TOSPANN:  Legen Dag Wendelbo Sørensen (t.v.) og anestesisykepleieren Stein Foss (t.h) jobber sammen for å få tilgang til flere donororganer i Norge.
TOSPANN: Legen Dag Wendelbo Sørensen (t.v.) og anestesisykepleieren Stein Foss (t.h) jobber sammen for å få tilgang til flere donororganer i Norge. Foto: Hallgeir Vagenes VG

Utvider donorprosjekt: Vil hente lunger fra hjertedøde

INNENRIKS

I fjor døde ti mennesker mens de ventet på nye lunger. Det håper donorduoen Stein Foss og Dag W. Sørensen å gjøre noe med.

Publisert: Oppdatert: 11.04.17 07:14

Til vanlig kommer donororganer fra respiratorpasienter som ikke lengre har blodsirkulasjon til hjernen, men hvor hjertet fortsetter å slå. Kun et fåtall mennesker dør på denne måten.

I 2014 startet Oslo universitetssykehus et pilotprosjekt for å benytte organer fra pasienter som fortsatt har noe blodsirkulasjon til hjernen, men som legene har gitt opp å behandle fordi hodeskaden er så stor. I stedet hentes derfor organene ut når pasienten har påvist varig hjerte- og åndedrettsstans.

I løpet av pilotprosjektet har transplantasjonskoordinator på Rikshospitalet, Stein Foss, og donoransvarlig på Ullevål sykehus, Dag Wendelbo Sørensen, tatt ut 20 nyrer og fem levere fra til sammen elleve pasienter.

– Det har egentlig gått vel så bra som med den vanlige formen for organdonasjon, sier Foss om resultatene.

Annenhver uke dør én i organkø: Da Marcus døde, fikk Celine et nytt hjerte

– En slags gullstandard

VG skrev i januar om Øyvind Pedersen (60), som fikk en stor hjerneblødning og ble liggende i koma 2014. Ved hjelp av den nye metoden ble 60-åringen donor, noe han ikke kunne hvis legene hadde lagt til grunn at han måtte ha fullstendig tap av hjernesirkulasjon.

Foss og Wendelbo Sørensen beskriver prosjektet vellykket, både i forhold til hvordan det går med pasientene som har fått de nye organene, men også blant de pårørende til donorene.

– Vi ville lage metoden som en slags gullstandard, og tilbyr når metoden til landets sykehus, sier Wendelbo Sørensen.

Nå jobber de med å utvide prosjektet fra å gjelde nyrer, levere, hornhinner og hjerteklaffer – til også å gjelde lunger.

– Vi er optimistiske, sier Foss.

De siste fem årene har tallet på mennesker som dør mens de står på venteliste for donorlunger steget fra null til ti i 2016.

Les også: Elisabeth (27) ga bort pappas organer

Håper på flere donorer

Ved å øke tilfanget av donorer håper donorteamet både å redde flere av dem som står i kø i dag, men også at flere skal kvalifisere til transplantasjon fordi det finnes flere donorer å ta av.

Et optimistisk anslag er å øke antall lungetransplantasjoner med 10 i året – fra 34 i 2016.

Foss og Wendelbo Sørensen håper at de i løpet av 2017 skal få hentet inn de nødvendige erfaringene fra andre europeiske sykehus. Anslaget er at de i løpet av våren 2018 skal kunne gjennomføre de første lungedonasjonene i Norge ved hjelp av den nye metoden.

Ved utgangen av 2016 ventet 48 mennesker på nye lunger.

Organkø: Else (69) ventet på ny nyre i over tre år

Sammen tegner de opp en tenkt pasient som nå kan bli aktuell som lungedonor:

En mann i 30-årene, faller fra et stillas i en arbeidsulykke og får store skader i hodeskallen. Dette gir ham massiv hjerneskade, men siden kraniet er knust oppnås ikke det trykket i hjernen som ellers fører til såkalt hjernedød. Likevel er det ingenting behandlingsteamet på sykehuset kan gjøre for å redde ham. Når det er besluttet at videre behandling ikke er til pasientens beste, kommer donasjonsteamet til. Da slår pasientens behandlere av maskinene som holder ham i live.

Etter en stund vil pasienten slutte å puste og hjertet vil slutte å slå. I en fem minutters observasjonsperiode står alle og ser på pasienten. På skjermen som viser hjerterytme sees kun en flat strek. Så blir pasienten erklært død.

– Først når det er gjort, kommer donasjonsteamet på banen, sier Foss.

Mange sier nei: Andreas (26) døde i organkø

Ved hjelp av en maskin gjenoppretter de lokal blodgjennomstrømning til bukorganene, men ikke til hjernen eller hjertet. På denne måten klarer de å redde organene slik at de kan brukes til donasjon.

Lungelege Are Martin Holm ved Oslo universitetssykehus har høye forhåpninger for hva dette kan bety for hans pasienter.

– Vi håper at man kan komme i gang, slik at vi kan tilby lungetransplantasjon til langt flere enn vi gjør i dag, og slik at ventetiden blir kortere, sier han til VG.

Her kan du lese mer om