MØTTE VEGGEN: Kjell Magne Bondevik fikk en depresiv reaksjon og var sykemeldt i tre og en helv uke mens han var statsminister i 1998. Dette bildet er fra den første pressekonferansen etter at han var tilbake i jobb. Foto: SCANPIX

Bondevik om depresjonen: - Følte meg handlingslammet

(VG Nett) - Jeg var handlingslammet, mistet konsentrasjonen og følte at jeg sto «på siden» av meg selv. Slik beskriver Kjell Magne Bondevik depresjonen han opplevde mens han var statsminister.

Camilla Ryste
ARTIKKELEN ER OVER 12 ÅR GAMMEL

I boken som Bondevik lanserer i dag skriver han åpent om depresjonen han opplevde mens han satt som statsminister for Sentrumsregjeringen i 1998. Statsministerens sykemelding og åpenhet om hans psykiske lidelse fikk stor oppmerksomhet, langt utover Norges grenser.

Bildespesial: Bondeviks politiske liv

I tillegg til personlige skildringer av den mye omtalte sykdommen, avslører Bondevik i boken at han i 2001 sa nei til en invitasjon om regjeringssamarbeid fra Jens Stoltenberg, etter at Arbeiderpartiet hadde gjort det dårlig i stortingsvalget det året.

I morgen svarer Bondevik leserne i Tett på nett.Send inn spørsmål!

Bondevik skriver i boken at han var tappet for krefter og fylt av en indre uro da han møtte regjeringen igjen etter sommerferien 1998.

- Jeg kom inn i en ond sirkel. Problemene kvernet rundt i hodet både dag og natt. Søvnløsheten gjorde meg trøtt og sliten, og etter hvert kjentes det som om det oppsto «vegger» i hodet. Jeg ble mer og mer fraværende og mistet konsentrasjonen. Uro ble til angst, og til tider følte jeg meg handlingslammet, skriver Bondevik.

Alvorlig

Han tok kontakt med vennene og partikollegaene Dagfinn Høybråten og Knut Vollebæk. Også presten Per Arne Dahl ble kontaktet, og han tok meg seg psykiater og psykoanalytiker Bjørn Lande hjem til Bondevik på Kolbotn. Etter kort tid hadde han stilt diagnosen depressiv reaksjon.

- Han har senere sagt at den var alvorlig, skriver Bondevik.

Bondevik overlot ansvaret for regjeringen til Senterpartileder Anne Enger Landstein i de tre og en halv ukene han selv var sykemeldt.

Hørte på radio

Bondevik skriver at han aldri har angret på at han var åpen om sykdommen.

- I ettertid har jeg tenkt over denne beslutningen og skjønt at det var ganske dristig å offentliggjøre diagnosen. Men jeg har slett ikke angret på at jeg gjorde det. Tvert om, skriver han.

Bondevik og kona Bjørg fulgte med på radioen da nyheten om statsministerens depresjon ble lest opp.

- Det var en underlig følelse. Jeg var plutselig blitt et objekt for noe som jeg selv var satt utenfor, beskriver Bondevik.

De neste ukene orket han verken å lese aviser, høre radio eller se på tv.

Vonde følelser

De første samtalene med legen hadde Bondevik mens de kjørte rundt i bil i Oppegård, for å slippe unna bråk fra en anleggsplass like ved hjemmet og for å komme unna oppbudet med journalister.

Etter kort tid reiste han og Bjørg til Hallingdal, der de hadde fått låne en hytte. Samtidig strømmet brevene inn fra kjente og ukjente, til sammen om lag tusen brev under sykdomsperioden.

Etter en ukes tid begynte han å høre på radio igjen.

- Bevisst valgte jeg å kutte ut nyhetene og valgte i stedet «myke» musikkprogram. Gradvis våget jeg å lytte på noen nyhetssendinger, selv om «Dagsnytt-trudelutten» ga meg vonde følelser, skriver Bondevik.

Et liv med angst

I ettertid har Bondevik forstått at den psykiske sykdommen i 1998 ikke har vært enestående i hans liv.

- Når jeg tenker gjennom ulike faser i livet mitt, innser jeg at jeg både før og etter sykdomstilfellet i 1998 har hatt depressive tendenser, skriver Bondevik.

Han trekker frem periodene med vanskelige interne stridigheter i KrF på 1970- og 1980-tallet samt høsten 2001 og høsten 2004, som perioder der han har følt kropslig uro og tendenser til angst.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder