Karsten Alnæs: Men så ble den redigert på kammerset

Foto:

16. mai 1814: Grunnloven er ferdig!

Den 16. mai 1814 var Grunnloven ferdig. Riksdagsmennene avsluttet sitt arbeid. Men på bakrommet ble det gjort noen små, men viktige endringer.

Artikkelen er over fem år gammel

Både presidenten Christian Magnus Falsen og visepresidenten Hilmar Meincke Krogh signerte dokumentet på denne dagen for 200 år siden.

Derfor er det faktisk noen som betrakter dagen i dag, altså den 16. mai som den egentlige grunnlovsdagen. «Når Riksforsamlingen vedtar denne konstitusjon vorder den landets grunnlov», står det i Grunnlovens paragraf 112, men de fleste mener at dette vedtaket først fant sted med kongevalget dagen etter, 17. mai, som da også kalles vår grunnlovsdag.

Det var nedsatt en komite på tre mann som skulle redigere loven, og sørge for at paragrafene fikk en naturlig rekkefølge. De forandret imidlertid også to sentrale paragrafer på en måte som har betydelig prinsipiell interesse fordi de behandler så viktige spørsmål som religionsfriheten og trykkefriheten, altså to sentrale menneskerettighetsspørsmål.

Paragraf to slår for det første fast at den luthersk-evangeliske religion fortsatt skal være statens offisielle religion, og at de innbyggere som bekjenner seg til den, er forpliktet til å oppdra barna sine i denne tro.

Se VGs spesialside om grunnlovsjubileet her!

Mens den amerikanske fra 1789 og den franske av 1791 ikke inneholder noen slike bestemmelser, men erklærer at religionen er et felt som staten ikke har noe med, slår vår Grunnlov fast at den religionen som den øverste myndighet har, den skal også innbyggerne lyde.

De to neste setninger i paragraf to forkynner at munkeordener og jesuitter ikke må tåles, og at jøder fortsatt er utelukket fra adgang til riket. Disse bestemmelsene må ses i sammenheng med punktet om statsreligion, om bestemmelsen om at embetsstillinger er forbeholdt nordmenn, og at ene og alene Stortinget kan bestemme hvem som kan bli norske statsborgere.

De som skapte den nye nasjonen følte at nasjonaliteten var skjør, og at de måtte bestrebe seg for å skape ensartethet, slik at ikke et religiøst og nasjonalt Babel skulle forstyrre, ødelegge og true nasjonen.

Les alle Alnæs' tekster om mirakelåret 1814 her!

De som redigerte Grunnloven må ha hatt dette for øye. For opprinnelig, slik den ble vedtatt, inneholdt denne paragrafen en setning om religionsfrihet for alle kristne. Eller som det het: «Alle kristne religionssekter tilstedes fri religionsutøvelse». Det betydde at Riksforsamlingen i sitt vedtak ville la katolikker, gresk-ortodokse, kalvinister, kvekere, herrnhuttere og haugianere fritt dyrke sin tro innenfor landets grenser.

Men denne bestemmelsen strøk altså redigererne. Dermed ble vår grunnlov uten en eneste passus om religionsfrihet, ikke en gang med en passus om religionsfrihet for kristne. Er det frykten for haugianerne som ligger bak? De alminnelige lover, som fortsatte å gjelde, kriminaliserte nemlig religiøse møter som ikke var i regi av statskirken. Fryktet man at Grunnloven skulle få presedens og overkjøre denne lovbestemmelsen?

Den andre viktige endringen som redigererne foretok, gjaldt unntaksbestemmelsen i paragraf 100 om trykkefriheten. Her sto det i det opprinnelige forslaget, som ble konfirmert av Riksforsamlingen, at trykkefriheten ikke gjelder for den som tilskynder andre til ulydighet mot lovene, ringeakt for religionen, eller de konstitusjonelle makter.

Dette var opprinnelig en bestemmelse som skulle sikre statsmaktene mot oppvigleri og ulydighet. Det var ikke ment som en innskrenking av retten til det frie ord. Men redigererne endret bestemmelsen slik at den også kom til å gjelde også «den som selv har vist» ulydighet mot lovene, ringeakt for religionen osv. Man skjerpet med andre ord bestemmelsen slik at den også kom til å angå den enkeltes frihet til selv å snakke fritt om disse tingene.

Etter 1814 ble da også en rekke redaktører dømt for sine artikler om statsmaktene og embetsmennene.

Karsten Alnæs

Les også

  1. Jesus, for en vanskelig kåring: De mest betydningsfulle menneskene i historien

    Det amerikanske magasinet Time mener Napoleon har vært viktigere for verdenshistorien enn Adolf Hitler.
  2. Forskere: Immigranter var kannibaler

    Forskere mener de har bevis for at britiske immigranter spiste en død 14-åring.
  3. Fant svartedauden-grav midt i London

    Tretten skjeletter, begravet i to sirlige rader omtrent 2,5 meter under bakken, dukket opp under utgravingen til en ny…
  4. - Det er mannen og ikke jorda som skal tale på tinget!

    Da eidsvollsmennene diskuterte stemmeretten, var det en høyrøstet bonde fra Sørlandet som kuppet diskusjonen.
  5. Hurra for 7. mai!

    Hvor stor makt skulle kongen ha personlig? Det var spørsmålet for 200 år siden i dag - 7. mai 1814.
  6. All makt til en forsamling av likemenn!

    Også når det gjelder Stortingets makt, var grunnlovsfedrene på Eidsvoll forut for sin tid.
  7. Holocaust enda verre enn antatt

    Ny forskning viser at nazistenes folkemord på jødene og andre såkalte fiender av den germanske rase var mer omfattende…
  8. Skammens paragraf

    Paragraf to ble den mørke flekken i Grunnloven av 1814. I dag er det to hundre år siden den ble vedtatt.
  9. Bittert økonomisk oppgjør

    Den 13. mai 1814 kranglet eidsvollsmennene om Norges finanser. Slaget var bittert og uforsonlig.
  10. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

    På denne dag for 200 år siden begynte arbeidet med det som skulle bli 11 grunnsetninger - som resten av Grunnloven…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder