Ny rapport: Slakt av ledelsen i Utdanningsetaten

Lite trygghet, opplevelse av kontrollregime og episoder med kjeft og utskjelling. Slik beskriver de ansatte arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten.

En byråkratisk etat med:

• Ansatte som føler seg kontrollert
• Lite handlingsrom og detaljstyring
• Lite samarbeid på tvers av avdelingene
• Elementer av fryktkultur

Slik beskriver de litt over 300 sentralt ansatte i Utdanningsetatens administrasjon sitt eget arbeidsmiljø. Det viser en fersk rapport fra konsulentselskapet PwC.

Utdanningsetaten er Norges største kommunale etat og har det faglige, økonomiske og administrative ansvaret for blant annet grunnskoleopplæring og videregående skoler i Oslo.

Det har stormet rundt etaten i flere måneder, og VG har tidligere avslørt at intern misnøye med ledelse og arbeidsmiljø går flere år tilbake.

«Mange ansatte opplever stor grad av kontroll, i betydningen å bli kontrollert. Dels handler dette om en opplevelse av å bli detaljstyrt på målsettinger og nøkkeltallsindikatorer, med uforholdsmessig mye kvalitetssikring og dobbeltsjekking av ledere», heter det i den ferske PwC-rapporten.

Rapporten viser også at de fleste har gode og støttende kolleger, og opplever trivsel på jobben.

Les også: Over hundre varsler mot avdelingsdirektør

«Kjeft og utskjelling»

En del ansatte opplever liten grad av tillitsbasert ledelse, og «elementer av kontroll oppleves som demotiverende». Lite trygghet i organisasjonen nevnes også, noe som gjerne kommer til uttrykk gjennom frykt for å gjøre feil og en opplevelse av stor avstand mellom ansatte og toppledelse.

Flere opplever dessuten lite anerkjennelse i jobben, og enkelte forteller om episoder med kjeft og utskjelling.

– Det har blitt avdekket noen tydelig svakheter som relasjonelle forhold (kommunikasjonsform, respekt og anerkjennelse), samarbeid på tvers og åpenhet. Dette er bærende prinsipper i tillitsbasert styring og ledelse som ledelsen og ansatte i Utdanningsadministrasjonen må ta med seg i videreutviklingen av organisasjonen, sier kommunaldirektør Bente T. Fagerli i en pressemelding.

Behov for styrket tillit

Kartleggingen av arbeidsmiljøet har vært forankret hos politisk ledelse og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), som tidligere i høst fikk et fire siders varsel mot seg fra nettopp ledergruppen i Utdanningsetaten.

Det har vært en månederlang konflikt mellom Thorkildsen og tidligere etatsdirektør Astrid Søgnen, og PwC fastslår i sin rapport at det er sterkt behov for å styrke tilliten mellom etaten og byrådsavdelingen.

Men det er ikke bare mellom etaten og politisk ledelse det har vært konflikt. Også innad i etaten har det vært varslingssaker.

VG har tidligere avslørt at det de siste tre årene har kommet inn over hundre varsler mot en avdelingsdirektør i etaten. Varslene gikk på mobbing, trakassering og forskjellsbehandling, og det ble hevdet at ledelsen har skapt en fryktkultur.

I en granskingsrapport som ble ferdigstilt sommeren 2016 konkluderte granskerne med at både ledelse og ansatte i den aktuelle avdelingen var utsatt for det loven kaller «uheldig psykisk belastning». Og at «det er store utfordringer med tanke på å skape et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for alle (...).»

Svak ytringskultur

PwC skriver at det i dag ikke er grunnlag for å si at det er en fryktkultur i etaten, men at det «i enkelte avdelinger er elementer av det, særlig grunnet en svak ytringskultur».

En del ansatte opplever blant annet at det er lite rom til å være kritisk eller faglig uenig med ledelsen, heter det i rapporten.

Et kulturtrekk ved organisasjonen er ifølge PwC at ledere og ansatte har en svært ulik opplevelse av tillit. Flere av lederne uttrykker nemlig i stor grad å ha den tilliten de ønsker fra sine ledere.

– Rapporten peker på mye som fungerer bra. Det skal vi ta vare på. Det er godt å vite at mine ansatte vet hvorfor de går på jobben, og blir motivert av å skape en god skole, sier fungerende direktør i Utdanningsetaten Kari Andreassen i pressemeldingen.

Hun anerkjenner også de mindre positive sidene av kulturen.

– Vi må blant annet se nærmere på hvordan vi kan gi mer handlingsrom til den enkelte og at det skal være rom for å gjøre feil og lære av dem, fortsetter hun.

Andreassen forteller at det er satt ned en gruppe bestående av representanter fra Arbeidsmiljøutvalget og ledelsen i etaten, som skal dykke ned i rapporten og komme med forslag til hva de skal forbedre seg på.

– Jeg kan slutte meg helt til det fungerende direktør og kommunaldirektør uttaler her, balansert og nøytralt, skriver nylig avgått etatsdirektør Astrid Søgnen i en SMS til VG.

Hun refererer til både styrkene og svakhetene som kommenteres i pressemeldingen, og kommenterer at «Slik vil det være i enhver stor organisasjon. Utdanningsadministrasjonen forvalter 15 milliarder av fellesskapets ressurser.»

Hun legger til at hun synes VGs oppslag er svært ubalansert: «Hvorfor refereres ikke styrkene i kulturen i administrasjonen?»

Ville stoppe undersøkelse

VG kjenner til at etatsledelsen påpekte det man mente var metodiske svakheter i undersøkelsen, i sin tilbakemelding før endelig rapport var klar.

I fjor sommer og høst uttrykte dessuten ledergruppen sterk motstand mot den eksterne kartleggingen som nå er ferdigstilt.

De mente en årlig, intern undersøkelse og medarbeidersamtaler var tilstrekkelig, og viste dessuten til lavt sykefravær og at varselet mot direktør Astrid Søgnen fra 2014 ble avsluttet uten funn av brudd på arbeidsmiljøloven.

Men forsøkene på å stoppe undersøkelsen vant ikke frem.

Søgnen-exit

I november i fjor ble det kjent at Søgnen mot sin vilje gikk av som utdanningsdirektør, etter konfliktfylte måneder mellom etaten og politisk ledelse.

Det var like etter at byrådsleder Raymond Johansen, sjefen til Thorkildsen, konkluderte med at han fortsatt hadde tillit til SV-byråden.

Bekymret byråd

Byråd Inga Marte Thorkildsen sier til VG at de siste månedene har vært tøffe for alle involverte, og at det viktigste fremover blir å etablere tillit og samarbeid.

– Det er viktig at vi nå også får frem de mange styrkene som finnes i denne organisasjonen. Så er det noen sider ved den som bekymrer meg, som overdrevent byråkrati og svak ytringskultur, samt manglende samarbeid mellom etat og byrådsavdeling. Jeg kommer til å tilstrebe at flere skal kunne samarbeide mye mer – og på kryss og tvers – enn før, sier hun.

– Ville tidligere direktør for etaten Astrid Søgnen kunne ha fortsatt, gitt at resultatet av denne kartleggingen hadde vært kjent?

– Det ønsker jeg ikke å spekulere i. Jeg er glad for at vi fikk til en frivillig avtale med Astrid Søgnen om nye oppgaver for henne i kommunen, sier Thorkildsen.

Overrasket over ledelsen

– Jeg er overrasket over at mange av lederne i Utdanningsetaten ikke har fått med seg den negative kulturen som mange av funnene i kartleggingen forteller om. Sannsynligvis er årsaken et annet funn i kartleggingen, nemlig at mange synes det er for stor avstand mellom ansatte og mange ledere, sier hovedverneombud Einar Osnes i Utdanningsetaten til VG.

Han har i flere måneder kjempet for at kartleggingen må gjennomføres – tross motstand fra deler av direktørsjiktet i etaten.

– Resultatet av undersøkelsen forteller egentlig om mye av det mange av oss har visst på forhånd. Samtidig er det en dokumentasjon på at det var nødvendig med en slik kartlegging, sier Osnes.

Nå etterlyser han en konkretisering av byrådets og etatsledelsens mål om et bedre samarbeid, mindre fryktkultur, bedre ytringskultur, mindre kontroll og mer tillitsbasert ledelse.

Leder Aina Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet i Oslo, reagerer på at ansatte ikke opplever takhøyde for kritikk og uenighet i etaten.

– Jeg reagerer spesielt på at flere ansatte uttrykker at det er lite rom for å være kritisk eller faglig uenig med ledelsen. Ingen ansatte skal oppleve frykt og utrygghet i sin arbeidshverdag, men på bakgrunn av det som blant annet er kommet fram denne høsten, er jeg ikke overrasket over funnene som presenteres i dag, sier hun til VG.

Høring torsdag

Førstkommende torsdag møtes Søgnen og Thorkildsen til høring i Oslo rådhus.

Det er komitémedlemmer fra Høyre og Venstre som har bedt om høring, da de opplever at Thorkildsen har uttrykt at ledelsen i Utdanningsetaten ikke har vært samarbeidsvillige hva gjelder politiske føringer.

Det kjenner imidlertid ikke Thorkildsen seg igjen i.

I en orientering i Kultur- og utdanningskomiteen 11.10.2018 uttalte hun: «Mine uttalelser handler om samhandling og samarbeid i forholdet mellom byrådsavdelingen og Utdanningsetatens ledelse, og ikke om etatens faglige standarder, eller oppfølging av vedtak fattet i bystyret.»

Både Søgnen og Thorkildsen skal forklare seg torsdag.