DREPT: Elisabeth Warscha Karoli ble utsatt for Josef Mengeles eksperimenter i Auschwitz og drept. På dette bildet fra 1922 er hun fotografert sammen med barna (f.v.) Marie, Polikarp, Charles, og det som trolig er Regina og Zolo. Av disse overlevde kun Polikarp krigen. Foto:ARCHIVES GÉNÉRALES DU ROYAUME, BRUSSEL,

Utestengt fra Norge – drept i Auschwitz

I 1934 ble tre norske romfamilier nektet å reise hjem av norske myndigheter. Ti år senere ble tre generasjoner nesten totalt utslettet i nazistenes dødsleirer.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Selv om det har vært kjent at også norske rom ble ofre for den nazistiske utryddelsespolitikken overfor sigøynerne, har det ikke vært noen oversikt over antallet ofre og prosessene som ledet frem til at norske rom endte i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau.

Nye og mer detaljerte opplysninger rundt disse dramatiske skjebnene er dokumentert i den ferske rapporten «Å bli dem kvit. Utviklingen aven «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom», som er skrevet av forskerne Maria Rosvoll, Lars Lien og Jan Alexander Brustad ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

På bakgrunn av opplysningene i rapporten har VG laget profiler på de til nå 62 kjente norske rom som ble drept i nazistenes konsentrasjonsleirer, og lagt dem inn i VGs interaktive «Våre falne»-database. Dette er første gang disse personene inkluderes i en komplett oversikt over de norske ofrene for andre verdenskrig. Se listen nederst i artikkelen.

– Rapporten er en anerkjennelse av det som skjedde med norske rom. Jeg er glad norske myndigheter støttet arbeidet, så alle får vite om denne historien, sier Natalina Jansen til VG.

Hennes egen bestefar, Milos Karoli, var en av de 66 norske rom som ble deportert til Auschwitz-Birkenau. Av disse overlevde kun fire.

Natalina Jansen har selv bistått forskerne som har skrevet rapporten.

– Det er på tide at denne historien kommer frem i lyset, og betyr veldig mye for norske rom, sier hun.

Ofrene var medlemmer av de norske romfamiliene Karoli, Josef og Modis. To tredjedeler av dem var barn og ungdom under 18 år. En av de yngste var Manousch Josef, født i andre halvdel av 1943. Spedbarnet overlevde den utmattende transporten til Auschwitz, men ifølge fangeregisteret døde han 26. mars 1944.

Avvist på grensen

Norske rom ble bevisst utestengt fra Norge i mellomkrigstiden, og ble overlatt til seg selv i et stadig farligere Europa. Da et følge på 68 norske rom sto på grensen mellom Tyskland og Danmark ved Padborg i 1934 og ville hjem til Norge, ble de avvist av norske myndigheter.

Rapporten dokumenterer at det den gang var enighet om at rom ikke kunne regnes som norske statsborgere, og et uttalt mål var at alle rom skulle utvises fra landet. Med bakgrunn i den såkalte sigøynerparagrafen, ble de fratatt statsborgerskap og nektet innreise til landet.

UTESTENGT: I januar 1934 ble dette følget med norske rom avvist av norske myndigheter på grensen mellom Tyskland og Danmark. Den gangen var det en paragraf i Fremmedloven som forbød sigøynere å komme til Norge. Loven var gjeldende fra 1927 til 1956. Foto:Klok Foto,

– Gruppen hadde hatt norske pass og statsborgerskap fra de først kom til Norge på 1860-tallet, frem til 1924. Da vedtok norske myndigheter en særlov om at norske sigøynere skulle fratas norsk statsborgerskap. Dette var en særnorsk praksis, sier førsteamanuensis Torgeir Skorgen ved Universitetet i Bergen til VG.

Han har forsket på rasismens og rasetenkningens historie i Europa, og sier romfolket var en torn i øyet på norske myndigheter.

Norge betalte

– Man ville bekjempe det såkalte «sigøynerproblemet». De ble oppfattet som parasitter. Skandinaviske og tyske raseforskere hadde stemplet dem som mindreverdige og asosiale. Det spesielle med Norge var at vi fikk en egen lovbestemmelse som navnga sigøynerne som en uønsket gruppe – noe som ikke hadde skjedd med noen annen gruppe bortsett fra jødene, sier Skorgen til VG.

Hverken Sverige eller Danmark ville ta imot de avviste norske romfamiliene. De var heller ikke ønsket i Tyskland. Til slutt endte de i Belgia, hvor de omsider ble akseptert av «humanitære» grunner. Noen tok seg imidlertid over grensen til Frankrike, og overlevde krigen i leirsystemet der.

I 1943-1944 ble fleste fra gruppen i Belgia deportert til den såkalte sigøynerleiren i Auschwitz-Birkenau. I rapporten har forskerne i tillegg dokumentert hvordan Norge betalte Nazi-Tyskland for kostnadene den tyske stat hadde med å frakte dem videre.

UNNGIKK DEPORTASJON: I Czardas Josefs norske pass fra 1930 er nasjonalitet strøket ut, og det er påført 'ingen». Denne grenen av Josef-familien befant seg i Frankrike under andre verdenskrig. De unngikk dermed å bli deportert til Auschwitz, men ble i stedet internert i det franske leirsystemet. Foto:ARCHIVES GÉNÉRALES DU ROYAUME, BRUSSEL,

Medisinske eksperimenter

Familien Karoli var den første hele romfamilien i Belgia som ble arrestert. Totalt 19 familiemedlemmer ble arrestert 22. oktober 1943 i grensebyen Tournai, og internert i SS Sammellager Kazerne Dossin i Mechelen, Belgia 6. desember. Måneden etter ble de sendt videre til Auschwitz-Birkenau.

Bare tre dager etter ankomsten, 20. januar 1944, ble 84 av kvinnene fra Mechelen-transporten plukket ut av skrekklegen Josef Mengele og hans team til det som ble beskrevet som «vaginal undersøkelse» for å avdekke gonoré. Vitnesbyrd fra flere av kvinnene indikerer at det var snakk om steriliseringsforsøk ved injeksjoner i underlivet.

På listen var det minst ti norske kvinner, deriblant Natalina Jansens oldemor Elisabeth Warscha Karoli, født i Norge i 1895.

FORSØK: Urinprøve tatt av Milos Karoli, underskrevet av dr. Josef Mengele den 16. juni 1944. Foto:AUSCHWITZ-BIRKENAU MUSEUMSARKIV,

Traumatisert

Den norske ekskluderingspolitikken fortsatte også i tiårene etter andre verdenskrig. Først i 1956 ble sigøynerparagrafen fjernet – etter lang tautrekking i Stortinget.

– Under folkemordet mistet både norske og europeiske rom de fleste av lederne sine, og de som overlevde og kom tilbake fra konsentrasjonsleirene var sterkt traumatiserte. Da de igjen ble avvist av myndighetene etter krigen, la det grunnlaget for de sosiale problemene som har vært aktuelle helt opp til våre dager, sier Skorgen til VG.

OSLO, 23. DESEMBER 1955: Folk fra Oslo Barnevernsnemd assistert av politiet førte med makt bort de seks barna til Franz og Marie Josef Czardas. Foto:Aage Storløkken,NTB scanpix

Unnskyldning

På den internasjonale romdagen 8. april beklaget statsminister Erna Solberg (H) den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført overfor norske romfolk før og etter andre verdenskrig, og følgene dette fikk under holocaust.

– Det er på tide med et moralsk oppgjør med denne mørke delen av vår historie. Staten erkjenner sitt ansvar for de feil som ble begått og den urett som norske rom er blitt påført, sa Solberg ifølge NTB.

– Historien må skrives om. Nå må vi anerkjenne ofrene blant norske rom – på lik linje med andre norske tap, sa hun.

Regjeringen vil gi en kollektiv oppreisning til norske rom. Hvordan en slik økonomisk skadebot skal gis, blir avgjort i dialog med gruppen, ifølge Statsministerens kontor.

Les også:Romfolk drept av nazistene fikk minnesmerke i Tyskland

62 norske rom

Vi vil gjerne at dette skal være et historisk dokument for ettertiden. Hvis du oppdager feil eller unøyaktigheter, send oss gjerne en melding!

Dette er de til nå 62 kjente norske rom som ble frarøvet livene sine i nazistenes utryddelsesleirer:

Josephine Czardas Boudin

Josef Boudin

Elise Galut

Joseph Gorgan

Oskar Bo Josef

Lisa Marie Josef

Louis Josef

Bernard Josef

Paul Josef

Marguerite Josef

René Josef

Camille Josef

Karl Josef

Marie (Katharina) Josef

Rosa Josef

Lisa Josef

Caroline Josef

Charles Josef

Fina Josef

Jean Josef

Manousch Josef

Josef Karoli

Elisabeth Warscha Karoli

Marie Karoli

Charles Karoli

Regina Karoli

Kalia Karoli

Zolo Karoli

Georg Karoli

André Karoli

Leon Karoli

Lucienne Karoli

Louis Karoli

Helene Karoli

Xaver Karoli

Karl Modis

Cathrine Modis

Lisa Russalino Modis

Henri Modis

Helene Modis

Waldemar Modis

Thorvald Modis

Nathalie Galut Modis

Sophie Modis

Heinrich Modis

Wilhelmine Modis

Philomène Modis

Voscho Modis

Sophie Modis

Joséphine Modis

Rosa Modis

Marie-Rosa Modis

Baptiste Modis

Carmen Modis

André Modis

Jules Octave Peterbost

Thérèse Julienne Peterbost

Denise Julienne Peterbost

Edouard Peterbost

Jean Tschoreanon

Ellen Zikali

Christine Zikali

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder