Reindrift-ekspert ser ingen løsning: − Det måtte være at vindmøllene tas ut av drift
Olje- og energiministeren vil bruke over to år på å utrede om reindrift og vindkraft kan eksistere side ved side. En svensk ekspert levner ham lite håp.
Over 500 dager er gått siden Høyesterett enstemmig konkluderte med at to vindparker på Fosen er satt opp i strid med samenes urfolksrettigheter.
Demonstranter som krever at de 150 vindturbinene blir revet, blokkerte mandag inngangene til Olje- og energidepartementet i Oslo.
De anklager regjeringen for brudd på menneskerettighetene.
Mandag ettermiddag ble aktivister fra Natur og ungdom og Norske Samers Riksforbund Nuorat båret bort av politiet.
– Grunnen til at dere må være her, er skammelig, sier klimaaktivisten Greta Thunberg, som la seg i lenker sammen med demonstrantene.
Ap-topp etter samisk aksjon: «Vindmøllene må rives»
Høyesterett mener at vindparkene i Åfjord i Trøndelag er en alvorlig trussel for reindriftsnæringen, hvis det ikke settes inn avbøtende tiltak.
Etter at dommen falt i oktober 2021, tok det elleve måneder før Olje- og energidepartementet hadde klart et utkast til utredningsprogram.
Olje- og energiminister Terje Aasland tror arbeidet fortsatt vil ta «noe tid».
– Vi må innhente ny kunnskap om situasjonen for reindriftsnæringen og se på avbøtende tiltak, for så å fatte nye vedtak som er i tråd med Høyesteretts domspremisser, sa Aasland til NRK mandag morgen.
Sametingspresident Silje Karine Muotka og reindriftsnæringen på Fosen gir overfor Vårt Land uttrykk for frustrasjon over prosessen.
Bli oppdatert – derfor demonstrerer de:
– Det er vel og bra om de kan finne løsninger vi ikke har tenkt på før, sier den svenske professoren i reindrift Anna Skarin til VG.
Men tror hun departementets utredere vil klare å komme opp med hittil ukjente tiltak som kan begrense skadevirkningene av kraftutbyggingen?
– I så fall blir jeg kanskje overrasket, sier Skarin.
Hun er professor ved Sveriges landbruksuniversitet i Uppsala.
Frostating lagmannsrett la betydelig vekt på hennes vitneprov, da reineiernes søksmål mot utbyggerne på Fosen ble behandlet.
Mister vinterbeite
To siidaer som består av seks sørsamiske familier, utøver reindrift på Fosen. Vindkraftverkene ligger innenfor deres beiteområder.
På senvinteren fra januar til påske beiter reinen på lav, som vokser i snaufjellsområder med høyereliggende, vindblåste rabber.
Turbinene i de to vindkraftanleggene er plassert langs fjellryggene og dermed i områder som er godt egnet som senvinterbeite.
Kraftverkene Roan og Storheia, som sto ferdig i 2019 og 2020, har ført til at siidaene mister viktige landområder for senvinterbeite.
Nytt beite
Professor Skarin forklarer at annen beitemark naturlig nok er den mest nærliggende erstatningen, for beiteområder som går tapt.
– Men ofte finnes ikke annen beitemark i nærheten. Reineierne er nærmest å vite hvilke muligheter som finnes lokalt, sier reindrift-eksperten.
Høyesterett mener at de tapte beitemulighetene på Fosen ikke fullt ut vil kunne kompenseres ved å ta i bruk alternative beiteområder.
Vinterfôring
Et annet, avbøtende tiltak kan være vinterfôring av rein.
Vinterfôring innebærer at halve reinflokken i om lag 90 dager hver vinter skal være innenfor en relativt liten innhegning.
Høyesterett har ikke tro på vinterfôring, påpeker at det ikke er prøvd ut i Norge og avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift.
Se bilder fra aksjonen utenfor Olje- og energidepartementet mandag:
Kommer ikke på noe
Skarin er enig og påpeker at vinterfôring er en annen type dyrehold.
– Det er kostbart og arbeidsmessig tungt å håndtere. Det krever mange store innhegninger. Reinen er mer utsatt for smittsomme sykdommer.
– Ser du andre løsninger enn ny beitemark og vinterfôring?
– Det måtte være at vindmøllene tas ut av drift, mens reinen er i området. Men det erstatter ikke den tapte beitemarken fullt ut.
– Ingen andre avbøtende tiltak du tror kan være mulige?
– Jeg kommer ikke på noe på strak arm. Den grunnen vi har, er en endelig ressurs. Her blir det en konflikt mellom to ulike brukere.
Forstyrrer reinen
– Tror du reindrift og vindkraft kan leve side ved side?
– Nei, ikke når anleggene er så store. Det er fremfor alt lyden fra vindturbinene og synet av de roterende bladene som forstyrrer reinen.
Skarin legger til at utbyggingen også forandrer omgivelsene:
– Turbiner, veier og kraftledninger fragmenterer landskapet, som gjør det vanskeligere for reinsdyrene og reindriften å bruke området.
I dag har siidaene på Fosen inntil 2100 rein. De frykter at de over tid vil måtte halvere flokken som følge av utbyggingen.
Da kan livsgrunnlaget forsvinne. Tap av landområder truer den sårbare, sørsamiske kulturen, mener siidaene som saksøkte utbyggerne.
– Den tradisjonelle reindriftsnæringen er bærebjelken for denne kulturen og for det sørsamiske språket, heter det i høyesterettsdommen.
Krenker rettigheter
Da Olje- og energidepartementet ga konsesjon (tillatelse) til utbyggingen av vindkraft, ble konsekvensene for reindriften vurdert som negative.
Men departementet mente at områdene på Fosenhalvøya ville kunne benyttes til reindrift og vinterbeite også etter utbyggingen.
I dommen fra Høyesterett ble vedtaket om konsesjon kjent ugyldig, fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.
– Trenger nok å fundere
Olje- og energidepartementet utreder saken:
«Målet for prosessen i departementet å sikre en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes, samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas. Det må blant annet vurderes endringer i konsesjonsvilkårene eller avbøtende tiltak», skrev Aasland i fjor sommer i et brev til Sametinget.
Professor Anna Skarin forstår at norske myndigheter behøver tid:
– De trenger nok å fundere over hva som er mulig. Men de kan ikke holde på å utrede i all evighet, uten å komme til en løsning.
