SLÅR ALARM: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mener folk flest må endre sine klimavaner.
SLÅR ALARM: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mener folk flest må endre sine klimavaner. Foto:Trond Solberg,VG

Skrekkvarsel fra FN: Klima-Tine til VG: - Nå er det alvor!

Nivået på klimagassene er høyere enn på 800.000 år

INNENRIKS

Kan bli mye varmere,  og mer ekstrem-vær i Norge

Klimaministeren: - Alle må gå, sykle og ta mer tog

FNs nye klimarapport feier all tvil om menneskeskapte klimaendringer til side. Nå haster det, og alle må ta ansvar, oppfordrer hardt pressede Tine Sundtoft.

  • Nilas Johnsen
Publisert: Oppdatert: 02.11.14 16:31

– Dette er en viktig dag. Denne rapporten slår fast at menneskeskapte utslipp er hovedårsaken til den oppvarmingen vi har sett siden 1950-tallet, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til VG.

– Nå er det alvor, det er slutt å snakke om klimaskepsis. Nå må hver og én av oss ta ansvar for det grønne skiftet og redusere våre egne klimautslipp, fortsetter hun.

Nivået på de tre klimagassene karbondioksid (CO2), metan og lystgass i atmosfæren er det høyeste på minst 800.000 år, ifølge en rapport fra FNs klimapanel, skriver NTB.

Sundtoft selv er i hardt vær, etter å ha blitt beskyldt for å gjøre en dårlig jobb i klimakampen av både samarbeidspartnerne i KrF og Venstre, og av miljøorganisasjonene.

Temperaturendring

Uten nye klimatiltak vil verden ved slutten av dette århundret kunne bli 3,7- 4,8 grader varmere enn i førindustriell tid, fastslår rapporten fra FN, som ble lansert i København søndag formiddag.

Klimaendringene er menneskeskapte og den globale oppvarmingen vil få alvorlige konsekvenser om vi ikke handler nå, skriver forfatterne bak rapporten.

– Det som kommer fram er en alvorlig beskjed. Vi må planlegge samfunnet bedre og redusere transportbehovet. I en grønnere fremtid må hver og en av oss gå mer, sykle mer og reise mer kollektivt. Og vi må bo tettere og mer klimavennlig, sier Sundtoft til VG.

Mener klima-budsjettet er godt

– Det er positivt at vi fortsatt kan nå to-graders målet. Alle land må ta ansvar., sier hun.

– Men Norge har jo ikke akkurat flagget klimakampen høyt i de siste forhandlingene, og beskyldes for å bry seg mer om olje- og gassproduksjonen?

– Norge er et oljeproduserende land som har kraftige virkemidler og gode klimatiltak, og vi innfører flere nå.

– Budsjettforslaget ble slaktet av miljøorganisasjonene?

– Aldri før er det blitt lagt ut et budsjettforslag som har så mange klimatiltak på så mange ulike områder, sier Sundtoft, som har vedgått i VG at hun fortsatt har mange uløste oppgaver.

– Du har sagt at du tror klimatiltakene i budsjettet kan bli styrket under forhandlingene med Venstre og KrF. Betyr det at du ikke er fornøyd med forslaget?

– Det jeg har sagt er at vi også i fjor la fram et godt budsjettforslag, og at vi etter forhandlingene var enige om at det var blitt enda bedre, og jeg har tro på det samme kan skje igjen.

– Og så sier du at man ikke kan tvile på menneskeskapte klimaendringer, hvordan er det da å sitte i regjering med statsråder fra Frp, som jo først helt på tampen av valgkampen vedgikk menneskeskapet klimaendringer?

– Jeg har en god opplevelse av å samarbeide med Frps statsråder om klimatiltakene.

Må handle raskt

Dersom vi skal nå togradersmålet, må vi handle raskt før muligheten forsvinner, understreket lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, under pressekonferansen søndag, melder NTB.

– For å ha en god sjanse til å holde oss under 2 grader, og til en håndterlig pris, må karbonutslippene våre minske med 40–70 prosent mellom 2010 og 2050, sier lederen for FNs klimapanel.

Les også: President i øynasjon med klimabønn: – Landet mitt forsvinner

Rapporten er ment som en overbyggende samlerapport, og tanken er at den skal fungere som et vitenskapelig kompass for verdens ledere når de samles i Paris neste høst. Der skal de meisle ut en ny klimaavtale for årene etter 2020.

Norske forskere

Et utvalg av forskere bak alle tre delrapportene har samarbeidet om den såkalte synteserapporten. Blant dem er forskningsleder ved CICERO, Jan Fuglestvedt.

– Synteserapporten gir oss et mer fullstendig veikart enn hva de enkelte arbeidsgruppene kan gi hver for seg. Ved å sette sammen funnene fra de tre arbeidsgruppene får man et langt mer fullstendig og nyttig bilde av situasjonen og utfordringene vi står ovenfor, sier Fuglestvedt.

– Det vitenskapelige grunnlaget for klimapolitikk er ytterligere styrket. Rapporten gir oversikten over mulighetene vi har til å tilpasse oss og til å redusere utslippene. Den gir et solid grunnlag for fremtidige valg, sier Fuglestvedt.

– Skrivingen av rapporten har vært en lang, grundig og åpen prosess. Etter en ti dager lang innspurt med møter døgnet rundt, har vi nå avsluttet dette spennende og viktige arbeidet, sier Fuglestvedt.

Mer ekstremvær

Ekstremvær likt det som herjet på Vestlandet tidligere denne uken, vil bli mer vanlig. Det har blitt observert en økning i ekstremvær som hetebølger, styrtregn og stormflo siden 1950, og mange av disse hendelsene er koblet til menneskeskapte klimaendringer.

Menneskelig aktiviteter som påvirker nedbørsfelt, gjør det av og til vanskelig å identifisere årsaken til flom. Imidlertid tyder nyere forskning på at økt ekstremnedbør øker risiko for flom i enkelte områder.

På grunn av klimaendringer fortsetter dessuten isbreer å smelte over nesten hele verden, noe som også påvirker vannføringen i elvene nedenfor breene.

Forskerne ser det som svært sannsynlig at ekstremnedbør vil bli mer intenst og opptre hyppigere fremover. Det vil særlig gjelde på midlere breddegrader, et område som blant annet omfatter Sør-Norge.

Her kan du lese mer om