TRYGT HER? Slik så det ut i Kabul for dager siden. Dagen etter at den lille jenta (innfelt) ble født på sykehuset i Sandnessjøen, rømte mor, far og søsken til Tyskland, for å unngå å bli sendt tilbake til Afghanistan. Foto: AFP/Privat

Afghansk småbarnsfamilie rømte med nyfødt baby etter asylavslag

Dagen etter fødselen på sykehuset i Sandnessjøen flyktet det afghanske foreldreparet med tre små barn fra Norge til Tyskland. De tok ikke sjansen på å bli sendt tilbake til Afghanistan.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Familien er blant mange afghanere som de siste ukene har fått endelig avslag på asylsøknaden.

6987 afghanere søkte asyl i Norge i fjor. Tirsdag la UDI frem tall som viser at 26 prosent av afghanerne som har fått sin asylsøknad realitetsbehandlet i 2016, har fått innvilget asyl.

Se hele oversikten over asylvedtak etter statsborgerskap og utfall her

KRITISK: Advokat Ingrid Holm Ellingsen. Foto: Angell Advokatfirma

Tilsvarende tall for 2015 var 82 prosent innvilgelser.

– De afghanerne som får bli, får avgjørelsen tidlig i prosessen, før saken havner hos advokat. Jeg har mange asylsaker og nesten alle afghanerne får avslag. De blir ikke trodd på at de trenger beskyttelse. Afghanistan regnes som trygt nok. Det er et standpunkt Norge har tatt og det er det ikke lett å formidle til dem dette gjelder. Afghanere som har flyktet opplever absolutt ikke landet sitt som trygt, sier advokat Ingrid Holm Ellingsen i Angell Advokatfirma i Bodø.

Afghanere fortviler: Sendt ut av Norge, rammet av bombe i Kabul

Kjørte buss hele natten

Familien med den nyfødte jenta er en av mange som har valgt å reise fra Norge etter avslag. VG har hatt kontakt på e-post med familiefaren de to siste ukene. Han takker for hjelp og omsorg i de ti månedene familien bodde på asylmottak i Nord-Norge. Han sier selv han jobbet målbevisst med å lære norsk og skaffet seg praksisplass i en butikk i Oslo, der han har familie.

UDI om sin egen Afghanistan-innstramming: Barna rammes hardest

11. august kom avslag fra Utlendingsnemnda, som ikke trodde på asylhistorien hans. Fødselsterminen var 20. august. Med utreisefrist 18. august ble situasjonen snudd på hodet.

Datteren ble født 14. august, og dagen etter fødselen våget ikke familien å vente lenger. Familiefaren forteller at en av nettene på flukt ble tilbrakt i Oslos gater.

Foreldrene, med den da tre dager gamle jentebabyen, en treåring og en seksåring, beveget seg rundt med forskjellige busser. De var livredde for å bli kontrollert av politiet.

– Vi hadde ikke noe sted å bo. Etter hvert ble vi hentet av en av en bekjent og bodde to netter hos ham. Vår utreisefrist var 18. august. Den natten tilbrakte vi ute i Oslo. Dagen etter fikk vi sitte på med en mann som skulle ta fergen til Tyskland. Han kjørte oss til Hamburg, slapp oss av og dro, sier mannen.

Familiefaren er dypt fortvilet.

– Kona mi og babyen er syke. De er ikke blitt sjekket etter fødselen, fortalte han VG på e-post for en uke siden. Da var familien i et asylmottak i Tyskland, der han nå har søkt om asyl.

VG har i samråd med familien valgt ikke å identifisere dem.

VGTV-dokumentar: Dette er Kabul

Opprørte på sykehuset

På sykehuset i Sandnessjøen er gynekolog Margit Steinholt opprørt. Jordmor Carola Karl Urvik kontaktet utlendingsmyndighetene da den høygravide kvinnen var til kontroll tre dager før termin. Gynekolog Steinholt skrev et støtteskriv fra sykehuset et par dager senere.

VARSLET: Gynekolog Margit Stenholt forsøkte å utsette utreisefristen for den afghanske familien som fikk sitt tredje barn rett før fristen til å forlate Norge utløp. Foto: Privat

De fikk aldri noe svar, og trebarnsfaren forklarte at han og kona ikke våget å vente med å reise. Paret fryktet å bli satt på flyet tilbake til landet de etter eget utsagn rømte fra fordi det var for farlig å bli.

– Jeg følte meg maktesløs som fagperson. Vi skryter av god fødselsomsorg i Norge. Det gjelder ikke for alle. Å måtte dra med en nyfødt baby i den situasjonen de er i, kan være direkte farlig. Man kan ikke regne med at ammingen er skikkelig i gang, kanskje er det sting som må tas, det er lett å få brystbetennelse. Babyen har ikke fått en eneste vaksine. En slik reise er alt annet enn forsvarlig, sier Steinholt.

UNE: PU var varslet

Advokat Ingrid Holm Ellingsen prøvde å få utsatt avreisedato for familien, noe som vanligvis innvilges for høygravide. Men svaret fra Politiets utlendingsenhet (PU) kom lenge etter at familien hadde flyktet fra Norge.

– Meldingen sendes i et elektronisk system og mottas med en gang. Jeg sendte det 13. august og fikk svar 25. Da hadde familien forlatt Norge, sier Holm Ellingsen.

Nemndleder Jorunn Midthun i Utlendingsnemnda sier at PU var varslet om at det måtte tas spesielle hensyn ved uttransportering av familien. Men hverken familie, advokat eller helsepersonell fikk svar på flere forsøk på å få utsatt utreisedatoen.

Teamleder Signe Marie Nygård i PU sier til VG at praksis er at ingen blir uttransportert seks uker før termin eller før barnet har blitt seks uker.

– Nettopp derfor er det viktig at man ikke venter for lenge med å gi utlendingsmyndighetene opplysninger om graviditet og termin.Vi har forståelse for at familien opplever at de har vært i en vanskelig situasjon, men på grunn av taushetsplikten kan vi ikke gå i detalj i saken. På generelt grunnlag forventer vi at personene eller advokaten selv purrer på svar før man velger å trosse lovlig fattede vedtak, som for eksempel å unndra seg utreise.

– UNE gjør PU rutinemessig oppmerksom på helsemessige eller andre hensyn de må være oppmerksom på ved utreise, noe som også ble gjort i denne saken. PU har også et selvstendig ansvar for å vurdere transportdyktighet der og da. Det kan umulig UNE vurdere, annet enn å gjøre PU oppmerksom på at det foreligger omstendigheter som kan tilsi varsomhet og en grundig vurdering ved uttransport, sier UNEs nemndleder Jorunn Midthun.

Trodde på positivt svar

Advokat Ingrid Holm Ellingsen trodde familiefaren med den høygravide kona og to små barn, hadde en god mulighet til beskyttelse i Norge. Mannen jobbet for et større amerikansk firma i en by i Afghanistan og hadde problemer med Taliban fordi han engasjerte seg for å få barn og ungdom til å velge utdannelse og ikke Taliban-skolene.

Les også: Masoud (7) skulle feire bursdag. Hentet av politiet natten før.

Selv oppgir han å ha fått elleve barn ut av Talibans «selvmordbomber-skole». Da den lokale Taliban-ledelsen krevde at han betalte en kjempebot, rømte familien med fly via Dubai, Moskva og Murmansk. De kom til Norge over Storskog i fjor høst.

– Han hadde en godt dokumentert historie i Afghanistan og det fantes ikke store hull i hans forklaring. Skulle jeg gitt asyl til noen, hadde det blitt ham. Men det hjalp ikke, sier Holm Ellingsen.

– Penger betyr ikke noe

Hun forteller at noen få av de afghanske klientene med avslag, søker om økonomisk støtte gjennom returprogrammet til IOM. Det hjelper dem økonomisk den første tiden etter retur til Afghanistan. Men de yngste asylsøkerne med avslag søker ikke om pengestøtte:

– De sier at penger ikke betyr noe. De vil leve i trygghet. De forstår ikke hvordan UDI kan fortelle dem at Afghanistan er trygt. En rekke ungdommer kommer nå til å forsvinne. De vil ende med et liv på siden av samfunnet. Jeg har nettopp fortalt en 16 år gammel klient at han får bli i Norge til han blir 18 år. Frem til det må han bo i mottak. Hvordan skal du få en ungdom til å leve normalt når de blir gående på vent? Jeg tror vi skyter oss selv i foten med denne praksisen. I kjølvannet vil det komme en enorm økning av barnevernssaker, psykiatri og kriminalitet, sier advokaten.

I Tyskland bor familien med de tre små barna i et telt i en hall som fungerer som mottak. Familien har fått en tysk advokat og håper på opphold der. Familiefaren er klar over at familien kan bli returnert til Norge fordi de søkte asyl her først.

– Jeg håper norske myndigheter sier nei til å ta imot oss, slik at Tyskland kan vurdere de alvorlige problemene jeg har i mitt hjemland, sier familiefaren. Tyskland innvilger langt flere afghanske asylsøknader enn Norge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder