To millioner på luksus: Slik brukte Tindersvindleren Cecilies penger

Mannen Cecilie Fjellhøy (31) trodde var kjæresten sin, lurte henne for nesten to millioner – og brukte pengene på privatfly, limousiner og luksusklær.

Read English version here!

– Milliongjelden øker og øker. Jeg har fått kredittsperre, betalingssperre og måtte selge leiligheten min i Oslo, sier Fjellhøy.

Hun er et av ofrene til Tindersvindleren Simon Leviev. VG kunne lørdag avsløre hvordan Leviev har forført og svindlet en rekke unge kvinner for millioner, og er på rømmen fra politiet i flere land.

Han møter kvinnene på datingappen Tinder. Deretter sjarmerer han dem med reiser i privatfly, luksushoteller og dyre middager. De tror de dater en velstående forretnings­mann, men andre kvinner han har lurt, betaler for luksusen.

– Når jeg i dag vet at han brukte pengene på andre kvinner og holdt på med flere samtidig, så føles det ille, sier Fjellhøy.

Les hele spesialen her.

– En løgn

Leviev, som utga seg for å være sønn av en diamantbillionær fortalte Fjellhøy, fire uker etter første date, at sikkerhetssituasjonen hans var truet. Han ba henne derfor om en tjeneste: Å søke om et kredittkort han kunne låne, slik at han ikke etterlot seg digitale spor.

Det endte med at han i Fjellhøys navn makset flere kredittkort. Hun måtte ta opp forbrukslån i mange banker. Betalte ned kredittkortene med høyrentelån.

– Der og da kom pengene i andre rekke. Alt det jeg trodde han var, det var jo bare en løgn, sier Fjellhøy i dag.

Hun har gitt VG tilgang til alle kontoutskriftene etter at hun ga kredittkortene til Leviev.

Transaksjonene avdekker at pengene finansierte et luksusliv med reiser over hele verden.

To millioner på 54 dager

På 54 dager dro Leviev kredittkortene til Fjellhøy for nesten to millioner kroner.

les også

De beste pengerådene: Veien ut av Luksusfellen

På under én måned, fra 2. til 25. mars, ble kortet trukket 76.463 pund (rundt 830.000 norske kroner).

Det var blant annet flybilletter, til Leviev og hans to medhjelpere, livvakten og forretningspartneren som går til Tel Aviv, Berlin, Bangkok. Paris, New York, Barcelona, Dubai. Selv får Fjellhøy påspandert en tur til Los Angeles – tror hun.

Hotellene som bookes er Ritz Carlton i Berlin og Conservatorium i Amsterdam. I Bangkok dras kortet for 23.000 kroner i skobutikken Christian Louboutin. Omtrent samme sum blir trukket på en Gucci-butikk i Barcelona.

– I dag føles disse summene helt syke, det er et forbruk som ikke ligner noen ting. Men der og da fremsto ikke summene så store når jeg visste hva slags liv han levde og hvordan han kledde seg. Jeg trodde at han som CEO måtte bruke disse pengene på hoteller og middager i forbindelse med underskriving av kontrakter og lignende, sier Fjellhøy.

Restaurantbesøk til 20.000

I løpet av en helg i Stockholm, fra 30. mars til 1. april, ble Fjellhøys kredittkort belastet for nærmere 100.000 kroner. Hotell, restauranter, luksusbutikker og fly. Den største regningen plukket han opp på restauranten Operakjelleren. Over 19.000 kroner. Den samme kvelden kostet limousin Fjellhøy nærmere 20.000.

Denne helgen møtte Leviev nemlig en annen kvinne han har lurt, svenske Pernilla Sjøholm, og betalte de dyre vanene med Fjellhøys kort.

– Jeg satt den gang og ventet på ham, mens han bare dro rundt med nye jenter og brukte mine penger på dem, sier Fjellhøy.

På 21 dager la Simon Leviev, som tidligere het Shimon Yehuda Hayut, igjen over 280.000 av Fjellhøys penger på eksklusive butikker som Gucci og Burberry.

Ga feilinformasjon til bankene

– Hvordan var det mulig for Fjellhøy å ta opp millioner i kreditt?

VG har vært i kontakt med alle de ni bankene Fjellhøy tok opp kreditt hos, i form av kredittkort eller forbrukslån, for å få svar på dette. Flere av dem forteller at hun ga feilinformasjon til banken da hun søkte om lån. Da har Fjellhøy selv forledet banken.

– Jeg visste ikke selv hvordan man gjorde dette. Jeg har aldri eid et kort fra American Express før. Det var Simon som fortalte meg om Platinum-kortet og han ba meg skrive opp at jeg tjente 200.000 pund, og at ingen kom til å sjekke det. Så fikk jeg kortet uten å måtte sende fra meg noen form for dokumentasjon, sier Fjellhøy.

Hun forklarer at hun fikk avslag på lånesøknaden hos mange, men at hun likevel fikk lån fordi det var så mange banker å velge mellom og prosessen var enkel; bare å fylle ut et skjema på nett.

– Jeg opplyste ikke om gamle lån, men fikk heller aldri noen telefon, eller noen ekstra spørsmål fra dem.

Trenger gjeldsregister

Fjellhøy hadde to kredittkort; et fra American Express, og et fra DNB. Når de ble tomme, fylte hun på med forbrukslån fra andre banker. American Express vil ikke kommentere Fjellhøys sak, men skriver i en e-post at de har «omfattende overvåkningssystemer og interne sikringstiltak som gjør at vi kan identifisere svindelaktivitet, som vi da henviser til politiet».

DNB svarer VG på spørsmål om hvordan de kontrollerer at opplysningene de får fra kunder er korrekte.

– Vi har rutiner for å verifisere kundens opplysninger innenfor dagens lovverk. Vi ser med stor forventning frem til gjeldsinformasjonsregisteret kommer. Det vil både begrense hvor mye gjeld enkeltpersoner kan ta opp og gi oss et mye bedre instrument for å kontrollere opplysningene som kunden selv oppgir i forbindelse med søknad om lån, sier Terje Aleksander Fjeldvær, leder for bedrageribekjempelse i DNB.

– Stort problem

Instabank, som Fjellhøy har høyest gjeld hos – over en halv million kroner – sier at det kun er mulig å oppnå en så høy belåningsgrad ved å oppgi uriktige opplysninger i lånesøknaden.

– Oppgitt gjeld og inntekt blir kontrollert ved at lånesøker må sende inn kopi av selvangivelse og lønnsslipp, hvilket også ble gjort i Fjellhøy sin sak, sier Eivind Sverdrup, som jobber i Instabanks ledelse.

Han utdyper:

– Selvangivelsen viser imidlertid kun gjeld ved årsskiftet og siden vi ikke har noe gjeldsregister i Norge så er det mulig å lure bankene ved å ta opp mange store lån på kort tid og gi uriktige opplysninger om gjelden sin i lånesøknadene. Dette er et stort problem for bankene uansett hvilke typer lån banken tilbyr.

Sverdrup mener at Fjellhøys sak, og tilsvarende saker, ville i stor grad vært unngått dersom Norge hadde hatt et gjeldsregister.

Les mer om gjeldsregisteret som kommer: Forbrukerrådet håper gjeldsregisteret kan redusere antall «usunne» forbrukslån