VIL HA MER LEK: KrF-leder Knut Arild Hareide mener spesielt guttene har lidd nederlag som følge av innføringen av skolestart for seksåringer for 20 år siden.

VIL HA MER LEK: KrF-leder Knut Arild Hareide mener spesielt guttene har lidd nederlag som følge av innføringen av skolestart for seksåringer for 20 år siden. Foto: Frode Hansen VG

KrF-Hareide ut mot skolestart for seksåringer: – Har mistet mye lek

KrF-leder og småbarnspappa Knut Arild Hareide mener skolestart for seksåringer har minst to baksider som må frem i lyset: Det har blitt mindre lek og flere skoletapere.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det var i Hareides tale på fredagens landsstyremøte at han gikk til angrep på den 20 år gamle skolereformen, som medførte at seksåringene toget inn i skolen.

Han fortalte om småtasser som mistet mye av det lekende barnet i seg den dagen de vandret inn i klasserommene. De er blitt presset inn i et system på skolens premisser med skolefag, testing og prestasjoner, sa KrF-lederen til sitt eget landsstyre.

KrF vil derfor foreslå en grundig evaluering av å ha seksåringene i skolen.

Har 5- og 6-åringer mistet leken ved å begynne på skolen?

– De som går inn i skolen, har mistet mye av det. Det er en del elever som ikke klarer å sitte stille. Jeg tror at noen av de mest sårbare elevene får det mer kritisk. En del av dem som vi så begynne som seksåringer, er de som nå går ut av videregående og faller fra, sier Hareide til VG.

– Jeg tror at vi har vært med på å skape flere skoletapere gjennom seksårsreformen, sier KrF-lederen.

Les gjerne: Advarer mot test-hysteri

Vil ha stortingsmelding

Han er imidlertid ikke klar til å konkludere med at ni år skolegang bør gjeninnføres – slik det var da Hareide selv vokste opp i Bømlo på Vestlandet på 80-tallet.

– Vi har ikke foreslått endringer nå, for vi synes at vi nå må få en grundig, faglig evaluering. Jeg mener at det ikke har blitt gjort, sier Hareide til VG.

Han mener det har blitt for lite lek i læringen – og påpeker at det var et premiss for seksårsreformen at det første året skulle preges av læring gjennom lek.

– Dere vil ha en evaluering, fordi dere mistenker at det er bedre med ni års skolegang?

– Ja. Vi mistenker at vi ikke har fått de effektene av reformen som noen ventet, men jeg kan ikke si noe om vi vil gå tilbake, svarer Hareide.

(Saken fortsetter under bildet.)

LEK I BARNEHAGEN: Barnehagebarn i fri utfoldelse i en barnehage i Oslo. Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

En av nestorene i norsk skoleforskning, pedagogikk-professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda, sa senest i sommer at seksåringene bør få førskolen tilbake.

Umodne gutter

Han var forskningsleder under en tidligere evaluering av den nye læreplanen, reform 97. Men da var tidligere skolestart ikke en del av evalueringen, ifølge Haug.

– Men konklusjonen ut fra det vi vet etter 20 år, er at reformen ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt, sa Haug til nettstedet barnehage.no tidligere i år.

Han mener skolestart for umodne gutter, de minste fem år, kan ha alvorlige konsekvenser.

– Vi vet at jentene er tidligere modne enn guttene. Så tidligere skolestart gir større konsekvenser for guttene, sier Haug, og peker på at dagens skoletapere stort sett er gutter.

Skolepress og prestasjonsjag: Flere unge legges inn med stress-sykdommer

Kunnskapsministeren: Krevende øvelse

Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) begynte på skolen like før seksårsreformen ble innført. Han er åpen for å se på behovet for en ny evaluering av skolestart for seksåringer.

SKOLESTATSRÅD: Henrik Asheim (34) vikarierer i ti uker som kunnskapsminister for Torbjørn Røe Isaksen, som har pappaperm. Foto: Jørgen Braastad VG

– Jeg vil ikke avvise dette helt, men det er 20 år siden vi innførte seksårsreformen, og på de 20 årene har vi også innført «Kunnskapsløftet», økt timetallet på de laveste trinnene og gjort veldig mye mer i norsk skole. Å isolert sett skulle evaluere bare seksårsreformen, tror jeg blir ganske krevende, sier Asheim til VG.

For han er skole på de laveste trinnene både lek, trivsel og kunnskap.

– Jeg tror vi må ha mer fokus på hvordan vi skal få mer trivsel og kunnskap ut av de årene de faktisk går på skolen, enn å diskutere når de faktisk begynner på skolen, formulerer han.

– Jeg tror vi må diskutere mer rundt tidlig innsats og hva vi gjør for å tilpasse det for de minste barna, enn å få en diskusjon om en 20 år gammel reform, avslutter statsråd-vikaren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder