NYANSATTE: Tiril Kvisvik Siljeholt (f.v.), Tiri Anine Castro Meum og Nina Christelle Godin er alle nyansatte lærere på Munkerud skoles 2. trinn. De tror den nye lærernormen vil føre til tettere oppfølging av elevene.
NYANSATTE: Tiril Kvisvik Siljeholt (f.v.), Tiri Anine Castro Meum og Nina Christelle Godin er alle nyansatte lærere på Munkerud skoles 2. trinn. De tror den nye lærernormen vil føre til tettere oppfølging av elevene. Foto: Frode Hansen / VG

Fremdeles langt frem til lærernormen

INNENRIKS

Ifølge siste tilgjengelige tall mangler fremdeles 1200 årsverk for å oppfylle den nye lærernormen. I Oslo mangler 95.

Publisert: Oppdatert: 17.08.18 15:47

Til mandag er det skolestart over hele landet. Samtidig trår en ny lærernorm i kraft. Det betyr at det skal være 16 elever per lærer fra 1.–4. trinn og maks 21 elever per lærer i 5.–10. trinn.

– Nå blir det mer tid til den enkelte elev, sier Tiril Kvisvik Siljeholt.

Hun er nyutdannet og en av 13 nyansatte lærere ved Munkerud skole på Nordstrand i Oslo. Syv av de faste stillingene kom til som følge av den nye lærernormen.

Likevel oppfyller ikke skolen kravene til nok lærere per elev.

Ifølge Utdanningsdirektoratet mangler cirka 1200 lærerårsverk på landsbasis for å oppfylle kravet. Det viser de siste tilgjengelige tallene for skoleåret 2017-2018.

Obs! VG skrev først at det manglet 1200 til skolestart 2018.

Ifølge ferske tall fra Utdanningsetaten i Oslo kommune viser at det mangler cirka 95 lærere ved skolestart 2018.

Halvparten til Oslo

Innføring av lærernormen er en av Krfs største seire i budsjettforhandlingene. De andre borgerlige partiene var ikke tilhenger av modellen, men gikk med på normen for å få landet budsjettavtalen.

Kommunene vil få 700 millioner øremerkede kroner over nasjonalbudsjettet høsten 2018 for å oppfylle normen. Det er 200 millioner ekstra fra tidligere år, som skal dekke lærerbehovet.

Oslo får halvparten av denne potten og Munkerud er en av skolene i Oslo som har fått flest nye stillinger.

Velger å ikke oppfylle normen

– Det var vel vår tur til litt ekstra støtte og hjelp, sier rektor Anton Rygg.

Han har likevel valgt å ikke ansette så mange som lærernormen krever, det vil si ytterligere to stillinger.

– Vi har ikke lyst til å sitte der og ha et underskudd og melde folk overtallig. Det er alltid vanskelig å vite om slike statsfinansierte reformer er fullfinansiert. Ni stillinger er kanskje 700.000 i utgifter per stilling på et år. Det er mye penger, sier han.

Skoler som ikke oppfyller kravet i høst får ingen konsekvenser frem til 2020, hvis stillingene lyses ut hvert år og det ikke melder seg kvalifiserte søkere.

– Har det vært vanskelig å finne nok kvalifiserte lærere?

– Nei, det har egentlig ikke det, men vi har måttet gå mange runder. Vi har hatt fire utlysningsrunder siden i vår, sier Rygg.

– Elevene taper på det

Tall fra SSB i 2016 viste et beregnet underskudd på 2600 grunnskolelærere i 2040. Karl Øyvind Jordell, pedagogikkprofessor ved Universitetet i Oslo, har spådd 50 prosent lærermangel enkelte steder etter 2021.

En av bekymringene til KS (kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), som hele veien har vært imot lærernormen, er at den skal føre til en økning i lærermangelen enkelte steder i landet.

– Lærertetthetsnormen bidrar ikke til økte ressurser til skoler som trenger det mest og i ytterste konsekvens er det elevene som taper på det, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, til VG.

KS er også redd for at normen vil føre til flere lærere som ikke oppfyller kompetansekravene.

Usikker på læringseffekt

Motstanderne av normen peker også på at man ikke vet om en slik norm har noen effekt på læringsutbytte og skolemiljø.

– Vi er fortsatt ikke kjent med forskning eller andre undersøkelser som konkluderer med at dette er den beste måten å styrke læreresultatene i skolen på, sier Eide.

Rektor ved Munkerud skole er heller ikke sikker på at lærernormen er veien å gå for bedre læring.

– En norm i seg selv, er kanskje ikke det riktigste verktøyet. Samtidig er jeg sikker på at den ekstrastyrkingen vi får nå kan komme ungene til gode. Vi håper så klart vi vil få ut en læringseffekt ut av syv nye stillinger, sier Rygg.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) erkjenner at regjeringen trenger mer kunnskap om effekten av flere lærere per elev. Samtidig tror han på en positiv virkning.

– Enkelte studier viser at små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller ved bruk av særskilte undervisningsformer. Andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevenes resultater, sier han.

Store forskjeller

Totalt må 130 av landets 426 kommuner rekruttere flere lærere. Store byer som Bergen, Drammen, Bærum og Asker har ifølge Utdanningsforbundet oppfylt normen.

Utdanningsforbundets stikkprøver fra før sommeren viser dessuten store forskjeller mellom kommunene, hva gjelder rekruttering.

Da lå byer som Tromsø, Trondheim, Stavanger, Ålesund og Sarpsborg «ganske bakpå» med tanke på rekruttering, ifølge en epost fra Utdanningsforbundet.

Her kan du lese mer om