TØFFE TAK: Da Selma var tre år ble det oppdaget at hun hadde leukemi. Nesten to og et halvt år senere får hun fortsatt behandling med cellegift. Foto: JAN PETTER LYNAU , VG

Foreldrene nominert til «Norske helter»: Kreftsyke Selma (5) har fått cellegift i 2,5 år

Foreldrene har samlet inn millionbeløp til kreftsyke barn

HYGGEN (VG) Siden sommeren 2013 har Selma (5) kjempet mot kreften. – Det har vært den verste tiden i livet, men på mange måter også den beste, sier pappa Tommy Kristiansen (41).

  • Bjørn-Martin Nordby
  • Jan Petter Lynau
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Fra plassen i godstolen hjemme i den lyse stuen titter han bort på datteren. På en seng av puter og pledd ligger femåringen på gulvet. Hun følger med på en film på TV.

I neste øyeblikk spretter hun rundt på en hoppeball på parketten. Et stort smil dominerer det lille ansiktet. Det stråler av de blågrønne øynene.

For en stakket stund er savnet etter lekekamerater glemt.

Klokken nærmer seg ett. Selma skulle normalt vært i barnehagen sammen med lillesøsteren Cara (2). Men der har hun ikke vært siden før sommeren. Det går vannkopper.

Det kan være livsfarlig for den lille kroppen.

Han er også nominert som norsk helt: Christoffer reddet pappa i seildrama

– Voldsomme blåmerker

Til daglig er det pappa Tommy som er hjemme med Selma. Mamma Marita Jacobsen (35) jobber heltid som butikksjef, men har fri når VG besøker familien i eneboligen i det lille tettstedet Hyggen i Buskerud.

I HUNDRE: Hoppeballen er hyppig i bruk hjemme i eneboligen i Hyggen. Selma er for øyeblikket i en vedlikeholdsfase av kreftbehandlingen. Foto: JAN PETTER LYNAU , VG

Det var her hun oppdaget det første tegnet på at noe var galt med den da tre år gamle datteren, sommeren 2013.

Men legen mente de små kulene i nakken kun var et signal om en forkjølelse som var i anmarsj. Da feberen kom og allmenntilstanden ble verre, ble det nye besøk hos legen. Både ørebetennelse, lungebetennelse og allergi var mulige forklaringer.

Men ingen medisiner hjalp.

– Så en kveld oppdaget jeg at hun plutselig hadde fått flere voldsomme blåmerker. Da tenkte jeg at det kunne være kreft, men jeg turte ikke å si noe til Tommy, forteller Marita.


– Det er liksom så drøyt å si.

SØSTRE OG LEKEKAMERATER: Lillesøster Cara (2) har etter hvert blitt så stor at Selma har fått en å leke med på hjemmebane, selv om det kan gå en kule varmt innimellom. Foto: PRIVAT ,

«Vi har ikke gode nyheter»

På legevakten var det uaktuelt å reise hjem før de fikk et skikkelig svar på hva som feilte datteren. Selma fikk et stikk i fingeren, men CRP-maskinen ville ikke lese av verdiene.

Det bar av gårde til barnemottaket på Drammen sykehus. Mamma, pappa, Selma og lillesøster Cara, som da bare var noen få måneder gammel.

– Det tok vel et par timer før vi fikk svar på blodprøvene. Det føltes som en evighet, sier tobarnsmoren.

Foreldrene ble etter hvert tatt med inn på et rom av legen.

– Det første han sa var: «Vi har ikke gode nyheter». Så det var slik det hele startet, sier Marita, og ser tomt ut i luften.

– Et helvete

Legen hadde konstatert at Selma hadde leukemi. Blodkreft. Morgenen etter gikk turen til Rikshospitalet i ambulanse. Behandlingen måtte starte umiddelbart.

– Det var et helvete, sier pappa Tommy.

Han blir alvorlig. Kroppen spenner seg. Det er tydelig at de vonde minnene kommer til overflaten.

EN GANG TIL: Når mamma og pappa løfter Selma høyt opp i luften, ler femåringen høylytt. Familiehunden Tili (8) følger etter. Foto: JAN PETTER LYNAU , VG

Lille Selma var livredd, men foreldrene hadde ikke noe annet valg enn å la legene «gå løs på» datteren. For det var slik det føltes, minnes Marita.

– Som foreldre skal vi beskytte barna våre mot alt som kan være vondt. Så skulle vi plutselig sitte der og holde henne fast mens noen gjorde henne vondt. Det strider mot alt i foreldres natur.

Nominerte Lars Erik (27) slo alarm om beruset flybesetning: Les Air Baltic-varslerens historie

Takknemlige

På grunn av behandlingen er Selmas immunforsvar svært skjørt. Får hun en infeksjon kan det være fatalt.

Ellers fungerer femåringen i dag som sine jevnaldrende. Hun er inne i en såkalt vedlikeholdsfase av kreftbehandlingen. Daglig får hun tabletter med små doser cellegift.

Om drøye to uker skal hun på ny gjennom en svært tøff cellegiftbehandling i narkose. Det er etter planen den siste av veldig mange. Behandlingstiden på 2,5 år, som familien ble forespeilet sommeren 2013, er snart over.

KOS: Pappa Tommy og mamma Marita setter pris på å ha hatt så mye tid sammen med datteren de siste årene. Foto: JAN PETTER LYNAU , VG

Tommy og Marita er samstemte i at denne perioden har vært både helt forferdelig og veldig fin på samme tid.

– Det er vel nesten ingen som får tilbringe så mye tid med barna sine som det vi har gjort. Det er vi takknemlige for, selv om det har vært under en veldig vanskelig paraply, sier Marita.

– Veldig, veldig skummelt

Det har vært mange tunge perioder og lite tid til å pleie kjærligheten. Særlig da ekteparet nærmest levde atskilt – den ene på sykehuset med Selma og den andre hjemme med Cara. De byttet på.

For å få utløp for frustrasjon og sinne har Tommy trent – mye.

– Jeg har også ligget i sengen og hulket og latt tårene få fritt spillerom helt til det er tomt, forteller han.

EGET ROM: Jenterommet til Selma hjemme i Hyggen er fullt av leker. Foto: JAN PETTER LYNAU , VG

Marita, på sin side, har «ikke helt turt å åpne den døren».

– Nå er jeg på jobb gjennom det her, så får vi se når vi kommer ut i andre enden. Jeg vet veldig godt hva som er «worst case scenario», men jeg har ikke villet gå inn på det overfor meg selv. Jeg synes det er veldig, veldig skummelt, sier hun.

50 barn har fått lysglimt

Marita forteller at prosjekt Superselma, en innsamlingsaksjon som ekteparet startet noen måneder etter at datteren ble syk, nærmest har vært som en terapi.

Til nå har de samlet inn rundt en million kroner. Pengene går til å gi andre kreftsyke barn små lysglimt i hverdagen.

Tommy anslår at rundt 50 kreftsyke barn og deres familier har fått glede av pengene til nå. De forsøker å skreddersy opplevelsene for hvert enkelt barn.

Nå er ekteparet nominert til prisutdelingen Norske helter, et samarbeid mellom VG, TVNorge og Gjensidigestiftelsen, for innsatsen.

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig at det man gjør blir satt pris på, og at noen har lyst til å gi deg honnør for det. Men vi blir litt forlegne, sier Marita.

Prisutdelingen sendes på TVNorge onsdag 9. desember.

Hvem er din hverdagshelt? Legg ut et bilde av deg selv og din hverdagshelt på Instagram og bruk hashtag #vgminhelt

SUPERSELMA: Foreldrenes prosjekt til inntekt for andre kreftsyke barn er oppkalt etter Selma. Her hjelper hun mamma Marita og pappa Tommy med å sortere flasker som senere skal pantes. Foto: JAN PETTER LYNAU , VG

Gråtkvalt

Gnisten til prosjektet ble tent allerede den natten da foreldrene fikk beskjeden som snudde opp ned på alt. Da bestemte de seg for utelukkende å være positive og skape en trygg ramme rundt datteren.

– Uansett hvor mørk og fæl hverdagen var, så skulle vi lete etter noe vi kunne ta med oss inn i Selmas nattafortelling før hun skulle sove. Det skulle være noe gøy eller positivt, sier Tommy.


– Det tok 30 dager før jeg hørte henne le første gang.

Stemmen brister. Han stopper opp.

– Da skjønte jeg at vi hadde nådd frem til henne, sier han gråtkvalt.

Foreldrene innså hvor mye små, enkle lysglimt betydde for Selma. Det påvirket alt; selvtilliten, tryggheten, styrken og utholdenheten.

– Da vi så den lille gleden vi klarte å skape sammen, fant vi ut at vi også ville skape positive opplevelser for andre kreftsyke barn.

Les de dramatiske skildringene: Trude reddet flyktninger på gresk øy – nominert til heltepris

250.000 i pant

De første tusenlappene kom inn etter panting av tomflasker. Ideen kom da Tommy en dag skulle rydde i garasjen. Da han så flaskene som hadde hopet seg opp, tenkte han at det sikkert var flere i omgangskretsen som hadde tomflasker stående.

Han fikk med søsteren på å arrangere en innsamlingsdag, i håp om å få inn et par tusen kroner. De sendte ut Facebook-meldinger og hengte opp plakater i forkant.

– Jeg tror vi fikk inn rundt 10 000 kroner i pant.

Så ballet det bare på seg. Lokalavisen kom for å lage reportasje. Flere bedrifter meldte seg med ønske om å donere sin pant til prosjektet. De fikk etter hvert inn så mye tomgods at det ble for tidkrevende å reise i butikken med alt.

I dag kommer et firma med jevne mellomrom for å hente all panten. Selmas farfar tar ansvar for å sortere tomgodset før det hentes. Tommy anslår at de har fått inn totalt 250 000 kroner i pant i løpet av cirka to år.

Det betyr at tre fjerdedeler av de innsamlede midlene har kommet inn på andre måter, via sponsorer, ulike bidragsytere og flere andre sideprosjekter.

GLAD I Å SYKLE: Under årets utgave av sykkelrittet «Birken» stilte 100 deltagere til start ikledd drakten til Team Superselma. Overskuddet fra draktsalget gikk til prosjekt Superselma, som skal gi kreftsyke barn et lysglimt i hverdagen. Foto: JAN PETTER LYNAU , VG

Syklet «Birken»

Ett av prosjektene er Team Superselma. I årets utgave av Birkebeinerrittet, populært kalt «Birken», stilte rundt 100 ryttere til start ikledd den karakteristiske rosa drakten til Team Superselma. Overskuddet av draktsalget gikk til prosjektet.

– Det var en rørende opplevelse. Vi ble heiet frem gjennom hele løypa av totalt fremmede tilskuere. Flere av deltagerne måtte felle noen tårer underveis. Jeg tror det ga rytterne en følelse av å sykle for noe som var større enn dem selv, sier Tommy, som selv syklet rittet.

Allerede nå vet de at teamet vil bestå av flere deltagere i neste års utgave av rittet.

– Hvem som helst er velkommen på laget, ung eller gammel, utrent eller veltrent. Vi skal prøve å bli det største laget, sier Marita håpefullt.

Men det er et annet og langt sterkere håp Tommy og Marita har for fremtiden – at Selma kan erklæres frisk.

Hvem er din hverdagshelt? Legg ut et bilde av deg selv og din hverdagshelt på Instagram og bruk hashtag #vgminhelt

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder