Folkets dom: Nå stoler vi på politiet

Tilliten er større enn før 22. juli, viser landsomfattende undersøkelse

Ni av ti nordmenn har tillit til politiet. Det er en kraftig tillitsøkning fra den forrige målingen i 2012, året etter at terroren rammet Norge.

– Dette er den reneste julegaven fra borgerne og en kjempegod tilbakemelding på slutten av året, fastslår politidirektør Odd Reidar Humlegård. Han adresserer resultatet direkte videre til sine 15 000 medarbeider i det ganske land.

Også ledelsen i Justis- og beredskapsdepartementet har lagt merke til folkets dom:

– Dette er tall vi er fornøyd med, og som politiet kan være bekjente av. Det sier også noe om at folk har oppfattet det gode arbeidet som gjøres hver dag i politiet, sier statssekretær Hans J. Røsjorde (Frp).

Over 6000 spurt

Den landsomfattende innbyggerundersøkelsen omfatter 6.230 personer og er gjennomført syv ganger siden 2004. Målet er å kartlegge og beskrive befolkningens holdninger til politiet og opplevelse av trygghet og bekymring for kriminalitet.

Nå svarer nær 10 prosent flere enn i 2012 at de har svært høy eller ganske høy tillit til politiet. Det er det beste resultat på syv år.

Men det er forskjell på politidistriktene: I Asker og Bærum har nesten 97 prosent av befolkningen tillit til politiet, mens tilsvarende andel 82 prosent i Telemark (se tabell nederst).

– Jeg velger å tro at økningen kan tilskrives at publikum opplever at politiet har forbedret seg siden terrorhendelsen og den påfølgende kritikken. Tillit er vår viktigste kapital. Har vi ikke tillit er vi dårlig rustet til å ivareta politiets samfunnsoppdrag, sier politidirektøren.

Humlegård, som brått ble kastet inn i sjefsstolen etter Gjørv-kommisjonens knusende kritikk i august 2012, erkjenner åpent at det har vært «mørke skyer» de siste årene, men gleder seg over at den negative trenden nå har snudd.

Mye gjort siden 22. juli

– Det må vi ta til oss. Siden 22. juli er mye gjort. Et eksempel på det er håndteringen av terrortrusselen i sommer. Vi håndterer dette bedre enn vi ville ha gjort tidligere. Vi jobber mer strukturert. Publikum ser mer til oss. Politidekningen har blitt bedre. Jeg tror folk nå ser at vi er i ferd med å ta grep. Men jeg advarer samtidig: Det tar lang tid å bygge opp tillit, men kort tid å rive den ned. Her kommer minst tre faktorer inn: Egne opplevelser av politiet, hva man hører fra andre og hva media skriver om oss.

– Hva frykter publikum mest?

– Å bli utsatt for trafikkfarlige hendelser fordi det skjer daglig i hele landet. Slike ulykker er alvorlig for dem det rammer og det er umulig å ta sine forholdsregler. Ofte er ulykkene et resultat av grov uaktsomhet, på grensen til en forsettlig handling når man setter seg inn i bilen med promille. Da kan man vanskelig kalle det for en ulykke, sier den tidligere UP-sjefen – og viser til at 1.500 personer årlig blir skadet og får varige men for livet.

Men samtidig legger han til: – Det er likevel på dette området at befolkningen har høy tiltro til at politiet håndterer dette på en god måte.

Har forbedsringspotensiale

– Er alt bare rosenrødt?

– Årets undersøkelse viser at vi også får tilbakemeldinger som vi må ta på alvor. Politidistriktene har forbedringsområder som må følges opp i året som kommer. Vi må fortsette å bygge ned restansene, unngå å henlegge saker med kjent gjerningsmann, lykkes bedre med å prioritere alvorligf kriminalitet og som voldtekt, familievold og vold mot barn samt annen alvorlig, organisert kriminalitet.

Stor variasjoner

Tilliten til politiet varierer fra politidistrikt til politidistrikt. I Asker og Bærum har nesten 97 prosent av befolkningen tillit til politiet, mens tilsvarende andel er 82 prosent i Telemark. Variasjonen er enda større når man ser på styrken i tilliten. Andel som har svært stor tillit varierer fra 34 prosent i Gudbrandsdal til 11 prosent i Sogn og Fjordane.

I motsetning kommer Søndre og Buskerud, som ble hardest rammet av 22. juli-terroren, med høy andel som sier at de har stor tillit til politiet. I motsatt ende ligger Sogn og Fjordane med en lav andel med stor tillit.

– I dette fylket har det vært en del kritikk av politiet i forbindelse med utrykningstiden etter bussdrapene i Årdal, fastslår Ipos MMI i sin rapport om «Politiets innbyggerundersøkelse 2014».

Håndtering i media viktig

Forsker på samfunnssikkerhet Lise Hellebø Rykkja ved Uni Research Rokkansenteret og Universitetet i Bergen kjenner ikke detaljene i undersøkelsen, men kommenterer på generell basis.

–Det er nærliggende å tro at folk først og fremst tenker på politiet i nærmiljøet sitt når de har svart på denne undersøkelsen. Det kan i så fall forklare de lokale variasjonene, og si noe om at folk som bor i et distrikt ikke føler like nær tilknytning til hendelser som har skjedd i andre distrikt, sier Rykkja.

Hun synes økningen fra 2012 har vært stor.

– Det er vanskelig å si hva det kan skyldes, men noe av økningen kan kanskje forklares med at ting har normalisert seg etter kritikken som politiet fikk i etterkant av 22-juli-terroren.

Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger mener tillitsbarometeret skifter avhengig av hendelser, men også av hvordan politiet håndterer hendelser.

– Og ikke minst hvordan politiet står frem i media i etterkant av hendelser, sier han.

Heller ikke Kruke kjenner detaljene i undersøkelsen. Han mener at selv om det ikke har vært hendelser som har lignet på 22. juli i ettertid, har det vært hendelser de siste årene som har krevd at politiet står frem i media og viser evne og vilje til å lære og bli bedre.

– Det siste året har politiet vært mer offensive i media. Hendelser i Hordaland, blant annet Monika-saken, krever at politiet fremstår på en mer troverdig måte, bade innad i etaten, og utad i media, sier han.

Se tilliten i DITT politidistrikt:

Tabellen viser hvor stor grad av svært høy tillit og ganske stor tillit befolkningen har til politiet i landets 27 politidistrikter: