MISFORNØYD: Bent Høie (H) ble Norges helseminister i 2013. I dette intervjuet med VG poengterer han at han var motstander av Samhandlingsreformen, som ble vedtatt i 2009. Foto: Thomas Andreassen, VG

Høie feller knusende dom over Samhandlingsreformen

Helseminister Bent Høie (H) er krystallklar: - Sykehusene og kommunene har ikke lyktes med å få til et godt, tett samarbeid rundt den enkelte pasient, fastslår statsråden.

I år er det 10 år siden Stortinget vedtok den dyptgripende reformen, som ble iverksatt 1. januar 2012.

VG har det siste året avslørt utstrakt bruk av natt-kjøring av eldre fra sykehus, omfattende flytting av døende pasienter, tydelig økning i bøtelegging av kommuner som ikke klarer å ta imot pasienter - og analyser av 5230 såkalte samhandlingsavvik.

«Samhandlingsreformen»: Dette er saken kort fortalt

Statsråd Høie fastslår i dette intervjuet at VGs funn samsvarer med inntrykket departementet har hatt med seg inn i arbeidet med den helt ferske «Nasjonal helse- og sykehusplan».

Uforberedt

– Vi har for mange situasjoner der pasienter både sendes tilbake til kommunen uten at det er godt nok forberedt mottakelse - og situasjoner der pasienter sendes unødvendig på sykehuset, der pasienten for eksempel får en veldig stresset avslutning på livet. Eller kommer på sykehuset og i realiteten får en forverret situasjon, sier Høie.

Han fastslår at for mange skrøpelige eldre, som gjerne også har demens, fører ofte det å flyttes rundt til tap av helse, livsmot og verdighet.

OPPRØRT: Statsråd Høies konklusjon er at samarbeidet mellom sykehus og kommuner viser enkelthistorier som er «opprørende». Foto: Thomas Andreassen, VG

– Det er jo det som er bildet dere tegner, med veldig sterke enkelthistorier som jeg tror jeg og alle andre blir veldig opprørte av. Jeg tror ikke det er noen som jobber i helsevesenet som ønsker å skape disse situasjonene, så dette er rett og slett fordi man ikke får til samarbeidet godt nok, sier Bent Høie.

Sterke historier

– Det er ikke bare enkelthistorier, er det en historie om et system som svikter?

– Ja. Tallene er én ting. En annen ting er de sterke historiene som dere formidler, sier han.

– Historien om Eigil som ble kjørt hjem kun iført pysj-jakke i januar, er den siste av VGs hovedsaker. Du kjenner helsevesenet godt. Hva mener du er grunnen til at denne hendelsen skjedde?

– Det er vanskelig for meg å svare på. Det som skjer er at i noen tilfeller så sender sykehusene ut pasientene for tidlig, og uten at de kan være trygge nok på at det er et mottak. Men andre ganger er det også mottak i kommunen som svikter. Det er ikke sånn at det er en fordel for disse pasientene å ligge lenge på sykehuset. Det er det veldig viktig for meg å si. Det er fort gjort å tro at hvis bare folk blir liggende lenge nok på sykehus, så ville dette ha løst seg. Nei, dette var også et problem dengang folk lå lenge på sykehuset, før reformen.

Les om 30 alvorlige avvik: Pasient lå over 16 timer hjelpeløs i klær fulle av oppkast

– Veldig beklagelig

– I samme sak forteller VG også detaljert om 30 eksempler på avvik knyttet til samhandling som er svært alvorlige. Hva har du som ansvarlig statsråd å si til disse pasientene og deres pårørende?

– Jeg synes at det de har opplevd er veldig beklagelig. Det skulle ikke ha opplevd det. Vi har nå endret loven slik at alvorlig svikt i kommunene skal rapporteres til Statens Helsetilsyn. Tidligere var det en lokal sak. Vi har også endret loven slik at pasienter og pårørende selv kan melde alvorlig svikt til Fylkeslegen og Helsetilsynet. Også fordi vi burde få flere alvorlige lokale hendelser inn i det nasjonale systemet.

OPPGITT: Bent Høie fastslår at det er «veldig beklagelig» det pasienter og pårørende har opplevd under såkalte «samhandlingsavvik». Foto: Thomas Andreassen, VG

– Du har tidligere sagt at det er mange avvik som ikke skrives, altså at det er betydelige mørketall. Hva tenker du om det når du ser de drøye 5000 avvikene VG har skrevet om, at det reelle tallet er langt høyere?

– Vi vet at det er ganske mange avvik som ikke meldes. Det betyr at det er flere situasjoner der ting ikke har fungert, der det har gått utover pasienten. Når man snakker med folk, venner og familie, så vet en jo at dette er noe som skjer ganske ofte.

– Sett i ettertid, 10 år etter Stortingets beslutning, var det riktig eller galt å vedta Samhandlingsreformen?

– Jeg var jo imot den gangen. Ikke at jeg jeg var imot retningen eller en del av virkemidlene i reformen, men min hovedkritikk den gangen var jo at den daværende regjeringen ikke hadde gjort en god nok jobb med å forberede kommunene på reformen. Og at hele innføringen av Samhandlingsreformen gikk for raskt.

– Hva har gått best, og hva har gått dårligst, med Samhandlingsreformen?

– Det beste har handlet om oppbyggingen av tilbudene i kommunen som går på kommunale akuttsenger, forsterkede enheter som tar seg av de dårligste pasientene. Det bra for pasientene generelt sett at liggetiden på sykehusene er blitt kortere, både for de pasientene som ligger på sykehuset og de som venter på å komme inn, sier Høie.

– Selv om man noen steder har fått til gode samarbeidsrelasjoner, er det når det gjelder samarbeid reformen ikke har fungert etter intensjonen. Og noen steder er det blitt en forverring, i måten partene ser på hverandre på, der man er blitt mer opptatt av det økonomiske og juridiske, enn av pasienten, sier helseministeren.

Regjeringen oppretter 19 nye «helsefelleskap» for bedre samhandling

Høie understreker at det sviktende samarbeidet som var mellom kommuner og sykehus som er bakgrunnen for at det ble valgt som hovedtema for den fireårige, nasjonale Helse- og sykehusplanen som vi nylig la fram for Stortinget, samt etableringen av Helsefellesskapene fra nyttår.

– Du sier at dersom de 19 helsefelleskapene blir en suksess, er målet ditt å avskaffe den kommunale betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter. Var det en tabbe å innføre dette?

– Nei, jeg mener at vi ikke kan si det nå. Selv om den har bidratt til at man noen steder er blitt veldig opptatt av pengene, så er det jo andre steder man har klart å samarbeide likevel. Det er viktig å redusere liggetiden, for pasienten. Men kommunene burde ha vært bedre forberedt.

Full stopp

– Du var raskt ute og krevde full stopp av nattransporter. Hvorfor var det så viktig å stanse det?

– Fordi det rett og slett ikke er noen god grunn til å frakte pasienter hjem midt på natten, med mindre pasienten ønsker det selv. Det er etter min mening uverdig for pasienter når de ikke ønsker det selv. Det skaper veldig mye uro. Alle som jobber i helsevesenet vet at det er i overgangene at risikoen for å begå feil er størst. Hverken pårørende eller sykehjem er forberedt på å ta imot en pasient midt på natten. Den generelle risikoen er selvsagt mye høyere når den foregår på nattestid, når bemanningen er på det laveste og systemer og rutiner for å ta imot pasienter ikke er slik de er på dagtid. Derfor skal ikke det forekomme.

– Du ønsket likevel ikke å stoppe det formelt ved en skriftlig instruksjon?

– Det er jo vi som eier sykehusene, så når vi gir beskjed til sykehusene om at det ikke skal skje, da forventer jeg selvfølgelig at det følges opp og da skal det ikke skje. Det mener jeg er en meget sterk beskjed for sykehusene å få, fordi det er veldig sjelden at vi går så langt ned i hvordan de driver sykehusene sine til daglig. Saken ble tatt opp i et møte med alle foretaksdirektørene til stede, som er en del av vår styringsdialog med sykehusene.

– Hvis det er pasienter som sykehuset har behov for å ta inn fra akuttmottaket, det må sykehuset løse det lokalt. Men det er ikke en løsning å sende pasienter ut om natten, sier Bent Høie.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder