Byråden og tidligere gjengleder: Slik vil de stanse rekruttering av barn til kriminalitet

Oslos ferske byråd Usman Mushtaq får råd fra en tidligere gjengleder for å stanse rekrutteringen av barn til kriminalitet. Nå vil han at bakmenn skal straffes hardere.

– Organisert kriminalitet er gift for samfunnet. Det trengs ikke mange mennesker for å lage mye problemer, det så jeg i mitt eget nabolag da jeg vokste opp. Vi har ingen barn å miste til kriminalitet, sier Mushtaq (Ap) til VG.

Han tar med VG til sitt gamle hentested fra ungdomstiden, «P4»:

Fjerde og øverste plan i parkeringshuset på Stovner senter. Med i følget er også tidligere B-gjengleder og nå ungdomsarbeider Ghulam Abbas, som Mustaq har bedt om råd.

Tvers over veien begynner gaten der byråden vokste opp, Tante Ulrikkes vei, og et utall ensformige grå betongblokker som strekker seg mot skydekket.

– Vi vokste opp lavt på rangstigen, men jeg husker det som verdens beste oppvekst. Jeg visste ikke hva trangboddhet var, selv om det var det vi opplevde, sier Mushtaq.

Gatenavnet gir hundrevis av treff i domstolenes arkiver og ble tittelen på en bestselgende bok om utfordringene ved å vokse om med lite penger og minoritetsbakgrunn i Norge.

– Vi hang her utover kvelden, sier Musthtaq mens han ser seg rundt sammen med mangeårig gjengleder Ghulam Abbas (46).

Før han ble skutt i armen utenfor foreldrenes bolig i 2007 og senere dømt for hvitvasking og mafiavirksomhet, var dette hans revir.

Selv om kriminaliteten i Oslo synker, melder politiet at sårbare barn rekrutteres i flere bydeler. Mange av dem lever i små leiligheter med store familier. Det blir en av de viktigste sakene for den ferske byråden for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Usman Mushtaq (33) fra Stovner.

Abbas jobber til daglig med ungdom på Furuset og studerer. Har fortalte nylig om livet sitt i boken «Gudfaren». Nå gir han råd om hva Oslo-politikerne må gjøre for å få bukt med rekrutteringen av barn til kriminalitet.

– Det starter i barnehagen på tettbebodde steder med unger som vokser opp i store familier uten gode farsfigurer. Vi trenger mer sosialfaglig innhold i det pedagogiske opplegget. I tillegg finnes det mange tilbud småbarnsforeldre ikke vet om. Jeg skjønner det godt. Med tre barn hjemme, studier og jobb er det mer enn nok å følge med på fra før, sier Abbas.

Han mener loven ikke er tilpasset endringer i kriminelles strategier.

– Kriminelle har åpnet døren for barn

– Stadig yngre barn rekrutteres til kriminalitet og barna får høre at de ikke kan straffes og at politiet må la dem gå. Organiserte kriminelle har åpnet døren for barn, sier Abbas.

Abbas var på jobb under hele pandemien, og sier han så en ny type utenforskap der bare de sårbare barna og ungdommene hang ute. Nå advarer han om at inflasjon og høye renter kan få flere barn til å føle seg utenfor og søke rask vinning.

– Barn kan oppleve mye press i sosiale medier og fra foreldre som klager over lite penger.

Mushtaq lover å ta opp problemet med rekruttering av barn med politiet og Justisdepartementet.

– Det skal straffes hardt når man forsøker å hente barn inn til kriminalitet. Jeg tror ikke vi har de riktige verktøyene i dag, sier Mushtaq.

– Flere ser opp til deg nå

Begge var bråkete i klassen, opplevde at de fikk lite oppfølging og heller ble behandlet som «problembarn». Men veien videre var vidt forskjellig.

Abbas droppet ut av skolen i 12-årsalderen og gjorde en kriminell «karriere» til topps i den fryktede B-gjengen. Millioninntekter ble pløyd inn i eiendom i Brasil og luksusklær, før politiet slo til. Han startet 30-årene bak lås og slå, men fullførte videregående i fengsel og studerer nå sosialfag ved siden av jobben.

Før han ble Oslo-byråd i en alder av 33 år har Mushtaq fullført en legeutdannelse og jobbet med coronapandemien for pakistanske myndigheter. Han husker Abbas fra barndommen.

– Det var vanskelig å ikke vite hvem du var, sier byråden og ser bort på Abbas.

– Vet ikke om jeg skal si at det er hyggelig å høre, sier Abbas stille og smiler forsiktig.

– Men det er mange flere som ser opp til deg nå, for de riktige grunnene, legger byråden til.

– Det er jo hyggelig å høre. Jeg er heldig og velsignet som får en ny mulighet.

