HÅPEFULL: Kulturminister Trine Skei Grande svarer på spørsmål etter at hun fredag la fram mediemeldingen under landsmøtet til Landslaget for lokalaviser.

HÅPEFULL: Kulturminister Trine Skei Grande svarer på spørsmål etter at hun fredag la fram mediemeldingen under landsmøtet til Landslaget for lokalaviser. Foto: MATTIS SANDBLAD, VG

Slik merker folk flest lisensendringen

31. juli blir siste gang norske TV-eiere må betale kringkastingsavgiften, kjent som lisensen. Nå går NRK inn i statsbudsjettet.

Nyheten om at lisensordningen erstattes kom fredag ettermiddag, da kulturminister Trine Skei Grande la fram Mediemeldingen fredag formiddag.

– Lisensen kommer ikke i posten, men på en eller annen måte må jo dette finansieres?

– Ja, vi tar det ved å endre personfradraget. Det betyr at de fleste av oss betaler rundt 1700 kroner i året, mens hvis det er mange inntekter i et hjem, betaler du noen hundrelapper mer enn du gjør i dag, sier Grande til VG i Drammen.

les også

Skei Grande: NRK-lisens over skatteseddelen

Sosial profil

Det heter i mediemeldingen at finansieringsmodellen regjeringen foreslår har en tydelig sosial profil.

– For alle som bor alene, for en alenemor med en normal inntekt, så betyr det hvertfall 1500 kroner mindre. For en minstepensjonist betyr det over 3000 kroner mindre, eksemplifiserer kulturministeren, og legger til:

– Så du vil få en ordning som vil få mye større legitimitet hos folk, fordi den er mye mer rettferdig.

– Er det noen som vil måtte betale mer enn de gjør i dag?

– De som har mange store inntekter i hjemmet, vil kanskje måtte betale et par hundrelapper ekstra. Det tror jeg de klarer.

I 2019 er lisensen på totalt 3038 kroner, som betales i januar og i juli. Det er en avgift alle som eier eller bruker en fjernsynsmottaker i Norge må betale.

Oppretter Mediestøtteråd

Regjeringen vil dessuten opprette et mediestøtteråd, som skal ha ansvar for den direkte mediestøtten. Rådet skal ha fire overordnede mål:

  • Dekke georgrafiske hvite flekker, altså områder som i dag ikke får så mye mediedekning, ved å sørge for omfordeling til små, lokale aviser.
  • Dekke tematiske hvite flekker, altså temaer som ikke får så mye mediedekning.
  • Bidra til innovasjon og utvikling i bransjen.
  • Sikre at mediestøttesystemet i minst mulig grad gir insentiv til til uheldige tilpasninger. For eksempel unngå at det måles i opplag eller utgaver, hvis det bidrar til resirkulering av stoff.

– Hvem skal sitte i dette rådet?

– Det skal ikke være politikere og det skal ikke være folk med økonomiske interesser, men det skal være fagfolk som har autoritet i medieverdenen. Vi ønsker at vi skal ha en armlengdes avstand, litt sånn som vi har med Kulturrådet, sier Grande.

Hun framholder at god, kritisk journalistikk er selve infrastrukturen for å få et demokrati til å fungere.

– Jeg håper det at vi nå sier at vi vil løfte lokalavisene vil føre til at flere har en journalist å ringe til når det er noe de er forbanna over i lokalsamfunnet sitt.

– Kan ikke endre holdning til NRK over natten

– Og så vil vel mange sette spørsmålstegn ved uavhengigheten til NRK når det går inn i statsbudsjettet?

– Det er derfor vi har brukt så mye tid på å finne et rammeverk som gjør at vi både gjør noe med lovvedtak og gjør noe med såkalte romtallsvedtak, gjør langsiktige valg for NRK. Sånn at politikere ikke kan endre holdningene til NRK over natten.

Hun sammenligner løsningen med slik man behandler domsstolene i Norge, og peker på at de uavhengige fra politiske vedtak, men finansieres over statsbudsjettet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder