DØDE: Maren Friberg (24) var veldig glad i dyr og elsket naturen. Hun kunne gå i timevis i skogen rundt Hvittingfoss med naboens hund, venner eller familie, forteller moren Vera Friberg. Her er Maren avbildet med familiehunden Cita våren 2008.
DØDE: Maren Friberg (24) var veldig glad i dyr og elsket naturen. Hun kunne gå i timevis i skogen rundt Hvittingfoss med naboens hund, venner eller familie, forteller moren Vera Friberg. Her er Maren avbildet med familiehunden Cita våren 2008. Foto: PRIVAT.

Pårørende: Dødssyke Maren fant nattevaktene sovende

INNENRIKS

Radiumhospitalet, natt til 14. Februar 2017: Kreftsyke Maren Friberg (24) har store magesmerter og ringer i alarmen for å få morfin. Ingen sykepleier kommer. Maren ringer igjen og igjen, men ingen kommer.

Publisert: Oppdatert: 24.06.18 16:32

I desperasjon bestemmer 24-åringen seg for å prøve å ta seg frem til vaktrommet på post A7. Hun forlater sengen, tar seg bortover korridoren og får opp døren til øre-nese-hals-avdelingens «operasjonssentral».

Der er det helt stille, for inne på vaktrommet ligger alle de tre sykepleierne som er på vakt og sover.

Dette fortalte Maren til sin mor Vera Friberg (50) og søsteren Julia (22) dagen etter hendelsen, bare en måned før hun døde på Radiumhospitalet. Hendelsen ble rapportert og registrert som et avvik, men sykehuset vil ikke kommentere saken så lenge den er til behandling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Jeg husker godt hvor fortvilet Maren var. Hun fortalte hvor redd hun var da hun ikke fikk hjelp, og hvor anstrengende det hadde vært for henne å ta seg bort til vaktrommet. Tre dager senere ble Maren flyttet til en avdeling hvor hun hadde full overvåkning hele døgnet, sier Vera Friberg til VG.

Maren fortalte moren og søsteren at hun hadde hatt problemer med å vekke de tre nattevaktene.

– Det er sjokkerende at noe slikt kan skje på landets fremste kreftsykehus. Dette er en avdeling med rundt 30 senger, med svært syke pasienter, sier Marens mor.

En måned senere dør Maren på sykehuset. Da moren vil undersøke hva som skjedde med de tre sykepleierne, finner hun ingenting om hendelsen i datterens journal.

I en e-post til Vera Friberg, datert 27. februar i år, bekrefter seksjonsleder og kreftlege Reino Heikkilä ved Radiumhospitalet at det er levert en avvikssak knyttet til hendelsen natt til 14. februar. Men noe detaljert informasjon om saken nekter sykehuset å gi.

Noen dager senere, 1. mars, bekrefter han episoden på nytt til Marens mor. Seksjonslederen skriver at hendelsen og oppfølgingen av disse er omtalt i sykehusets interne avviksmeldingssystem.

Ifølge Friberg skal de tre pleierne ha kommet gråtende til avdelingslederen og bedt om unnskyldning.

– De hadde fått en skriftlig advarsel. Jeg ville vite om det fikk andre konsekvenser, men det ville det ikke få. Pleierne kunne få tre skriftlige advarsler før de ble avskjediget, sier Marens mor til VG.

Etter det VG får opplyst, skal pleierne ha blitt kalt inn på teppet etter hendelsen. Der skal de ha forklart at de hvilte i stolene med øynene lukket, men at de var våkne. Det skal også ha blitt innkalt til allmøte på avdelingen etter hendelsen.

Friberg sier at de ikke har fått innsyn i hverken notater eller referater fra hendelsen.

– Jeg synes det er spesielt at sykehuset ikke vil gi oss all informasjon om en så alvorlig hendelse. Den var godt kjent på avdelingen, sier hun.

VG har snakket med kvinnen som var avdelingsleder da saken ble rapportert. Hun er nå pensjonist. Hun sier hun har fått beskjed fra sykehuset om ikke å uttale seg om saken.

VG har også snakket med en av pleierne som var på vakt den aktuelle natten. Hun benekter at hun sov, og tror ikke de to andre pleierne gjorde det heller. Men hun innrømmer at de hvilte og at «det kunne se ut som om de sov».

Maren Friberg fikk påvist kreft i tungen 28. november 2016. To uker senere ble hun operert på Rikshospitalet. Den venstre halvdelen av tungen fjernes i det som omtales som en svært vellykket operasjon. Videre får hun stråling og to cellegiftkurer.

Cellegiftbehandlingen fører til at 24-åringen blir svært syk. 13. mars dør Maren på Radiumhospitalet, bare seks timer etter at hun er blitt overflyttet fra Rikshospitalet.

Vera Friberg mener mye gikk galt da datteren hennes var innlagt på to av landets fremste sykehus. Maren hadde en sjelden genfeil som førte til at hun fikk kreft i tungen, men sykehuset undersøkte aldri om underliggende sykdom kunne være årsak til sykdommen, påpeker hun.

– Kreft i tungen skyldes ofte HPV-virus. Kreft i den delen av tungen som rammet Maren skyldes aldri HPV-virus, men kan ha sin årsak i røyking eller langvarig alkoholbruk. Maren røykte ikke og drakk lite. Det burde ført til at sykehuset gjorde grundigere undersøkelser. Særlig burde de ha sjekket om årsaken kunne ha betydning for valget av behandlingsopplegg, sier hun.

27. februar ble det reist mistanke om at Maren kunne ha Fanconi Anemi (FA), som er en svært sjelden arvelig blodsykdom som gir benmargssvikt om den ikke behandles. På dette tidspunktet hadde det gått tre måneder siden hun ble diagnostisert med kreft.

– Pasienter med Fanconi Anemi er svært sensitive både for stråling og cellegift, og det må derfor gjøres flere justeringer og tilpasninger i behandlingsopplegget for disse pasientene, sier Vera Friberg, og viser til Fanconi Anemia Research Funds retningslinjer for diagnostisering og behandling av sykdommen.

– Disse justeringene ble ikke foretatt i behandlingen av Maren, sier Friberg.

Maren ble i stedet svært syk – hun fikk benmargssvikt, alvorlig tarminfeksjon og lungebetennelse. De pårørende mener hun aldri skulle hatt cellegift fordi denne svekket immunforsvaret varig.

I en avviksmelding datert 13. mars skriver sykehuset at reaksjonen på cellegift skyldes underliggende og ikke-diagnostisert Fanconi anemi hos pasienten.

– I samtale med overlege og spesialist i medisinsk genetikk ved Rikshospitalet, Asbjørg Stray Pedersen, spurte jeg om det var riktig forstått at Maren ikke skulle hatt cellegift dersom hun hadde fått påvist Fanconi Anemi. Legen bekreftet at det skulle hun ikke fått.

Stray Pedersen skriver dette i en e-post til VG.

– På generelt grunnlag er det slik at pasienter med Fanconi anemi ikke skal ha standard cellegiftregime ved kreftbehandling (og forbehandling til benmargstransplantasjon), de skal behandles etter en modifisert protokoll med mindre, eventuelt lavere dose DNA-skadende medikamenter/strålebehandling.

Vera Friberg mener sykehuset ikke utredet datteren godt nok.

– Tenk deg at det finnes mange årsaker til tungekreft. For de aller fleste av disse årsakene er standard behandling løsningen, men hvis Fanconi Anemi er årsaken, så er standard behandling dødelig.

Vera Friberg sier at jo mer de leste om sykdommen, jo flere symptomer kjente de igjen fra Marens sykehistorie.

– Disse opplysningene ble det ikke spurt om før det var for sent. Det ble heller ikke tatt en hurtig-gentest som var tilgjengelig, som kunne gitt et svar i løpet av to uker. Det er fortvilende å tenke på.

Moren er også kritisk til organiseringen av behandlingen, med svært mange parter involvert.

– Det var ingen kaptein på laget, for å si det slik.

Hun er også kritisk til at Radiumhospitalet ikke var villige til å innhente råd fra internasjonale miljøer med spesiell ekspertise på sykdommen, som de pårørende ifølge Friberg bønnfalt sykehuset om å gjøre.

– Marens behandlingsansvarlige lege Åse Bratland ved Radiumhospitalet bekreftet på et pårørende-møte noen uker etter Marens død, at hun kunne huske å ha vært borti bare en annen pasient med kjent Fanconi Anemi siden 1998, da hun begynte å jobbe ved sykehuset.

Bratland skriver i en e-post til VG at hun forstår de pårørendes fortvilelse i saken.

– Siden denne saken er til behandling hos Fylkesmannen ønsker jeg ikke å kommentere enkeltforhold i saken, skriver overlegen.

Familien ønsker at det skal innføres FA-testing for alle unge som får tungekreft, der det ikke finnes andre åpenbare årsaker til kreftdiagnosen.

– Det vil være livreddende for de få det måtte gjelde, sier moren.

I et brev til Fylkesmannen omtaler Oslo universitetssykehus dødsfallet til Maren som dypt tragisk. Sykehusledelsen understreker at det er uvanlig med kreft i hode- og halsområdet for så unge personer som i dette tilfellet, og at det også er svært uvanlig med en så kraftig og langvarig benmargssvikt etter cellegiftbehandling at dette fører til død.

– Hendelsen gir en påminnelse om behovet for årvåkenhet overfor underliggende tilstander som kan ha betydning for behandlingsvalg hos kreftpasienter, herunder tilstander som kan gi økt risiko for alvorlige bivirkninger, skriver klinikkleder Sigbjørn Smeland og avdelingsleder Stein Kaasa i en rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Her kan du lese mer om