Ingen fete valgløfter

De siste årene har kriminaliteten blant ungdom i Oslo sunket, men politiet er bekymret for at rekrutteringen har økt blant de yngste. Et halvår før kommunevalget kunne man tro at det vanket fete valgløfter fra en fersk og ivrig byråd.

– Nei, vi skal gjøre enda mer av det vi allerede har satt i gang med, svarer Musthtaq og ramser opp kostbare tiltak, hvorav noen skal utvides, i en krevende kommuneøkonomi:

Samarbeidet mellom kommunen og politiet mot kriminalitet og rus (Salto), gratis AKS og kjernetid i barnehager og jobbtilbud for ungdom som trenger det i sommerferiene.

De undersøker også med bydelen om jobbtilbudet skal utvides til ungdom som ikke får det til på skolen.

20 vil ut av kriminalitet

I tillegg utvides avhopperprogrammet for kriminelle på Søndre Nordstrand, EXIN, til å være byomfattende.

– De har så langt fått rundt 20 henvendelser fra folk som ønsker å gå ut av et liv preget av kriminalitet, sier Mushtaq og fortsetter.

– Det er en seriøs prosess med svært omfattende oppfølging, som også inkluderer hjelp til sysselsetting, bolig og økonomisk rådgivning. Vi må ta dem ut av det kriminelle løpet før de når det organiserte nivået. De kan leve et verdig liv med familie og jobb.

– Jeg begynner å bli glad i ham, sier Abbas og smiler.

– Egentlig er jeg på vei til å gå bort fra Ap. Men hvis jeg blir, så er det på grunn av ham, sier han og peker på Mushtaq.

– Mennesker trenger å bli heiet på, når de ikke har blitt heiet på av foreldre eller skolen. Jeg måtte til slutt gjøre det selv og det tok over ti år. Og jeg har fortsatt ikke stell på alt i livet, sier Abbas.

Diskusjonen denne tidlige ettermiddagen fortsetter rundt bordet i kjelleren på Furuset aktivitetshus, som huser bibliotek og fritidstilbud for barn og unge. I rommene rundt sitter skoleungdom med nesen begravet i bøker eller i stille samtaler.

I etasjen over kommer de første barna som er ferdig på skolen, men trenger et sted å være. Eldre ungdommer som jobber i bydelen står klare til å ta imot dem og tilrettelegge aktiviteter.

Tilbudet er fjernt fra noe Abbas eller Mushtaq hadde i oppveksten.

– Men jobben er ikke gjort, selv om vi sitter i et fint bibliotek. Den bare begynner nå, sier Abbas og lister opp flere behov i nærmiljøet.

– Ikke «Ola Pottit» som reiser seg på bussen

På busstoppet utenfor Furuset T-bane står Karin Charlotte Pedersen og venter i vintersolen. Hun lovpriser bydelen.

– Jeg har bodd her siden 1976. Flyttet fra Sinsen. Her har jeg alt, som seniordans, trim og eldresenter, sier Pedersen til VG.

Hun har akkurat vært hos frisøren og skal ta bussen noen hundre meter hjem.

– Det er ikke så mange slemme folk her, sier hun og ler.

– Hvem tror du reiser seg på bussen for meg? Det er ikke «Ola Pottit» som reiser seg på bussen, kan du tro, sier Pedersen.

Pedersen har en lang yrkeskarriere på skoler i Groruddalen. Først som renholder og deretter på skolefritidsordningen ved Høybråten skole.

– Det er sikkert noe som mangler her, men det er det mange steder.

Stovner: – Dårligere rykte enn virkeligheten

– Stovner har et dårligere rykte enn virkeligheten. Mye har blitt bedre de siste årene. I mediene har det ofte handlet om skyting og bråk. Folk utenifra kan synes at det virker farlig å bo her, sier Shahbaz Alijan Ifzal og ler oppgitt.

Til daglig jobber han som lege og nevrolog på Kalnes sykehus i Østfold, men denne formiddagen har han fri og holder orden på husholdningen.

– Jeg flyttet til Stovner fra Høybråten med barn. Det er lett å bo her og man får man mye for pengene her, det er kanskje bydelen med lavest kvadratmeterpris, sier Ifzal

– Hva er det viktigste politikerne og kommunen kan gjøre?

– Veldig mange er ikke klar over alle tilbudene her. Barnefamilier vet ikke nok om mulighetene i lokalmiljøet. I tillegg er høye renter og inflasjon en utfordring for fritidsmulighetene. Alle barn er ikke heldige og har foreldre med god råd.

Han understreker at foreldre har et viktig ansvar.

– For barnas oppvekst har det mye å si hvor mye tid foreldrene bruker med dem og at de har aktiviteter.