Høyre-landsmøtet krever mer forsvarspenger fra Erna

Vedtok to prosent av BNP til forsvar som «langsiktig mål»

GARDERMOEN (VG) Høyre-landsmøtet er mer enig med NATO enn med partileder Erna Solberg. Mot statsministerens råd, vedtok landsmøtet enstemmig NATOs to-prosentmål som Høyres langsiktige mål.

Publisert:

NATOs ambisjon om to prosent av brutto nasjonalproduktet til forsvar, er nå også Høyres langsiktige mål. Det vedtok landsmøtet på Gardermoen enstemmig fredag kveld.

At målet ikke er tidfestet, gjorde det trolig lettere for Solberg å støtte resolusjonen. Flere fylker ville at Norge skulle nå målet innen 2024, og landsmøtet avviste benkeforslag om å nå toprosent-målet innen 2018 og 2020.

– Jeg er fornøyd med det vi har vedtatt her, sa Solberg til VG etter avstemningen.

– Er du skuffet over at landsmøtet fastslo to-prosentmålet?

– Nei, det var vi jo vedtatt før i Høyre. Men jeg er opptatt av at vi ikke kan planlegge, basert på BNP-veksten. Vi må planlegge basert på harde fakta og hvor mye mer penger vi har å bevilge de neste årene, sa hun.

Men bak diskusjonen om prosentmålet, ligger en betydelig misnøye nedover i Høyres rekker med at en Høyre-ledet regjering gjennom to og et halvt år ikke har levert så mye penger til Forsvaret som mange hadde forventet.

FORSVARSDEBATT: Erna Solberg mener forgjengeren Jens Stoltenberg tok feil da han i 2014 sa at Forsvaret var ferdig omstilt. Foto: Helge Mikalsen VG

Ruster bort

– Det er skammelig at en forsvarsminister fra Høyre presenterer et forsvarsbudsjett som er nøkternt, sa utsendingen Jonas Personbråten Ludvigsen fra Buskerud fra talerstolen.

– Russland ruster opp mens vi ruster bort, la han til.

Flere av talerne på landsmøtet sa at Forsvaret er dramatisk underfinansiert, men uten å kritisere sin egen forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide (H), direkte.

Ifølge Elin R. Agdestein (H) fra Nord-Trøndelag, som er medlem i Stortingets forsvars- og utenrikskomite, er etterslepet i Forsvaret på omlag to milliarder kroner. Hun antydet at man heller fikk kutte i andre offentlige utgifter dersom det er nødvendig for å finne plass på budsjettene til å styrke Forsvaret.

I vedtaket heter det at Høyre vil «øke bevilgningene til Forsvaret med NATOs to-prosent ambisjon som langsiktig mål, og opprettholde dagens nivå på minst 20 prosent investeringsandel, i tråd med beslutninger fra NATO-toppmøtet i Wales i 2014».

VG omtalte allerede forrige helg Høyre-kampanjen for to-prosentmålet.

Tok ikke ordet

Erna Solberg har offentlig sagt at hun ikke har sans for et prosentmål av BNP fordi det er umulig å kontrollerte størrelsen på brutto nasjonalproduktet i fremtiden,

Hun deltok imidlertid ikke i debatten om resolusjonen. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide tok heller ikke ordet i debatten.

Ifølge VGs opplysninger ønsket ikke statsministeren å gå ut i åpen krig mot sitt eget parti om en slik formulering, selv om hun har vært tydelig i sin motstand mot et slikt absolutt mål.

Solberg sa til VG torsdag at målet må være forsvarsevnen, ikke prosentandelen:

– Vi forholder oss til hvor mye penger som skal inn i Forsvaret. Det er vår måte å planlegge på. Dette handler om måten du bruker pengene på, og kvaliteten på det du gjør, sa hun i VG-intervjuet.

Var enig i NATO

Regjeringen til Erna Solberg sluttet seg til målet under NATO-toppmøtet i 2014, og er ventet å gjøre det samme dersom NATO-møtet i Warszawa i juli blir invitert til å gjenta et slikt felles finansielt mål for alliansens medlemmer.

17 av Høyres fylkeslag ønsket på forhånd at landsmøtet gjorde et tydelig vedtak om at Forsvaret må rustes kraftig opp. 11 av dem ville ha to-prosentmålet som en del av et vedtak på landsmøtet.

Les også Frithjof Jacobsens kommentar: Pengene havner i sjøen

«Forsvaret er en av statens kjerneområder og må prioriteres høyt, også i krevende økonomiske tider», slår landsmøtet fast i uttalelsen.

Et forslag om å føye til teksten «opprettholde Heimevernet som en viktig del av beredskapen» ble nedstemt med 174 mot 158 stemmer.

– Vi kommer til å bruke mye mer på Forsvaret. I denne perioden som den forrige regjeringen la fram, var det ikke foreslått økning i langtidsplanen i Forsvaret i det hele tatt. Vi jobber nå med veldig ny, og høy, satsing. Det er jo realitetene, sa Solberg til VG etter avstemningen fredag kveld.

Tøffere valg

I landsmøtetalen tidligere fredag, varslet Erna Solberg tøffere valg for Forsvaret. Hun mener dette er helt nødvendig for å håndtere nye typer konflikter og utfordringer som cybertrusler og hybridkrigføring.

– Skal vi oppnå dette må vi være villige til både å øke ressursene til Forsvaret, og til å prioritere tøft gjennom tiltak om investeringer som gir reell forsvarsevne, sa Solberg og fikk moderat applaus fra salen.

Hun varslet imidlertid ikke hvor mye dette i praksis betyr i økte forsvarsutgifter, og kom dermed ikke partifellene i møte som ønsker to prosent av BNP til Forsvaret.

Kritiserte Stoltenberg

Hun kritiserte indirekte sin forgjenger Jens Stoltenberg (Ap), som nå er NATOs generalsekretær. Han reiser nå rundt for å presse medlemslandene til å nå alliansens to-prosentsmål.

– Min forgjenger uttalte så sent som i desember 2012 at omstillingen i Forsvaret i stor grad var ferdig. I dagens perspektiv tror jeg alle vil være enig i at det ikke stemmer, sa Solberg i landsmøtetalen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder