Høyre vil ta imot Hellas-barna: – Trenger ikke vente

Regjeringen vil hente asylsøkere fra overfylte leire på de greske øyer. Ingen grunn til å vente, mener flyktningorganisasjonene.

Høyre har snudd og blitt enige med regjeringspartnerne KrF og Venstre om å ta imot asylsøkere fra Hellas, forutsatt at 8–10 andre land gjør det samme.

– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, sier justisminister Monica Mæland (H) til NTB.

Flyktninghjelpen og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener at Norge bør ta imot 750 asylsøkere fra leirene i Hellas.

Det er samme antall som ble tatt imot fra Hellas i 2016. Av det var det store flertall syrere og alle fikk opphold i Norge etter en individuell vurdering.

Justisministeren viser til at det den gang nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter om å relokalisere, altså avlaste Hellas for flyktninger.

– Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, sier Monica Mæland i dag.

– Vagt og uforpliktende

Dråpen i havet, den eneste norske humanitære organisasjonen som er inne i leirene i Hellas, synes det er fint Norge vil hjelpe.

– Men jeg skulle ønske vi kunne gå først, sier generalsekretær Trude Jacobsen.

Hun synes det virker veldig uforpliktende at regjeringen skal vente på at 8–10 andre land gjør noe, før Norge kan handle.

– Det er ikke bra nok. At barna som lever under grusomme forhold, må vente mens Norge venter på andre, blir veldig vagt, sier lederen for Dråpen i havet.

– Umenneskelige forhold

Flyktninghjelpen påpeker at flere land er i gang med å hente ut flyktninger, blant dem Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

– Det er tilstrekkelig fremdrift her til at Norge ikke trenger vente og se, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.

NOAS mener at Norge har et ansvar, uavhengig av hva andre land gjør.

– Det rapporteres at forholdene i leirene er helt umenneskelige, sier politisk seniorrådgiver i NOAS Mona Reigstad Dabour.

I Moria-leiren, som er satt opp for 3000 flyktninger, bor det 20.000.

– De mangler mat og helsetjenester. Barn får ikke beskyttelsen de trenger. Små barn blir psykotiske og driver selvskading, sier Dabour.

Frykter coronautbrudd

Pål Nesse legger til at smittefrykten er stor i leirene og at greske myndigheter er dårlig utrustet til å håndtere et covid-19-utbrudd.

– Dette er på mange måter å betrakte som en nødhjelpssituasjon, sier rådgiveren i Flyktninghjelpen.

Justisministeren presiserer at antall som blir relokalisert fra leirene i Hellas, vil være innenfor rammene for kvoteflyktninger i Granavolden-plattformen.

– Vi mener Norge har kapasitet til å ta imot en gruppe barn fra Hellas, i tillegg til kvoteflyktningene, sier Mona Reigstad Dabour i NOAS.

Kommer seg ikke videre

Flyktninghjelpen viser til at Norge i fjor fikk 2305 asylsøkere.

Hellas fikk 75.000.

– Grunnen til at antall asylsøkere i Norge var det laveste på 25 år, var at de ikke lenger kommer seg videre fra Hellas, sier Pål Nesse.

Flyktninghjelpen mener at tallene i sum er så lave at Norge bør kunne delta i en europeisk dugnad uten å kutte antall kvoteflyktninger utenfra Europa.

Mens kvoteflyktninger har fått sin sak behandlet før de kommer hit, vil de som relokaliseres fra Hellas få asylsøknaden behandlet i Norge.

– Alle som ble hentet fra leirene i Hellas i 2016, fikk opphold i Norge etter en individuell vurdering. Det store flertall var syrere, opplyser Nesse.

Glad Høyre har snudd

Både Flyktninghjelpen og NOAS er glad for at regjeringen nå går inn for å hente barn og familier fra flyktningleirene i Hellas.

– Det er veldig bra at Høyre har endret standpunkt. Vi mener det haster med å få barna ut, særlig på grunn av coronasmitten, sier Mona Reigstad Dabour.

Stortinget behandlet regjeringens forslag denne uken. Opposisjonspartiene er positive til å hente asylsøkere fra leirene på Lesvos og andre greske øyer.