FÅR MEST: Loppa kommune i Finnmark er det stedet som får mest fra Innovasjon Norge pr. innbygger. Dette bildet er fra Sør-Tverrfjord, og tatt i 2003 i forbindelse med at stedet hadde opplevd høy fraflytting. Foto: Terje Mortensen

Hit går pengene fra Innovasjon Norge

Loppa: 18.125 kr. pr. innbygger **Rælingen: 9 kr. pr. innbygger

(VG Nett) Mens hver innbygger i Loppa har fått nesten 20.000 i innovasjonsstøtte, må folk i Rælingen klare seg med under tikroningen.

VG har gransket alle tildelinger fra 2004 til 2011 fra statlige Innovasjon Norge.

Disse to organene skal bidra til næringsvekst over hele landet, og har i perioden bevilget over 17 milliarder kroner fordelt på 40.000 tildelinger.

SE ALLE TILDELINGENE NEDERST I SAKEN ELLER KLIKK HER

Muligheten for å få støtte, er derimot avhengig av hvor i landet du bor.

Etter 2004 har innbyggerne i Loppa i Finmark i gjennomsnitt mottatt 18.125 kroner pr. innbygger i støtte fra ulike ordninger.

Har du tips? Kontakt vår journalist her

26 tildelinger

Utsira, Namsskogan, Røyrvik og Båtsfjord følger deretter. Teknologibyen Trondheim er på 247. plass med 1157 kroner i snitt pr. innbygger, mens Oslo får 1335 kroner, Bergen 744 og oljehovedstaden Stavanger 956.

Loppa har fått 26 tildelinger som til sammen utgjør 19,7 millioner kroner. Nøyaktig like mange tildelinger har gått til Askim, selv om Østfold-byen har mer enn 13 ganger så mange innbyggere. Enten betyr det at næringslivet i Askim er betydelig mindre innovativt enn Loppas, eller så betyr det at det er lettere å få støtte i Loppa enn i Askim.

Ser vi på innvilget beløp, har Loppa fått omtrent det samme som Sola i Rogaland, selv om Sola har 22 000 innbyggere mot 1087 i Loppa.

Aller minst innovativ, hvis vi vurderer etter tildelingene fra Innovasjon Norge, er Askøy med ti kroner og Rælingen med ni kroner pr. innbygger. Andre sentrale kommuner som Oppegård, Røyken, Fet og Nedre Eiker får alle under 100-lappen.

Da nærings- og handelsminister Trond Giske fredag la frem stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA - selskapet for industrivekst, understreket han at landet trenger kompakte, treffsikre og målrettede virkemidler i næringspolitikken. Han betegner Innovasjon Norge og SIVA som «hammeren og sagen» i verktøykassen, og at hovedinntrykket er at begge bidrar til økt verdiskapning.

«Lavt innovasjonsnivå»

Riksrevisjonen er neppe enig en slik oppsummering.

I en evalueringsrapport fra 2009 heter det blant annet at «mange av prosjektene Innovasjon Norge registrerer som innovative har et lavt innovasjonsnivå» og « ¿ 62 prosent av prosjektene innen jord-/skogbruk og 74 prosent av prosjektene innen maritim sektor ikke er registrert som innovative».

FÅR LITE: Mens hver innbygger i Loppa har fått nesten 20000 i innovasjonsstøtte, må folk i Rælingen klare seg med under tikroningen. Foto: Scanpix

- Jeg ble skuffet av et så gjennomtenkt tiltak kastet så lite av seg. For mye av pengene gikk til det som ikke er levedyktig på lang sikt, sier Jørgen Kosmo i dag.

- De tre områdene Innovasjon Norge burde satset på er de som gir innovasjon, utvikling og nye arbeidsplasser.

Giske tror midler fra ordningen bidrar til å utløse det som ellers ikke ville skjedd av nyskapning og entreprenørskap.

- Innovasjon Norge skal være statens og fylkenes virkemidler for å realisere verdiskapning i hele landet.

Når VG grupperer alle tildelinger, viser det seg at Nordland er det regionkontoret som bevilger mest penger. Deretter følger Troms. Sentrale strøk på Østlandet får betydelig mindre, selv om det bor flere mennesker der. Det skyldes at Innovasjon Norge også bedriver distriktspolitikk.

Ny melkemaskin?

Ordningen ble opprettet i 2004 som en slags paraply for flere støtteordninger, og derfor ligger det også noen distriktspolitiske føringer når det bevilges penger. Noe av midlene, mellom 400 og 500 millioner kroner årlig, er omfattet av jordbruksavtalen og går derfor til landbruksforetak.

