspørsmålet er en erkjennelse av at noen er for syke til å forstå konsekvensene og
rekkevidden av sin handling, sier Grøndahl, som har vært sakkyndig i en rekke rettssaker.

Videre setter han spørsmålstegn ved hvem som skal bestemme hvem som skal sone i de spesialtilpassede institusjonene.

- I løpet av livet risikerer mange å utvikle en psykiatrisk lidelse som kan diagnostiseres, men for de fleste av oss går det over. Hvem skal vurdere hvem som skal på straffeinstitusjonene? spør Grøndahl.

160 dømt

Fra 2003 til 2012 ble 46 gjerningspersoner funnet ikke strafferettslig tilregnelig i drapssaker, ifølge tall fra Kripos.

Det finnes ikke tall på hvor mange som er dømt til behandling, men Helsedirektoratet anslår at rundt 160 personer har fått en slik særreaksjon.

VG har tidligere satt fokus på at pårørende ikke får vite når psykisk syke voldsmenn slippes ut fra behandling.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder