Bergensdelegatenes båtferd til Lærdal gjenskapes 200 år etter

Eidsvollsmennene reiste fra Bergen i «limousin»

BERGEN (VG) De fem Eidsvollsmennene fra Bergen la ut på ferden mot Riksforsamlingen i et av datidens mest luksuriøse fremkomstmidler.

  • Stian Eisenträger

Artikkelen er over seks år gammel

Sjøsprøyten slår inn over rekka i det vinden griper fatt i seilet og sender vengebåten «Enigheden» fremover med et kraftig rykk.

- Dette er samme type seil som vikingene brukte. Se så fint vi ligger i sjøen, sier Øyvin Konglevoll entusiastisk. Han er en av mannskapet som denne uken vil gjenta første del av reisen til de fem valgte representantene fra Bergen by til Riksforsamlingen, slik den er beskrevet i Eidsvollsmannen Fredrik Meltzers dagbok, i en kopi av den berømte båten fra 1814. VG har fått bli med på prøveseilas i Byfjorden.

Se alle bildene fra prøveferden her!

- Avreisen finner sted 25. mars klokken 11.45, presis 200 år etter at våre Eidsvollsmenn la ut på sin ferd. Ankomst til Lærdal er planlagt til 28. mars. Tre lag med til sammen rundt 35 menn og kvinner vil skifte på å ro, sier prosjektleder Vilhelm Bjerknes i Bergen Kystlag til VG.

Selv vil 68-åringen være med og ta skift som styrmann om bord i den flotte skuten. Navigasjonen vil foregå med hjelp av sjøkart på nettbrett.

- De som styrte båten i 1814 navigerte på lokalkunnskap. Det var nemlig skyssplikt, og småbønder og fiskere langs fjordene hadde plikt til å ro, og var nødt til å slippe det de hadde i hendene når fintfolk trengte transport. Dette var selvfølgelig meget upopulært. Om de som rodde i 1814 visste hva de var på med har vi ingen kilder på, men jeg vil tro det, sier Bjerknes til VG.

Hvordan feirer du/dere grunnlovsjubileet? Del dine historier og bilder her!

Den store båten, som senere fikk kallenavnet «Eidsvollsbåten», tilhørte hoffagent Herman Didrich Janson, en betydningsfull mann i Bergen rundt 1800. Slike båter ble ofte brukt av øvrighetspersoner som skattefut og biskoper. Det var en stor robåt med et oppbygd hus akter.

1814-LUKSUS: Vengebåten som transporterte delegasjonen fra Bergen på deler av reisen til Riksforsamlingen på Eidsvoll er her fotografert fra Damsgård mot Nordnes og Møhlenpris av fotograf Knud Knudsen i Bergen. Fotografiet er udatert, men er trolig tatt på 1880-tallet. Foto: KNUD KNUDSEN/BERGENS SJØFARTSMUSEUM

- Den sammenlignes med 1800-tallets kareter, altså en lukket hestevogn, både i forhold til utforming, bruk og status, for å gjøre begrepet forståelig for landkrabber. For å oversette fenomenet til dagens samfunn kan vi kanskje heller sammenligne vengebåten med limousinen, skriver førstekonservator Terje Planke ved Norsk Folkemuseum i siste utgave av Fortidsminneforeningens årbok.

MODERNE: Bergen Kystlag skal navigere etter sjøkart på nettbrett. Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

Staselig følge

- Det var en virkelig råflott båt, og sammenliknet med de andre båtene på den tiden var den flottere enn en limousin. Den ble brukt for å frakte embetsmenn, øvrighet og de rikeste bøndene, utdyper Planke overfor VG. Han har holdt på med tradisjonelle båter i over 30 år, og har tatt doktorgrad i kunnskapen rundt Sognebåten, en båttype som er beslektet med vengebåten som fikk kallenavnet Eidsvollsbåten.

På ferden nordover kysten fra Bergen og inn til Lærdal, innerst i Sognefjorden, var båten til Eidsvollsmennene bemannet med to tjenere, ti roere og en styrmann. I tillegg fulgte to robåter med delegatenes bagasje, den ene med fire og den andre med fem mann.

- Det må ha vært litt av et følge, påpeker Planke.

SEIL: Øyvin Konglevoll i ferd med å heise seil. Til venstre Frank Seyer, til høyre Inge Døskeland. Foto: STIAN EISENTRÄGER

Han mener mannestyrken bare kan forstås på én måte: De skulle frem så raskt som mulig, og alle båtene var fullt besatt. Han tror heller ikke småbåtene bare skulle frakte bagasjen.

- Jeg vil anta at en av dem dro i forveien for å klargjøre skysstasjonene for å ta imot sitt viktige følge, skriver han.

De fem valgte representantene fra Bergen var sorenskriver i Nordhordland Wilhelm Frimann Koren Christie (36), sogneprest i Nykirken Jonas Rein (54), kjøpmann og skipsreder Jens Rolfsen (58) og visekommandant på Bergenhus Peter Motzfeldt (37) og kjøpmann Fredrik Meltzer (35).

KLASSESKILLER: Det var et hav av forskjell mellom Eidsvollsmennene fra Bergen og småbøndene og fiskerne som hadde plikt til å ro for dem. Vi hører lite om dem i Fredrik Meltzers dagbok. Foto: STIAN EISENTRÄGER

BAKGRUNN: Karsten Alnæs blogger om 1814

STYRMANN: Prosjektleder Vilhelm Bjerknes under prøveturen på Byfjorden. Foto: STIAN EISENTRÄGER

Kapere og uvær

Ferden fra Bergen til Lærdal på hele 122 nautiske mil ble tilbakelagt på fire dager. Fra Lærdal reiste delegatene videre på hest og til fots på Kongeveien over Filefjell og Valdres til Christiania, før de ankom Eidsvoll 9. april - i tide til Riksforsamlingen.

Hvorfor akkurat denne ruten ble valgt er ikke kjent, men man kan spekulere i at man ville unngå faren for å bli tatt av engelske kaperskip som sto for blokaden av Norge.

- Dette var den mest behagelige og effektive måten å reise på. Reisen med denne typen båt er også ganske væruavhengig: man kan ro om det er vindstille og seile hvis det blåser. Det var et veiløst samfunn, så å dra over land er noe man helst ikke gjorde. Å dra rundt kysten med de værharde strekningene langs Jæren, Lindesnes og Lista var en risiko man trolig ikke ville ta, sier Planke til VG.

- Man kunne jo ikke risikere å ikke komme frem i tide.

SKREV DAGBOK: Frederik Meltzer (1779-1855) var forretningsmann, tilhørte selvstendighetspartiet og møtte på Riksforsamlingen 1814. Foto: NASJONALBIBLIOTEKET

Dagbok gir unikt innblikk

Ifølge Bergen Byarkiv beskrives veiene mellom Vest- og Østlandet som dårlige og besværlige i 1814. Spesielt dårlige var veiene og fjellovergangene i vårløsningen. 14 dager etter at de hadde forlatt Bergen ankom de Eidsvoll - i god tid til Riksforsamlingen.

Den yngste av Bergensdelegatene, Fredrik Meltzer, skrev dagbok gjennom store deler av sitt liv, og denne gir oss et unikt og tett innblikk i reisen.

- Dagboken hans gir et fantastisk innblikk som viser livet sett fra kahytten til de privilegerte, sier Planke til VG.

SKRIVER: Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) var jurist og sorenskriver, og møtte på Riksforamlingen 1814 som første representant for Bergen. Han fungerte som sekretær under forhandlingene på Eidsvoll. Foto: NASJONALBIBLIOTEKET

Representantene fra Bergen fikk halvannen uke på seg til lokale diskusjoner, før reisen startet den 25. mars 1814. Ferden gikk til Alverstrømmen, hvor de drakk te og deretter spiste aftens i eiendommen til fru Kahrs. Neste dag sto de opp klokken 3.30, spiste frokost og fortsatte forbi Kilstraumen og kom til Skjærjehavn. Stedet får harde karakteristikker.

Ærlige beskrivelser

«Dårlig sted. Drakk der av egen kaffe og spiste av egen niste. Kom til Sognefest kl. 5. Også her var det dårlig losji. Vi spiste av eget medbrakt, laget punsj og hadde det muntert. Om natten sov vi alle på gulvet på en flatseng av halm, med stoleseter til hodeputer og med reisekavaiene våre til overdyner. Gikk fornøyd til sengs kl. 10 og sov ganske godt.»

DELEGAT: Jonas Rein (1760-1821) var prest, ivrig tilhenger av selvstendighetspartiet og representant for Bergen på Riksforsamlingen 1814. Foto: NASJONALBIBLIOTEKET

Neste dag kommer følget til Kvamsøy, hvor «husene og bryggen på stedet er i dårlig stand». Meltzer lot imidlertid ikke dette være noen strek i regningen: «Her levde vi dog rett fornøyelig. På båten hadde vi spist middag på et løst bord som lå over knærne våre, drakk Madeira og lo hjertelig mange ganger av Motzfeldts, Christies og Reins mange borgere, kjeldermenn, anekdoter og satirer, bonmots, ordspill, calembourgs o.s.v. hvorav den ene avløste den andre.»

«Fattigdom og skitt»

Dagen etter ankommer følge Frønningen, hvor Meltzer skriver at han fikk kaffe og leste aviser fra Christiania. Utpå ettermiddagen 28. mars ankommer de Lærdalsøyri, hvor nøden slår imot følget:

MED PÅ FERDEN: Jens Rolfsen (1765-1819) norsk handelsmann og representant for Bergen på Riksforsamlingen 1814. Foto: WIKIMEDIA COMMONS

«Fattigdommen og skitten, de mange små, halvnakne barna og en mengde løse griser og hunder som fantes alle steder, overrasket oss meget, så vi ønsket bare å komme derfra hurtigst mulig.»

Neste morgen 29. mars reiser følget videre oppover dalen til hest. «God vei, godt vær og god hest» konstaterer Meltzer i dagboken sin.

BILDESPESIAL: Se Eidsvollbygningen etter restaureringen

Beskyttet fra den harde virkelighet

Planke mener det manglende fokuset på mannskapet og fremdriftsvilkårene reflekterer Eidsvollsmennenes beskyttede situasjon baki kahytten.

- Det var møtet med bygdenorge som gjorde inntrykk, og det var så absolutt en krisetid i et fattig land takket være ufreden. Behovet for å ta med seg to reiseskrivepulter og tetøy sier jo mye om hvilken kulturelt sett villmark de beveget seg igjennom, påpeker Planke.

MILITÆR: Peter Motzfeldt (1777-1854) var kaptein i hæren, ivrig tilhenger av Christian Fredrik og motstander av union med Sverige. Han møtte på Riksforsamlingen 1814 som representant for sin militære avdeling. Foto: NASJONALBIBLIOTEKET

Når ferden nå skal gjentas, vil skoleklasser og andre interesserte inviteres ombord på stoppestedene underveis for å lære om grunnlovsjubileet, den historiske reisen til delegatene fra Bergen, og de vilkår som den gang lå til grunn for en slik reise.

- Få år etter 1814 kom dampen, og da fikk Eidsvollsbåten ny betydning som paradebåt som ble brukt gjentatte ganger på 17. mai utover på 1800-tallet. At den har hatt stor betydning i Bergen ser vi på at til og med kopien har betydning i dag, og det er veldig moro, sier Planke.

Nå kan DU se Grunnloven: Vises fram for første gang på 25 år

LESERNE HAR TALT: Krigsseilerne de viktigste nordmenn siden 1814

FLERE NYHETER OM GRUNNLOVSJUBILEET

Grunnlovsjubileet 2014 - stortinget.noForside - Eidsvoll 1814

Les også

  1. Mannen i kottet på Eidsvoll: - En skrøne

    Sto det virkelig en sort slave i kottet under Riksforsamlingen på Eidsvoll?
  2. Nå kan DU se Grunnloven

    Vanligvis er Grunnloven låst trygt inne i et hvelv i Stortingsarkivet, men nå hentes den fram under skjerpede…
  3. VGs 1814-kåring vekker oppsikt i utlandet

    En av Danmarks største aviser har kastet seg over kåringen av de 100 viktigste nordmenn og omtaler den som en kilde til…
  4. 21. mars 1814: - Gi opp, prins Christian!

    I et følelsesladet brev sendt på denne dagen for 200 år siden oppfordres Christian Frederik til å gi opp forsøket…
  5. Det «hemmelige» livet i veggene på Eidsvoll

    Gjennom mørke, smale ganger skjult i veggene, balanserte tjenerne i Eidsvollsbygningen med do-bøtter og serveringsfat.
  6. Dette maleriet har 14 feil

    Oscar Wergeland skal ha bommet på en del ting da han 70 år etter Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 forsøkte…
  7. Lesernes kåring: Krigsseilerne de viktigste nordmenn siden 1814

    Etter at over 22.000 har stemt på sin favoritt blant juryens 100 viktigste nordmenn de siste 200 årene er det en…
  8. - Du flytter ikke til et land, uten at du lærer deg navnet på kongen

    Statsråd Solveig Horne vil at alle innvandrere skal bestå testen før de kan bli norske statsborgere.
  9. Grunnlovs-reform kan ende i ingenting

    Politikerne på Stortinget er langt unna enighet om hvordan Grunnloven skal moderniseres.
  10. Derfor er det ingen nordlendinger på dette bildet

    Hele Norge feirer at det er 200 år siden Grunnloven ble signert. Det faktum at Nord-Norge ikke var representert…
  11. Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

    Mens konger og fyrster gjenerobret makten i land etter land, ble den norske Grunnloven en enslig, liberal svale i Europa.
  12. KRONIKK: Wedel Jarlsberg som Quisling?

    «VG har kåret en mann som ville sulte nordmennene ihjel til historiens tredje viktigste nordmann,» skriver historikerne…
  13. Grunnlov for idioter

    Grunnloven vår er garantien for at selv idioter kan styre Norge uten at landet vårt blir ødelagt.
  14. Denne videoen ville Eidsvoll 1814-museet sensurere

    I musikkvideoen til Bare Egil Band-sangen «Nasjonen» ender det med slåsskamp i Rikssalen på Eidsvoll.
  15. Hun ble for sterk kost for eidsvollsmennene

    Nakne Venus var for drøy da eidsvollsmennene samlet seg i 1814. Når den ny-gamle Rikssalen nå åpner dørene, får alle se…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Slik feirer vi Grunnloven Norge rundt

  2. Så mye drakk Eidsvollsmennene

  3. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

  4. - Det er mannen og ikke jorda som skal tale på tinget!

  5. Hurra for 7. mai!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder