SMITTEVERN: Helsevesenet må være forberedt på hendelser som pandemi og legemiddelmangel, slår DSB fast i ny rapport.

SMITTEVERN: Helsevesenet må være forberedt på hendelser som pandemi og legemiddelmangel, slår DSB fast i ny rapport. Foto: Robert S. Eik, VG

Ny rapport: Disse krisene kan ramme oss

Av mulige kriser som kan ramme i Norge, er legemiddelmangel og pandemi de mest sannsynlige. Begge kan koste flere tusen mennesker livet.

I en ny rapport har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), analysert 25 tenkte, men absolutt tenkelige hendelser som kan ramme oss.

De to mulige helsekrisene kan gi store konsekvenser for liv og helse, men også for samfunnsstabilitet og økonomi. DSB anslår 2500 dødsfall i en situasjon hvor insulin og antibiotika ikke er tilgjengelig.

Et pandemi-utbrudd kan medføre 8000 dødsfall. Begge hendelsene antas å skape stor uro, fortvilelse og avmaktsfølelse i befolkningen, og mange vil kritisere myndighetene for manglende beredskap, ifølge DSB.

les også

DSB: Dette bør du ha i hjemmet

Må være forberedt

– Selv om Norge er et trygt land, er det utviklingstrekk som gjør at hele samfunnet må være best mulig forberedt på store hendelser. Folk flest har ikke spesielt høy egenberedskap. Men klimaendringer og ekstremvær er eksempler på forholdsvis nye sårbarheter som vi alle må forberede oss på, sier DSB-sjef Cecilie Daae til VG.

– Hvorfor har pandemi og mangel på legemidler fått høyest sannsynlighet?

– Dette er ikke en rapport som er laget for å skremme vettet av folk, men grundige analyser av risiko, sannsynlighet og konsekvens. Vi reiser mer, og det gir økt sjanse for å eksponere seg for sykdom og for å bringe smitte hjem. Samtidig ser vi at legemiddelforsyning i økende grad er en sårbarhet for et lite land som Norge, sier Daae.

les også

FHI: Årets influensa-topp i slutten av februar

Kommer aldri til null risiko

I rapporten stiller DSB det ubehagelige spørsmålet før hendelsene inntreffer: Er vi godt nok forberedt, og hva kan vi gjøre for å hindre hendelser eller begrense skadene mest mulig.

– Vi er blitt så avhengig av strømforsyning og digital kommunikasjon at vi må tenke igjennom hva som vil skje om de svikter. DSB har som sin oppgave å påpeke risiko og sårbarhet, og peke på tiltak som kan begrense risiko. Vi kommer aldri ned til null risiko, sier DSB-sjefen.

– Hvordan kan vanlige folk ha nytte av disse analysene?

– Det kan være små tilpasninger. For eksempel må vi lære oss å leve med været, når det varsles ekstremvær, for å minske skader. Lokale myndigheter må vite hvor det er høy risiko for skader når de planlegger arealbruk, sier hun.

VARSLER RISIKO OG SÅRBARHET: Cecilie Daae er sjef i DSB. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Sårbar for hackerangrep

Det er fem år siden forrige gang DSB analyserte sannsynlige krisescenarioer. På disse årene er samfunnet blitt langt mer digitalisert, og dermed også mer sårbart for hackerangrep og forsøk på sabotasje av nett og datasystemer.

Ved et vellykket angrep på Telenors sentralnett for datatrafikk, vil all telefoni, internett og det meste av datatrafikken falle ut i hele landet. Dette rammer også radio- og TV-sendinger.

PST, Politiets sikkerhetstjeneste, har etterforsket alvorlige angrep både mot helseforetak og fylkesmenn de siste månedene.

Kan ikke utelukke

– Disse angrepene var så avanserte at statlige aktører med store ressurser trolig sto bak. Så vi kan ikke utelukke flere store angrep, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til VG.

– Vi har i mange år sagt at kritisk infrastruktur må sikres, og at man må unngå å bruke komponenter fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Dette rådet står seg godt også i 2019, sier Bernsen.

Her er noen av de tenkte krisene DSB har analysert:

Utbrudd av sykdommer som rammer svært mange i flere land, kalles pandemier. Det tenkte scenarioet er et influensavirus som oppdages i Thailand, og som etter en måned når Norge.

Vaksine finnes ikke idet smitten bryter ut, og sykdommen rammer unge og arbeidsføre hardest. 25 prosent av befolkningen smittes og er syke i 10 dager.

Tre prosent, 36.500 personer, blir så syke at de må behandles på sykehus, og hver fjerde av disse pasientene må ha intensivbehandling. Mer enn 6000 nordmenn dør. Da svineinfluensaen rammet i 2009, døde 32 nordmenn.

Pågangen er større enn intensivavdelingene har kapasitet til. På toppen av dette vil høyt sykefravær, og enda flere som må være hjemme og ta seg av syke familiemedlemmer, ramme viktige funksjoner som kollektivtransport, helsevesen og tilgang på varer og tjenester.

Det var tre alvorlige influensautbrudd i Norge på 1900-tallet, og 75 prosent sannsynlighet for at en pandemi rammer Norge i løpet av 100 år.

En slik pandemi vil sprenge kapasiteten i helsevesenet. Norge har sikret seg levering av vaksine til hele befolkningen, men det vil ta måneder før en vaksine er utviklet, og enda lengre tid fra den kommer i produksjon til alle får tilbud om vaksinering.

LEGEMIDDELMANGEL: I 2017 fikk Legemiddelverket 358 rapporter om mangel på ulike legemidler. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Svikt i tilgangen til legemidler skjer stadig oftere, og er vanskelig for et lands myndigheter å påvirke. I 2017 fikk Legemiddelverket 358 rapporter om mangel på ulike legemidler.

DSB har sett på følgene av en tenkt brann i produksjonen av antibiotika i Asia, samtidig som en større insulinprodusent rammes av bakterier og må stenge ned. I lange uker er hyllene i apotekene tomme for antibiotika og insulin.

30.000 nordmenn har diabetes type 1, og er avhengige av daglig insulin. Uten insulin og antibiotika anlår DSB at 2500 vil dø, og 8000 bli alvorlig syke.

les også

Brexit kan gi norsk legemiddel-krise

Norske myndigheter har en nasjonal beredskap mot legemiddelmangel, men mangler kontroll over den internasjonale produksjonen og logistikken. Sjansen for at dette skjer, er beregnet til 75 prosent på 100 år.

De sosiale og psykologiske reaksjonene i befolkningen vurderes å bli store. Omfattende legemiddelmangel vil oppstå svært uventet og ramme sårbare pasienter. Legemiddelmangelen rammer hele Europa, og vil ikke være mulig å unnslippe.

JORDSKJELV: Dette bildet er fra den italienske byen Amatrice, som ble rammet av jordskjelv sommeren 2016. Foto: Saverio Serravezzo, NTB Scanpix

Norge har høy jordskjelvaktivitet, men de aller fleste skjelv er knapt merkbare. Analytikerne har tenkt ut et jordskjelv i Bergen, hvor bebyggelsen i sentrum er mange gamle murhus uten dårlig sikring mot skjelv.

Det tenkte skjelvet har sentrum i Øygarden og måles til 6,5 på jordskjelv-skalaen. Det utløser store skader i Bergen og omegn. Bygninger kollapser, det blir strømbrudd og brudd i vannforsyning i deler av byen, og telenettet blir delvis slått ut av enorm trafikk.

Et slikt skjelv vil ta livet av 300 mennesker. De fleste dør som følge av at bygninger kollapser. Murhus i sentrum og boligblokker fra 1960- og 70-tallet er ekstra sårbare. 500 skades alvorlig, mange blir sittende fast i sammenraste bygg.

Kostnadene for gjenoppbygging vil ligge rundt 30 milliarder kroner.

Risikoen er imidlertid svært liten: Et slikt skjelv kan inntreffe med 5000 til 10.000 års mellomrom.

FLOM: Slik så det ut da Skjåk ble rammet av flom i fjor høst. Foto: Tore Kristiansen, VG

Intens nedbør i løpet av kort tid kan føre til store flomskader i tettbygde områder, spesielt der det er asfalterte flater og hvor bekker er lagt i rør.

I det tenkte eksempelet, en søndagskveld i august, er flere tusen mennesker i Drammen sentrum på festival.

Etter en lang periode med mye nedbør og høy temperatur er varslet lokalt store nedbørmengder. Styrtregnet starter med et kraftig tordenvær. Strømmen blir slått ut, og i mørket oppstår det kaos og trengsel i folkemengden.

Etter en halv time er kapasiteten sprengt i overvannssystemet og i de rørlagte sidebekkene ned åssidene. Vannet flommer gjennom byen, og i åssidene og langs elven går det flere skred. Samtidig øker vannstanden i Drammensfjorden på grunn av stormflo, og lavtliggende områder langs Drammenselva blir oversvømt.

Seks personer omkommer i skred, lynnedslag og trafikkulykker, men redningsarbeidet blir hindret av ufremkommelige veier. Noen får magetrøbbel på grunn av forurenset drikkevann.

De økonomiske skadene vil være begrenset til godt under en milliard kroner.

Sannsynligheten for regnflom i en av de 20 utsatte byene langs Oslofjorden og Skagerrak er høy: Nær 100 prosent i løpet av hundre år.

DØDSSKRED: Tre arbeidere fra Litauen mistet livet da 140.000 kubikkmeter leirmasse raste i Sørum i november 2016. Foto: Jørgen Braastad, VG

De siste 120 årene har 1100 mennesker omkommet i skred, flest i snøskred. Syv fjellpartier har høy risiko for skred. Mannen i Møre og Romsdal er et av dem.

I tillegg kommer faren for kvikkleire-skred i en av landets 275 kvikkleiresoner.

Den tenkte krisen er lagt til Trondheim, hvor anleggsarbeid og erosjon fører til at 10 ganger 100 meter av Øvre Bakklandet glir ut i Nidelven en natt i oktober.

Neste natt går et enda større skred som tar med boligene til 2000 personer, og utløser flodbølger begge veier i elven. Vannstanden stiger med 12 meter oppover elven.

DSB vurderer risikoen som lav, men konsekvensene kan bli store for de berørte om uhellet er ute. Skredet i Verdal i 1893 tok 105 gårder og 116 menneskeliv. 1200 kan omkomme i Trondheim dersom man ikke rekker å evakuere før hovedskredet. Men om man får folk ut av sonen, regnes det likevel med 200 drepte i det første skredet og i flodbølgen.

Flommen kan også ødelegge kulturminner som Nidarosdomen og de historiske bygningene rundt. Gjenoppbygging kan koste 30 milliarder kroner.

De tre siste scenarioene er en tilsiktede hendelser, ikke naturkatastrofer. For disse hendelsene har DSB ikke publisert vurderinger av sannsynlighet og konsekvenser.

PST sa i januar 2018 at Norge kunne rammes av terrorangrep med bakgrunn i ekstrem islamisme, og trolig utført av en til to personer som anvender stikk- eller skytevåpen, eller kjøretøy. For få uker siden ble knivstikking av et tilfeldig offer i en butikk i Oslo etterforsket som en terrorhandling.

les også

PST: Knivstikking i Oslo etterforskes som terror

I DSBs scenario har en selvmordsbomber detonert sprengstoff i inngangen til Stortinget. Tre terrorister åpner deretter ild med håndvåpen og kaster granater. Ti minutter senere stormer fire terrorister et større hotell i sentrum og kaster granater og skyter med håndvåpen. 300 personer tas som gisler. Om kvelden detonerer en bombe på 5 kg i en søppelkasse på et stort kjøpesenter i byen, og to terrorister åpner ild mot publikum. Gislene på hotellet holdes gjennom natten. Neste morgen utløser angriperne bombebelter. Scenarioet ligger tett opp til angrepet som skjedde i Paris i 2015.

Sammenlignet med lignende angrep, vil trolig 150 bli drept og like mange alvorlig skadet, mens flere hundre rammes av psykiske senskader.

Et terrorangrep av denne størrelsen medfører betydelig uro i befolkningen, som vil reagere med frykt, sinne og avmakt. Ofrene i hotellet er prisgitt terroristenes handlinger, og har svært begrensede muligheter til å unnslippe angrepet. Det vil komme sterk kritikk mot myndighetene for at angrepet ikke ble stoppet eller avverget.

I 2008 drepte en 18-åring ti medelever på en skole i Finland, før han tok sitt eget liv. Norge har ikke opplevd skoleskyting, men en rekke angrep i USA har gjort metoden vel kjent.

les også

Ti drept i skoleskyting i Finland

I den tenkte situasjonen har en 17 år gammel elev på et tettsted i Nordland lastet opp en video om sitt intense har mot skolen og medelever. Morgenen etter, på skolen, skyter han mot medelever inne i et klasserom.

Rektor varsler politiet raskt, men de to betjentene på stedets lensmannskontor er en times kjøretur unna. En time etter første skudd ankommer lensmanns-patruljen, og omtrent samtidig lander et helikopter med mannskaper fra nærmeste politistasjon.

Gjerningsmannen skjønner at han vil bli pågrepet og skyter seg selv. Da anslår DSB at 14 elever og en lærer er drept, ytterligere ti er såret.

Utfallet av en skoleskyting avhenger av politiets responstid fra varsling til ankomst på innsatsstedet. Utenfor byene kan responstiden ofte være lang.

En skoleskytter trenger bare noen få minutter på å gjøre stor skade. For å kompensere for lang responstid trenger skolene, følge DSB, en god beredskapsplan for selv å håndtere hendelsene inntil politiet kommer.

ANGREP: DSB har tenkt ut en hendelse hvor et angrep fra en fremmed stat ødelegger både programvare og skader nettet fysisk. Foto: iStockphoto

Norge har ett sentralnett for digital kommunikasjon, som eies av Telenor. De andre leverandørene som Broadnet, Telia, Ice og det statlige Nødnett som brukes av blålys-etatene, er i stor grad avhengige av Telenors såkalte transportnett.

les også

PST henlegger etterforskningen av dataangrepet mot Helse Sør-Øst

DSB har tenkt ut en hendelse hvor et angrep fra en fremmed stat ødelegger både programvare og skader nettet fysisk. Dermed ryker all elektronisk kommunikasjon. Radio og TV, bortsett fra satellittmottak, blir også tause.

PST tror at det finnes stater med kapasitet til å gjennomføre et slikt angrep, selv om Telenors nett er godt sikret.

Konsekvensene vil være svært rammende:

Nasjonal krisehåndtering blir vanskelig når kommunikasjonen faller ut. Uten nett, radio og TV blir viktige kanaler for informasjon borte. Akuttberedskap og redningsinnsats blir også rammet når telefonnett faller ut. og alarmsentralene og Nødnett har begrenset evne til å holde apparatet i gang.

Uten digital betaling med bankkort vil handelen bli begrenset, og dette vil utløse hamstring. Flytrafikk og tog stopper helt opp. Syke og skadede vil ikke få hjelp raskt nok.

Folk ventes å reagere med uro, usikkerhet og frykt når systemene ikke fungerer, og de ikke får informasjon. Trolig vil 10 flere dø hver dag enn i en normal situasjon, som følge av manglende helsehjelp.

Det digitale sårbarhetsutvalget har anbefalt at Norge skaffer seg et parallelt sentralnett. Kommunene må ha planer for å få ut informasjon, og sørge for at innbyggerne får hjelp om de havner i akutt nød.

Hele rapporten fra DSB kan du lese her.

PS: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har også kartlagt en rekke andre scenarioer for kriser som kan ramme Norge, og hvordan sårbarheten kan minskes. Det gjelder hendelser som ekstremvær, skogbranner, ulykker i lange veitunneler og skipskollisjoner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder