Den store dialekt-flukten: Barn og unge dropper dialekt

Seljord-ungdom snakker Oslo-mål - fordi de andre gjør det

INNENRIKS

Lite vi kan gjøre med utviklingen, mener dialektforsker

SELJORD (VG) På skoler i typiske dialekt-distrikter er det nå over halvparten av elevene som dropper dialekt. Julie (14) og Emil (15) i Seljord snakker Oslo-mål med venner.

Publisert:

– De fleste unge her snakker bokmål. Derfor gjør jeg det også. Jeg snakket dialekt til jeg var fire år. Da slo jeg om, sier Julie Velta til VG.

De fleste i klassen hennes snakker bokmål eller tilnærmet Oslo-mål, og det er ikke noe spesielt i Seljord i Vest-Telemark. I en kartlegging på Seljord barneskole, viste det seg at kun én av ti elever snakket dialekt. De andre snakket bokmål eller «knotet».

Også i andre deler av Telemark samt i distrikter som Hallingdal, Numedal, Valdres og Østerdalen er mange unge i ferd med å gi slipp på dialekten sin, akkurat som på ungdomsskolen i Seljord.

Mjåkk og pæning

Julie kan fortsatt snakke Seljord-dialekt. Men hun sier ikke mjåkk (melk) og pæning (penger) som klassekompis Tor Bjålid (14) gjør. Bondesønnen fra Flatdal er stolt av at han holder på dialekten.

– Me he de' støsste ammekyfjose i Telemark, å eg skø nøkk ivita, sier Tor på sin dialekt.

Han er med andre ord innstilt på å overta familiegården. På fritiden driver han med motorsport og kjører «snoskuter».

Del ditt eget favorittord fra din dialekt her

Tar lett etter andre

Han liker ikke at så mange unge i bygda ikke lenger bruker dialektord som «ikønn» (ekorn), «rør» (snakker), «dynne» (døren), «høffe» (hvorfor) og «tisse» (synes).

– Hvis jeg må velge så holder jeg heller hardt på dialekten enn at folk ikke forstår meg, sier Tor.

Han skiller seg ut med dialekten sin. Praten mellom de andre ungdommene på skolen kunne like gjerne vært fra Østre Bærum som fra en liten kommune i Vest-Telemark.

– Hva synes dere om at så mange barn og unge dropper dialekt?

– Det er jo dumt. Men vi tar så lett etter andre. Når jeg er sammen med familien min fra Seljord, så snakker jeg dialekt. Når jeg er med andre, så slår jeg over til bokmål. Det er vel fordi det skal være lettere å forstå meg, sier Julie.

Begynte tidlig med bokmål

Både hun og Emil Furuvald Espina (15) har snakket bokmål eller bymål, som flere i Seljord sier, siden de var små.

– Jeg prater bokmål uansett hvor jeg er, sier Emil til VG.

Språkforsker-veteran og tidligere professor ved Universitetet i Oslo, Arne Torp tror det er vanskelig å snu dialekt-flukten blant de unge.

– Det er lite å gjøre med det. Vi lever i et samfunn der mange flytter ofte. Det er nok en viktig årsak. Men noen av oss synes det er trist at dialekter vannes ut og forsvinner. Det ser ut til å være størst fare for dette i områder østafjells og som har den samme melodien i språket som det er i oslomål, eller det som mange rett og slett kaller bymål, sier Torp til VG.

Tilbake i Seljord møter VG Marita Aarhus Olsen (14) og Kaja Kasin Aase (14) som tilhører kategorien «knotere». De blander inn bokmål i dialekten sin. Julie Velta mener de to overdriver sin dialektbruk bare fordi VG er på besøk på ungdomsskolen i Seljord. Selv sier de at de tilpasser språket etter hvem de snakker med.

Les også:Harald ville ikke være knote-konge

Knoter en del

– Det blir en del knoting, ja, sier de.

– Det er veldig mye knoting her, bekrefter Emil Furuvald Espina.

Han er fra Flatdal, samme lille bygda i Seljord som dialektbruker Tor Bjålid. Men han snakker konsekvent bokmål blant venner. Selv om vennene er fra samme sted og forstår alle dialektordene.

På en liten dialekttest som VG arrangerer på skolen, blir ungdommene bedt om å si frasen – "jeg synes ekorn er søte". Seks av syv bruker bokmål eller «knoter». Den eneste som snakker ren dialekt, er Tor. Han sier:

– Æg tisser ikønn é snåle.

Les også:Måtte fjerne dialekt for å snakke på TV

Her kan du lese mer om