Bondevik nekter å frigi bombe-papirer

Etter 13 år vil eksstatsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) fortsatt holde hemmelig hva som var regjeringens grunnlag for bombingen av Serbia i 1999.

Kjell Magne Bondevik står fast på hemmeligholdet, til tross for at Kristelig Folkepartis sentralstyre har sagt ja til å gi ut dokumentene til forfatter og journalist Kristian Kahrs.

Beograd-bosatte Kahrs skal skrive bok om den norske militære innsatsen for å beskytte Kosovo i 1999.

For å gjøre det, har journalisten ønsket å få innsyn i informasjonen Regjeringen hadde som grunnlag.

Anbefaler innsyn

Kahrs har bedt om innsyn i referater, notater til regjeringskonferanser og referater fra sikkerhetsutvalget i Bondevik I-regjeringen.

Kahrs har allerede fått en skriftlig anbefaling fra Kristelig Folkepartis sentralstyre om at informasjonen - hvis den ikke er gradert av sikkerhetshensyn - bør gjøres tilgjengelig.

Bondevik, som i dag er leder for Oslo fredssenter, står uansett på sitt.

- Regjeringsnotater er per definisjon ikke offentlige. De frigis bare unntaksvis, og jeg ser ingen grunn god nok til å gjøre det i dette tilfelle, sier Bondevik til VG.

Han understreker at han mener beslutningsgrunnlaget var godt nok den gang, og valget om å gå til militære angrep fortsatt var det rette.

- Ja, jeg mener Regjeringen hadde godt grunnlag for våre beslutninger, som det for øvrig var bred tverrpolitisk tilslutning til, sier Bondevik.

Kristian Kahrs var presseoffiser for de norske styrkene i Kosovo da krigen pågikk.

Siden har han blitt boende i Serbias hovedstad Beograd, der han har fått et annet syn på krigen.

Savner ærlighet

- Vi hadde ikke noen nasjonale interesser å forsvare med å gå til krig mot Jugoslavia, kanskje bortsett fra at vi kunne risikere at USA ikke hjalp oss hvis det skulle oppstå en krisesituasjon i Nord-Norge. Det er denne ærligheten jeg savner fra medlemmer av Bondevik-regjeringen, skriver Kahrs i et e-post til VG.

- Hva vil regjeringsdokumentene kunne forklare, som vi ikke vet fra før?

- Minimalt. Jeg tror ikke disse dokumentene vil bekrefte mye annet enn at vi gikk til krig mot Jugoslavia for å være gode allierte av USA, sier Kahrs.