Dette omtales som bygdeutviklingsmidler, BU-midler, og det kan blant annet dreie seg om støtte til nye melkemaskiner eller støtte til nye driftsbygninger.

(Les videre under bildet)

GEMYTTLIG: Det var gemyttlig stemning i lokalene til Innovasjon Norge da Trond Giske, her sammen med LO-leder Roar Flåthen, la frem stortingsmeldingen. T.v: Vibeke Madsen, adm dir i Hovedorganisasjonen Virke. Foto: Trond Solberg

I sin høringsuttalelse gikk Norges Bondelag inn for at dette skulle fortsette, og slik ble det.

- Landbruket er en del av næringslivet og en viktig del av næringslivet i distriktene, sier styreleder Nils T. Bjørke i Bondelaget.

- Når det gjelder landbruket, handler Innovasjon Norge på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og driver derfor forvaltning av sentrale politiske prioriteringer og fylkesvise strategier.

- Hva sier du om kritikken fra Riksrevisjonen?

- Det har å gjøre med deres oppfatning av hva som er innovasjon. Norsk landbruk har hatt en årlig effektivisering på seks prosent de ti siste årene, noe som viser at driften er blitt mer effektiv. Bønder har valget mellom å bygge om eller å legge ned. Terminologien i Riksrevisjonen er at de skal oppfinne noe nytt, men da glemmer de at Innovasjon Norge har et oppdrag som går ut over det.

- Er innkjøp av ny melkemaskin innovasjon?

- På den enkelte gård er melkemaskin innovasjon, selv om den er oppfunnet før. Å erstatte gamle driftsbygninger med nye er også innovasjon.

- Hva kan bli bedre?

- I de regionale styrene kan det kun bli et voldsomt fokus på bedriftsøkonomi, der man lett kan komme til å glemme at de også skal ta hensyn til de landbrukspolitiske føringene.

- Må koordineres bedre

Der Bondelaget ser en fordel med sentrale føringer, ser Jørgen Kosmo ulempene:

- Nå er det rundt 40 aktører som legger føringer for hva Innovasjon Norge skal bruke pengene til. Dette bør saneres kraftig, slik at ledelsen kan gjøre egne prioriteringer.
Blant de 40 finner vi departementer og fylkesmennene landet rundt.

- Skal det fortsatt være 40 aktører som skal bestemme hva Innovasjon Norge skal gjøre?

- Det må koordineres bedre enn i dag, sier Giske.

- Hvorfor lar dere BU-midlene forbli under innovasjonsparaplyen?

- Det vil koste en del å etablere og administrere en ny ordning som kun skulle holde på med dette. I meldingen betoner vi økt satsing på nyskapning, og det gjelder innen alle felter.

I stortingsmeldingen foreslår regjeringen at det blir opprettet såkornfond landet rundt, og at Innovasjon Norge får ansvar for å forvalte statens eierandeler i dette.

- Et bra utgangspunkt for å styrke virkemiddelapparatet, sier LO-leder Roar Flåthen. Også Fellesforbundets forbundssekretær Hans-Christian Gabrielsen likte det han hørte fra Giske. Forbundet har etterlyst økt satsing på store prosjekter og mer målstyrte virkemidler, og Gabrielsen mener dette nå vil bli bedre.

I den politiske opposisjonen mottas ikke stortingsmeldingen med samme entusiasme.

«Feil» kommune

Regjeringen er mer opptatt av distriktspolitikk enn å skjele til hvilke ideer som har størst mulighet til å lykkes. Det vil fortsatt være slik at det er større muligheter til å få støtte jo lenger borte fra naboen du bor, sier Harald T. Nesvik (Frp), andre nestleder i næringskomiteen.

- De som bor i «feil» kommune, får ikke støtte til gode ideer.

Nesvik varsler at partiet vil forlange høring i næringskomiteen og at stortingsmeldingen neppe vil bli behandlet før til høsten.

Også Høyres Svein Flåtten, første nestleder i næringskomiteen, er kritisk.

- Slik det har vært til nå, har det vært vanskelig å få øye på resultatene av pengebruken. Dette er en stor og viktig sak, og næringskomiteen må bruke den tiden vi trenger på å behandle dette. Trolig vil ikke det skje før til høsten. Meldingen i dag møter ikke kritikken fra riksrevisjonen og andre om manglende innovasjon i resultatene fra virksomheten. Virkemidlene for hvordan dette skal bedres er svært lite konkret, i beste fall veldig utydelige.

SE ALLE TILDELINGENE FRA INNOVASJON NORGE:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder