VG-undersøkelse: Aktiviteten synker når barna begynner på skolen

Barn er på sitt mest aktive det siste året i barnehagen. Det viser en unik undersøkelse som VG har utført med aktivitetsmålere på fem- og seksåringer. Målingen avdekker at aktivitetsnivået går betraktelig ned idet barna begynner på skolen.

– Svært uheldig, sier professor og hjerneforsker Per Brodal.

Forskning viser at aktivitetsnivået hos barn stiger for hvert år i barnehagealder, og er på topp det siste året i barnehagen.

– Men hva som skjer i overgangen til skolen er imidlertid lite undersøkt, sier professor Eivind Aadland ved Høgskulen på Vestlandet, som forsker på fysisk aktivitet i skole og barnehage.

Han holder nå på med et forskningsprosjekt om nettopp denne overgangen, men resultatene er ennå ikke klare.

VG har derfor selv gjennomført en undersøkelse med aktivitetsmålere festet på de samme barna på slutten av barnehageåret og i starten av skoleåret. Vi ville finne ut om overgangen til skolen har betydning for hvor mye barna beveger seg.

KLARE FOR TEST: Ylva Stensson-Gulsrud (t.v.) og Pernille Svalastog Skjøthaug med akselerometerne som skal festes på barna. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN, VG

Vi utstyrte 30 barn fordelt på to barnehager i Oslo og Lillestrøm med aktivitetsmålere, eller såkalte akselerometre, som er festet i et belte rundt barnets hofte.

les også

Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress

Dette er det samme utstyret som professor Aadland i Sogndal bruker i sin forskning, og som danner grunnlaget for mye annen forskning på fysisk aktivitetsnivå.

Barna brukte målerne i barnehagetiden den første uken i juni i år. Etter at barna hadde kommet i gang med den nye skolehverdagen, fikk de på seg målerne på nytt, og hadde den på seg i skoletiden den første uken i september.

MINDRE BEVEGELSE: Mer stillesitting er mye av forklaringen på at aktivitetsnivået til fem- og seksåringene som begynner på skolen, går ned, viser VGs undersøkelse.

Eivind Aadland har analysert dataene for VG etter vanlige prosedyrer på feltet. Resultatet viser en klar nedgang i aktiviteten når vi sammenligner skoletiden med det samme tidsrommet for barnehagen (klokken 08.30-13.30):

Antall minutter per dag barna var i moderat til høy intensitet, sank fra 44 minutter i barnehagen til 31 minutter på skolen, altså en nedgang på 30 prosent.

les også

Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag»

Stillesittende tid gikk opp, fra 127 minutter i barnehagen til 157 minutter på skolen. Det er en økning på 24 prosent.

Også hvis vi inkluderer Aktivitetsskolen (SFO) i målingen (klokken 08.30-16.00) er det nedgang i aktiviteten, men den er svakere. Antall minutters moderat til høy intensitet synker da med 12 prosent, og stillesittingen øker med 15 prosent.

Ulike faktorer kan påvirke slike målinger, for eksempel været, men det var ikke de store forskjellene i været i de to testukene i juni og september. Hverken Lillestrøm eller Oslo hadde noe nedbør i noen av testukene. Det var mye pent vær begge ukene, men noe høyere middeltemperatur i juni begge steder.

les også

Åtte av ti lærere i 1. klasse: Skoledagen for teoretisk for 5- og 6-åringer

Professor Aadland understreker at det er et lite utvalg barn sammenlignet med hva han bruker i sin forskning og at tilfeldigheter kan spille inn, men at resultatene i VGs undersøkelse samsvarer med hva han hadde forventet.

– Hvor viktig er egentlig fysisk aktivitet for denne aldersgruppen?

– Fysisk aktivitet er viktig for barnas utvikling på ulike områder, både fysisk, motorisk, kognitivt og sosialt, sier Aadland og viser til en studie fra Universitetet i Oslo sist vinter der man fulgte barnehagebarn over tid og undersøkte hvordan utetid, som generelt gir relativt høyt aktivitetsnivå, påvirker kognitiv utvikling fire år senere, det vil si i skolen.

PROFESSOR: Eivind Aadland forsker på fysisk aktivitet blant barn, og har hjulpet VG med å analysere dataene i vår undersøkelse. Foto: FRANK ERTESVÅG, VG

– Der fant de at de som hadde mye utetid i barnehagen presterte bedre på kognitive tester og hadde mindre ADHD-symptomer enn andre barn. Det er en del indikasjoner på at mye utetid og fysisk aktivitet kan ha en gunstig effekt i det lange løp, sier han.

– Er det store kjønnsforskjeller knyttet til aktivitet?

– All forskning viser at guttene er mer aktive enn jentene, fra barnehagealder og gjennom hele skolegangen. Dette kan tyde på at guttene har naturlig større behov for aktivitet enn jentene, og kan være bakgrunnen for at guttene kan ha bedre effekt av fysisk aktivitet i skolen med tanke på skoleresultatene. I det perspektivet kan kanskje mer fysisk aktivitet i skolen bidra til at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner utlignes noe, sier Aadland.

SNART SKOLEKLARE: De eldste barna i Lillehagen FUS barnehage i Lillestrøm bar aktivitesmålere på seg en uke i juni, og en uke i september, etter at de hadde begynt på skolen. Foto: THERESE RIDAR, VG

Mindre aktive fra 5-6-års alder

Knut Eirik Dalene ved Norges Idrettshøgskole mener også resultatene stemmer med det han selv har observert.

– Tidligere trodde man at barn har hatt et høyt aktivitetsnivå helt opp til ungdomsskolealder. Nå ser det med objektive data ut til at den dippen som man tidligere trodde kom på ungdomsskolen, starter allerede ved fem-seks års-alderen, sier forskeren.

– At den gradvise nedgangen i fysisk aktivitet gjennom barne- og ungdomsårene henger sammen med skoledagens innhold, virker veldig sannsynlig, sier Dalene.

Han mener på at hjernen er mer mottagelig for læring under og etter ulike former for fysisk aktivitet.

FORSKER: Knut Eirik Dalene forsker på bevegelse blant barn og unge. Han jobber ved Norges Idrettshøgskole på Sogn i Oslo - med idrettsbanen i bakgrunnen. Foto: FRANK ERTESVÅG, VG

Anbefalingen til Helsedirektoratet sier at barn og unge skal være i 60 minutters aktivitet hver dag med moderat intensitet. Internasjonalt er det mange som mener at barna bør akkumulere minst 30 av disse minuttene i løpet av skoledagen, men det er det absolutt ikke alle som gjør.

Ifølge undersøkelser Dalene selv har vært med på å gjøre, ser det ut til at aktivitetsnivået blant norske barn generelt er i ferd med å falle. Dataene indikerer blant annet at stillesittingen økte blant 9- og 15-åringene mellom 2005/2006 og 2011/2012.

– Svært uheldig

Professor og hjerneforsker Per Brodal mener det er svært uheldig om barn på fem og seks år ikke får vært i aktivitet på skolen.

– Veldig mye av det barnet lærer, lærer det gjennom lek og bevegelse. Hjernen til et barn på fem-seks år er ikke konstruert for passivt å motta informasjon, sier Brodal.

Han understreker at det er helt naturlig for så små barn å løpe av gårde eller svare uten å rekke opp hånden.

– Barna lærer best ved å ta på ting og utforske selv. De lærer også bedre hvis læringssituasjonen er forbundet med glede, så det er for lettvint å avfeie lek og aktivitet i skolen med å kalle det “koseskole”, slik noen gjorde, sier Brodal. Han var motstander av å senke alderen på skolestarterne til seks år da det ble snakk om det.

– Det var ingen gode faglige gode argumenter for å innføre seksårsreformen, det hadde bare med økonomi å gjøre, mener han.

FESTER MÅLEREN: Barnehagestyrer Linda Fraurud i Ragnas Hage hjelper Eldar Lintoft å plassere akselerometeret rundt livet, mens Benjamin Hernes og Eirik Osa Vittring tar flossdansen. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN, VG

Professoren har fulgt skoleutviklingen tett siden innføringen av seksårsreformen, og synes det har gått enda verre enn han fryktet.

– Men seksårsreformen blir neppe reversert, så hva er det viktigste å gjøre?

– I tillegg til mer aktivitet i undervisningen, må de ha hyppige pauser. Og så må vi bort fra de egenvurderingene. Det er hjerteskjærende å høre at små barn skal vurdere seg selv med smile- og surefjes. Det er helt hinsides, mener Brodal.

– Altfor mye teori

– Seksårsreformen har ført til at mange seksåringer nå opplever en skoledag med for mye teori og stillesitting, sier professor Geir Kåre Resaland ved Høgskulen på Vestlandet, som er idrettsviter og leder ved Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) ved Høgskulen på Vestlandet.

– Jeg mener det er gode argumenter for både mer frilek og mer lekende læring i pedagogisk regi med kvalitet inn i skolen. La oss si at du har 30 minutter i en økt med fysisk aktiv læring med for eksempel mattebingo. Ser du at lufta går litt ut av ballongen de siste ti minuttene, så la barna leke fritt den tiden, sier Resaland.

– FOR LITE AKTIVITET: Geir Kåre Resaland ved Høgskulen på Vestlandet mener det er for mye teori og stillesitting for seksåringene. Foto: PRIVAT

– Hvorfor skal ikke fem- og seksåringene sitte i ro og lære?

– De må selvsagt også ha en del av undervisningen på stolen bak pulten, men det er opplagt at du ikke kan sette så små unger på en stol og la dem bli sittende for lenge om gangen. Det er et stort samfunnsproblem at vi beveger oss for lite. Det er jo paradoksalt at vi jobber intenst med å få 15-åringene opp fra TV-spill-stolen – samtidig som vi ser at altfor mange barn sitter for mye stille, sier han.

Er du gutt, født sent på året og har foreldre med lavt utdanningsnivå, øker sjansen for at du får en dårlig skolestart.

– Men hvis du da møter en skole med høyt innslag av praktiske læringsformer og mye fysisk aktivitet, er det større sjanse for at du likevel vil henge med. Da ville skolen vært mer tilpasset din modenhet, sier Resaland.

Han har lagt merke til at mange skoler legger leke- og aktivitetstimen på slutten av skoledagen.

– Mitt råd er å plassere leke- og aktivitetsøkten midt i skoledagen, gjerne før lunsj. Dermed vil du også få mer sultne elever før matpausen. Det er også mye bedre med 30 gode minutter med aktivitet hver dag enn en halvgod hel time.

Mange skoler har i dag fysisk aktivitet (Fysak) på timeplanen i tillegg til kroppsøving, men det er opp til hver enkelt skole om de ønsker dette. Noen skoler har også tyvstartet med en time fysisk aktivitet daglig, som Vassenden skule i Jølster.

I fjor bestemte helse- og omsorgskomiteen på Stortinget at regjeringen skal komme tilbake med et opplegg for minst én time fysisk aktivitet hver dag for alle landets skoler.

HOPP OG SPRETT: Assistent Frøya Wisløff sammen med spretne barn i Ragnas Hage. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN, VG

Utdanningsforbundet mener tiltaket er så dårlig planlagt at det ikke kommer til å bli noe av.

Professor Resaland mener økningen i aktivitetsnivået må skje mer gradvis.

– Det er litt krevende klima akkurat nå i skolen. Mange lærere føler nok at mye blir tredd nedover hodene deres: Økte kompetansekrav, mastergrad-krav, dybdelæring og nye læreplaner, sier han.

Som leder for SEFAL skal Resaland inngå partnerskap med 60 skoler over hele landet kommende tre år for å utvikle fysisk aktivitet og lekende læring i skolen. – Vi skal få inn det som mange lærere etterlyser: Kompetanse, metode og utstyr. som permanente ordninger – i første omgang på de første årstrinnene, sier Resaland.

Han mener at uansett hvordan det skjer, er det viktigste at barn beveger seg mer og leker mer, og oppfordrer til at Norge sikter høyt på dette området:

– Slik vi ble en pioner med røykeloven, kan vi bli pioner på fysisk aktive barn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder