MANNENS FORSVARER: Jonny Sveen. Foto: HELGE MIKALSEN

Sandefjord-drapet: Siktede ba om «en sjanse til» i 2018

TØNSBERG (VG) Den tidligere drapsdømte mannen har fortalt at han slet etter at han slapp ut av fengsel etter over 14 år bak murene. Etter tre uker i frihet, var han mistenkt for åtte nye forhold. Nå er han på ny siktet for drap.

Den 45 år gamle mannen som er siktet for drapet på Thea Halvorsen Braavold (31) i Sandefjord, ble i september 2018 løslatt fra fengsel etter å ha sonet for et drap på starten av 2000-tallet.

Retten mente den gang at han hadde en sentral rolle i det som ble beskrevet som et brutalt drap.

Les mer: Sandefjord-siktet tidligere drapsdømt

Da han ble løslatt for nesten halvannet år siden, hadde han ikke hatt noen prøveløslatelse.

Kun uker senere ble han pågrepet igjen for flere brudd på vegtrafikkloven og for å være i besittelse av narkotika.

I løpet av de drøye tre ukene i frihet, var mannen mistenkt for åtte nye forhold. Det kommer frem i en fengslingskjennelse.

«Det har vært vanskelig for siktede etter løslatelse når ikke ting har vært klart. Han fikk ikke noe hjelp utover at noen ordnet et bankkort til ham, og måtte ellers ordne alt selv», står det blant annet.

Thea Halvorsen Braavold (31) ble drept: «Hun hadde et godt hjerte»

DREPT: Thea Halvorsen Braavold ble funnet drept nær Sandefjord sentrum søndag. Foto: Trond Reidar Teigen

Det kommer også frem at siktede skulle møte med ruskonsulent.

«Siktede ønsker å bli løslatt og vil gjerne ha en sjanse til. Siktede har sonet lenge, vært mye isolert og er soningsskadet», ifølge kjennelsen.

Videre står det at retten har forståelse for at siktedes tilpasning til et liv i frihet er vanskelig:

«Dersom siktedes forklaring om situasjonen ved løslatelse medfører riktighet, er det etter rettens syn uheldig at han ikke har fått tettere oppfølging og veiledning».

Så sent som i februar i fjor ble mannen dømt for de nevnte forholdene – oppbevaring av narkotika og brudd på vegtrafikkloven. I tillegg ble han dømt for å ha rømt fra rusbehandling da han var under soning.

Fortsatt ikke avhørt

I dommen kommer det også frem at han i oktober 2018 ble forsøkt stanset av politiet for kontroll, men forsøkte å kjøre fra politiet. Da ferden endte i autovernet, stakk mannen fra stedet til fots - før han senere ble pågrepet.

«Retten ser alvorlig på dette forholdet. Selv om kjøringen foregikk om natten var han en stor fare i trafikken, sett han til at han var godt beruset og holdt høy hastighet, og heller ikke har hatt kjøreopplæring», heter det i dommen.

Mannens forsvarer Jonny Sveen ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere opplysningene overfor VG.

Tirsdag ettermiddag ble 45-åringen varetektsfengslet i fire uker. Han hadde på seg håndjern under rettsmøtet, noe politiet begrunnet med sikkerhetsmessige årsaker.

Hans forsvarer fortalte da at det var «nytteløst» å gjennomføre avhør på nåværende tidspunkt, og at siktede var «helsemessig veldig langt nede».

FLERE DOMMER: Siktedes siste dom er fra 2019. Nå er han fengslet for drap. Foto: Trond Reidar Teigen

Kriminalomsorgen: Ingen hjemmel for oppfølging

Kriminalomsorgens regelverk er utformet slik at soningsforløpet til den domfelte, bestemmes ut fra den straffen domstolen har ilagt.

Deretter vurderes det fortløpende om det er sikkerhetsmessig forsvarlig å gi domfelte permisjon, overføring til lavere sikkerhet, overgangsbolig eller institusjon.

I tillegg vurderes prøveløslatelse når to tredeler av dommen er sonet, for alle dommer over 74 dager.

– For oss er det et mål at flest mulig gradvis kan tilnærmes løslatelse frem mot endt tid. Det følger både av loven og samfunnsoppdraget, som dels skal gi trygghet for samfunnet og dels tilbakeføring mot normalt liv, sier regiondirektør Rita Kilvær i kriminalomsorgen region sør.

Når den domfelte sitter i fengsel til endt tid av straffen, slik som den drapssiktede mannen, åpner ikke loven for at kriminalomsorgen kan føre ytterligere kontroll eller gi oppfølging.

– Det ble overfor denne domfelte forsøkt en rekke progresjontiltak, som viste seg å ikke være sikkerhetsmessig forsvarlig. Domfelte sonet derfor straffen helt frem til endt tid, sier Kilvær.

– Hvem er det da som har ansvar for domfelte etter at de har sonet ferdig?

– Da er det kommunen der vedkommende bor, og selvfølgelig den generelle oppgaven til politiet å etterforske eventuelle lovbrudd og drive forebyggende. Men man har ikke noen konkrete tvangsvirkemidler, sier regiondirektøren.

Kommunalsjef helse og mestring i Larvik kommune, Guro Winsvold, opplyser til VG at hun av hensyn til taushetsplikten ikke kan kommentere enkeltsaker. Hun uttaler følgende på generelt grunnlag:

– Å motta tjenester fra Larvik kommune er frivillig. Tjenestene ytes etter en kartlegging og vedtak fattes etter hvilke behov tjenestemottaker har. Deretter følges vedtakene opp i de ulike virksomhetene i kommunen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder