Kripos slår alarm: Hasj og kokain blir betydelig sterkere

Publisert: Oppdatert: 09.02.18 13:10

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Antall GHB- og MDMA-beslag skyter i været, og styrkegraden på hasj og kokain bekymrer politiet.

Det viser Kripos’ narkotikastatistikk for 2017.

For hasjbeslagene der styrkegraden er bestemt, er gjennomsnittlig mengde THC så høyt som 23 prosent.

– Går vi ti år tilbake, kan vi kanskje si at styrkegraden lå på 5–7 prosent, sier seksjonsleder Kari Frey Solvik i Kripos' seksjon for narkotikaanalyse.

Siden har styrkegraden økt gradvis gjennom flere år. Nå varierer politiets beslag mellom fire og 34 prosent THC.

– Du kan ikke se hvilken styrkegrad produktet har, så det kan være lett å dosere mer enn man kanskje har tenkt til å gjøre, sier Solvik.

I videovinduet øverst i saken viser hun frem ulike beslag av cannabis.

Overlege: Økt ulykkesrisiko

Overlege Merete Vevelstad ved Oslo universitetssykehus, avdeling for rettsmedisinske fag, ser med bekymring på utviklingen.

– Desto mer THC man får i seg, jo sterkere rus får man. Med på kjøpet følger en del psykiske virkninger og økt ulykkesrisiko, sier hun.

– Ved kronisk bruk av hasj med høy styrke, øker risikoen for avhengighet. Av langtidseffekter er det nedsatt læring og sviktende oppmerksomhet som peker seg ut.

Til sammen ble det beslaglagt 2.560 kilo cannabis fordelt på 13.340 beslag i løpet av fjoråret. Det er mindre enn i 2016, men omtrent på gjennomsnittet for det siste tiåret.

Kokain blir sterkere

Også for kokain ser Kripos at styrkegraden øker betydelig. Det vil si at stoffet selges med høy renhet.

Foreløpige tall viser en gjennomsnittlig styrke på 54 prosent, mot 47 prosent i fjor og 31-34 prosent de foregående fem årene.

Kokain er stadig det stoffet som beslaglegges fjerde hyppigst etter cannabis, amfetaminer og benzodiazepiner (angstdempende midler og sovemedisiner). Til sammen 85 kilo kokain ble beslaglagt i 2017.

GHB-beslaget skyter i været

I 2017 beslagla politiet 400 liter GHB, en økning på 35 prosent fra året før. De voldsomme mengdene fordeler seg på 590 beslag, viser narkotikastatistikken.

– Vi har typiske beslag av brusflasker, men det er også gjort beslag av flere titalls liter på en gang, sier Kari Frey Solvik i Kripos.

– Hvor mye skal til før det kan gå galt?

– Vanligvis snakker vi om at en brukerdose er en kork med GHB. Det vil også ha stor betydning om man har inntatt andre stoffer. Samtidig bruk av alkohol, for eksempel, vil ha betydning for hvor mye man tåler av dette.

GHB-tallene får også overlege Vevelstad til å reagere.

– Tar du litt GHB, blir du happy. Tar du litt mer, blir du søvnig. Tar du én dråpe til, går du i koma. Hvis du befinner deg i et uheldig leie da, kan du omkomme av kvelning, sier hun.

MDMA-beslag nesten tredoblet

Et annet stoff som trekkes frem i Kripos-rapporten, er MDMA.

«MDMA, tidligere gjerne kalt ecstasy, ble så godt som borte fra markedet i 2009. Det skyldtes et vellykket internasjonalt samarbeid om regulering av PMK, utgangsstoffet for MDMA-produksjon», heter det i rapporten.

Nå er saken imidlertid en helt annen. På fire år er antall beslag nesten tredoblet, og bare i 2017 er det beslaglagt 33.400 tabletter og 12,4 kilo pulver.

«Pulveret og det krystallinske materialet som er beslaglagt, har generelt høy styrkegrad, 85-95 %, og tilsvarer minst 105 000 tabletter med tradisjonell styrkegrad 100 mg», skriver Kripos.

Mange av MDMA-beslagene gjøres av Tollvesenet etter postforsendelser. Det skyldes at mange bestiller stoffet over internett.

Denne artikkelen handler om