Bryter med Stortingets vedtak

SKAL SE ALLE: Store klasser og én lærer er hverdagen i mange klasserom. Utfordringen for mange lærere er å gi hver enkelt elev tilpasset opplæring. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Berit Roald NTB scanpix

Stuer elever sammen i storklasser - ingen oversikt over omfanget

Store, overfylte klasser brukes som sparetiltak i norske kommuner selv om Stortinget har bestemt det motsatte. Men staten mangler fullstendig oversikt over omfanget.

  • Frank Ertesvåg
  • Hege Wallenius

Artikkelen er over tre år gammel

Da Stortinget og regjeringen Bondevik opphevet de tidligere klassedelingsreglene i 2003, ble det samtidig vedtatt en formulering som ikke har blitt etterlevd av alle norske kommuner i ettertid.

I vedtaket krevde Stortinget at Regjeringen gjennom tilsynsordningen så til at opphevingen av delingstallet ikke skulle brukes som et sparetiltak:

«Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet..».

Les også: Mange ufaglærte tar seg av barna

Likevel rapporterer rektorer, mellomledere og lærere om at skoler og kommuner driver bevisst med underbemanning og store klasser for å holde budsjettene.

Så du denne? Mattesinke og superlærer

Permanent overfylte klasser

Over fire av ti skoleledere og rektorer oppgir i en medlemsundersøkelse for Utdanningsforbundet for 2015 at de har klasse- og elevgrupper som er permanent organisert med flere enn 28 elever.

VIL HA OVERSIKT: Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet - lærernes mektige og største fagorganisasjon. Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Før klassedelingstallet ble fjernet for 13 år siden, var klassedelingstallet for førsteklassene 18 elever før det måtte tilføres en ekstra pedagog. Resten av barnetrinnet hadde et klassedelingstall på 28, mens ungdomstrinnet hadde 30.

Les også: Hadde 28 elever pr. lærerårsverk i klasserommet

En fersk rundspørring om størrelsen på førsteklasser i store bykommuner siste- og kommende skoleår, viser samme tendens – med klasser og elevgrupper langt over det tidligere klassedelingstallet.

Trøblete for de minste elevene

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet er svært bekymret over at staten ikke har oversikt.

– Dette er et spesielt stort problem for de yngste elevene. Når man forlot klassedelingstallet, ble klasser og elevgrupper vesentlig større i mange skoler. Staten bør absolutt sørge for å ha en skikkelig oversikt over hvor store klassene faktisk er, sier Handal til VG.

VIL HA OVERSIKT: Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF). Foto: Ned Alley NTB scanpix

KrF-medlem i Stortingets utdanningskomité Anders Tyvand, er av samme oppfatning.

– Tallene som Utdanningsforbundet har hentet inn fra skolene, viser at stadig flere skoler rapporterer om større klasser på én lærer. Men vi trenger bedre oversikt over dette. Det må regjeringen og kunnskapsministeren sørge for, krever Tyvand i regjeringens eget støtteparti.

Les også: Innførte pennalforbud for elevene

KrF vil ha maks 16 elever i 1. klasse

Både Handal i Utdanningsforbundet og Tyvand i KrF mener tiden er inne for å innføre et normtall for antall elever per lærer i barne- og ungdomsskolen.

– Hvis en klasse fungerer godt, vil både svake og sterke elever oppleve bedre læring av det. Derfor foreslår vi en ny snittnorm på maksimalt 16 elever i hver klasse fra 1. til. 4. trinn og 24 elever fra 4. klasse og oppover, sier Tyvand.

Les også: Over 550 tomme lærerstudent-plasser

– Er ikke det urealistiske tall i en tid da regjeringen snevrer inn nåløyet for å bli lærerstudent og færre lærere vil komme ut av høyskolene?

– Jeg er ikke særlig redd for det. Den viktigste årsaken til at lærere forlater yrket, er jo at de får for liten tid til elevene. Derfor må vi bremse lekkasjen fra yrket, svarer KrFs utdanningspolitiker på Stortinget.

Rektor fikk medhold av direktoratet

På Eik skole i Tønsberg starter det 77 førsteklassinger i høst. De er delt inn i tre klasser på 26, 26 og 25 elever.

Rektor Håkon Follesø ønsker ikke å uttale seg til VG, men vil likevel formidle at ressurssituasjonen er minst like god på skolen som før klassedelingstallet ble opphevet.

Rektor Oddvar Nergård på Hegra skole i Stjørdal sier hans skole lever helt på grensen ressursmessig for å holde et forsvarlig elevtall i klassene.

Han har fått medhold fra Utdanningsdirektoratet i at selv om klassedelingstallet for mange år siden er opphevet, så skal tildeling av lærerressurser minst være på samme nivå som før klassedelingstallet ble fjernet. Samtidig skriver direktoratet i et brev til Nergård at fjerningen av klassedelingstallet ikke skal gi rom for sparetiltak.

Derfor mener Nergård også at det er tvingende nødvendig med en bedre oversikt over den reelle størrelsen på klasser og elevgrupper i norske skoler.

– Det er et stort ankepunkt mot hele systemet at dette ikke finnes, sier Nergård.

– Lærertetthet viktigst

Han mener at fylkesmennene som tilsynsorgan svikter sin oppgave med å føre tilsyn med om kommuner og skoler etterlever vedtaket om å ikke fylle opp klasser med flere elever som tiltak for å spare ressurser.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener på sin side at lite tyder på at kommuner fyller opp klasser med elever for å spare penger.

– Hvorfor føres det ikke tilsyn med klasse- og gruppestørrelser?

– Dette opphørte i praksis i slutten av den rødgrønne regjeringsperioden. Dette skjedde delvis på grunn av at ingenting tydet på at kommunene sparte penger eller brukte mindre ressurser på elevene enn under de gamle klassedelingsreglen, svarer skolestatsråden.

– Når vi ser på utviklingen i lærertetthet, så har dette holdt seg veldig stabilt de siste ti årene. Det er ingenting som tyder på at elevgrupper har færre pedagoger enn tidligere, legger han til.

Klassestørrelse skal inngå i nytt tilsyn

– Hadde det ikke gitt mer presise tilbakemeldinger med en detaljert og systematisk oversikt over hvor store klassene egentlig er?

– Vi har gode nok tall og rapporteringer til å kunne oppdage om det er for få lærere på for mange elever. Dessuten skal fylkesmennene i gang med et tilsyn av kvaliteten i skolenes læringsarbeid. Der er gruppestørrelse og lærertetthet en del av tilsynet, sier Røe Isaksen.

Han mener tilsynene i større grad må måle kvalitet enn å drive med tellinger.

Utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, mener det viktigste er å ha oversikt over pedagogtettheten på skolene.

– Klassestørrelse i seg selv sier ikke så mye om ressurssituasjonen. Mens antall elever per pedagog derimot sier mye om dette. Dette forholdet fremkommer av kartleggingen i Skolenes Informasjonssystem (GSI), sier Parr.

Hun bekrefter at det ikke er ført tilsyn hverken med klassestørrelse eller lærertetthet i hennes fylkesmannsdistrikt de siste årene.

Mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Skolestart
  3. Oppvekst
  4. Solberg-regjeringen
  5. Politikk

Flere artikler

  1. Lærere om mindre elevgrupper med samme lærernorm som før: Noe skurrer

  2. Brukte 870 millioner på flere lærere – uten at det ble lærer-økning

  3. Ny elevtelling: Læreren ofte alene med 22 førsteklassinger

  4. Lysbakken ut mot Giske om lærermangel

  5. Utdanningsforbundet: – Lærere skal ikke være renholdere

Fra andre aviser

  1. Se så store førsteklassene er i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger

    Aftenposten
  2. Oppskrift på en tragisk skolestart

    Bergens Tidende
  3. Storbyer og Østlandet vil tjene mest på ny lærernorm. Sjekk tallene for din kommune.

    Aftenposten
  4. Hevder lærerløft ga Bergen færre lærere

    Bergens Tidende
  5. «Over 10.000 elever har en lærer med ansvar for 30 elever eller mer. Det er dramatisk.»

    Bergens Tidende
  6. Minstenorm for lærertetthet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for likeverdig opplæring | Steffen Handal

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder